Teamledelse i kommunale helse- og omsorgstjenester er viktig for å planlegge arbeidet, endre planer, sette mål for tjenesten og lederen må forsikre seg at alle jobber mot samme mål.
(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
Teamarbeid er viktig i hverdagen, ikke bare i traumemottak og ved katastrofer
DEBATT: Kunne godt teamarbeid bidratt til at NRK sin brennpunktserie «omsorg bak lukkede dører» ikke hadde vært mulig å lage? Jeg tror det.
Kommunale helse- og
omsorgstjenester er sårbare. De er preget av stor arbeidsbelastning, manglede
kompetanse og har behov for bedre strukturer og lederstøtte. Samtidig er det utfordrende å skape
sammenheng i helse- og omsorgstjenestene, blant annet mangler det gode
strukturer og planlegging av utskrivning, formidling av informasjon mellom
samarbeidspartnere og bruk av sjekklister.
Høyt
arbeidspress, multiprofesjonelle team og kompleks ansvarsfordeling mellom
spesialist- og kommunale tjenester krever teamarbeidskompetanse for å ivareta
pasientsikkerhet og unngå uønskede hendelser. Å bruke strukturert kommunikasjon
i overganger mellom team som tar over ansvar for pasienten og utstrakt bruk av
bekreftende kommunikasjon for å unngå misforståelser kan læres og må trenes på.
Det er grundig dokumentert at - teamtrening og teamarbeid av høy kvalitet har en positiv påvirkning på pasientsikkerheten.
Tore Karlsen, førsteamanuensis ved NTNU
Kommunikasjons-og ledelsesferdigheter er limet i godt teamarbeid. I følge rapporten
fra helsepersonellkommisjonen «Tid for handling» er det en utfordring,
og svært viktig for å løse samfunnsoppdraget til helse og omsorgstjenesten, at lederne
har kunnskap og kompetanse til å sette
sammen team bestående av personell med komplementære ferdigheter og til å
organisere arbeidsprosessene teamene skal ivareta.
Det
er grundig dokumentert at - teamtrening og teamarbeid av høy kvalitet har en positiv påvirkning på
pasientsikkerheten.
Nasjonal helse og sykehusplan
2020-2023 slår fast at kompetanse i å jobbe i team kommer ikke av seg
selv, men må læres. Det må inn i helsefaglige utdanninger og fortsette gjennom
arbeid og trening i yrkeslivet.
En
av metodene er Teamstepps. Dette er strategier
og verktøy for bedre teamarbeid og pasientsikkerhet. Dette er et kunnskapsbasert
teamtreningsprogram som legger vekt på fire ferdigheter som kan læres og trenes
på for å jobbe mer effektivt og sikkert i pleie og behandling i alle deler av
helsetjenesten.
I tillegg vektlegges teamstrukturen som viktig. Teamstruktur
handler om at teammedlemmene må ha riktig kompetanse og tilstrekkelig antall
for å løse oppgavene de står ovenfor.
Teamstepps teamtreningsprogrammet har som mål å skape en kultur i helsefaglige team til å jobbe
sammen mot felles mål for at tjenesten skal være både sikker og effektiv. Dette
gjøres gjennom å trene på ferdighetene kommunikasjon, ledelse,
situasjonsovervåking og gjensidig støtte i teamet.
Teamledelse
er viktig for å planlegge arbeidet, endre planer, sette mål for tjenesten og
lederen må forsikre seg at alle jobber mot samme mål.
Situasjonsovervåking
er en teamferdighet som handler om å følge med på pasienten, omgivelsen,
teamdeltagerne og progresjon mot ønsket mål.
Når
teamdeltagerne tar et ansvar for situasjonsovervåking skapes en
felles forståelse i teamet for hva som er problemet og hvordan det bør løses. Pasienten og pårørende er viktige deltager i
teamet og må også involveres med deres forståelse av både helseproblemet og
hvordan det bør løses.
På
et instruktørkurs i Teamstepps i januar deltok helsepersonell fra sykehus,
sykehjem, utdannings- og rehabiliteringsinstitusjoner som ønsket å jobbe med teamarbeidet
på sin arbeidsplass og til studenter.
En
av deltagerne uttalte: «Mange sier de jobber i team, men der de egentlig bare
arbeider ved siden av hverandre. Slik har jeg opplevd at vi gjør ved vår
avdeling».
Gjensidig
støtte er teamferdigheten som handler om å gi hverandre tilbakemeldinger, råd
og veiledning, ta imot hjelp og tilby hjelp, samt løse faglige og personlig
uenighet og konflikter i team. Men dette
fungerer ikke uten at den enkelte opplever psykologisk trygghet.
Psykologisk trygghet handler om å be
om hjelp, kunne uttrykke usikkerhet og gi hverandre kritiske tilbakemeldinger
uten å være redd for straff eller sanksjoner
En
annen kursdeltager, Birte Lamo Kristensen, virksomhetsleder ved Slåtthaug
sykehjem i Stavanger har nylig omorganisert sin virksomhet. Der jobber
sykepleierne i egen turnus og team av helsefagarbeidere ledes av dem selv og
har ansvar for daglig drift.
Hun sier: «Jeg har tro på Teamstepps som et egnet
verktøy som kan bedre kommunikasjon hos de ansatte, mellom ledere og ansatte og
at teamledere styrkes i sin lederfunksjon»
Institutt
for helsevitenskap ved NTNU i Gjøvik har solid kompetanse i teamarbeid og
pasientsikkerhet. Flere doktorgradsprosjekt har brukt Teamstepps programmet i utdanning, sykehusavdeling og prehospitale tjenester.
Teamstepps har i løpet av de siste 10-15 årene blitt oversatt og brukes i land over hele
verden. Vi mener teamarbeid må vektlegges som en viktig kompetanse å trene på i
hverdagen, gjennom å innlemme teamtrening i alle helsefaglige utdanninger og i
alle ledd av helse og omsorgstjenesten.
(Innlegget er
tidligere publisert i Dagens Medisin)
LES OGSÅ:
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på dette debattinnlegget. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?