Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Helsedirektoratet er nå i full gang med å revidere de norske kostrådene. Underlaget til kostrådene er i stor grad basert på et nordisk prosjekt, NNR2023. I den er det konkludert at sammenliknet med tidligere, er anbefalingen for noen næringsstoffer økt betydelig, enkelte faktisk med over 20 prosent. Flere av de næringsstoffene er kjøtt en viktig kilde til i norsk kosthold.

Da de nordiske næringsstoffanbefalinger (NNR2023) ble presentert i fjor, var det flere som reagerte på maksanbefalingene på animalske matvarer. De siste ukene har imidlertid NNR justert noen av rådene sine. 

I Aftenposten 5. februar kunne vi lese at det ikke lenger er en mengdeanbefaling om inntil ett egg per dag, og nylig presiserte medlemmer av NNR-komiteen at rådet om 350-500 ml magre meieriprodukter om dagen ikke er en øvre grense.

• Les også: Kostholdsrådene: Grunnlaget for å anbefale 350g rødt kjøtt er usikkert
• Les også: Feil på feil om rødt kjøtt
• Les også: Matprat misforstår nye anbefalinger for rødt kjøtt

Dette kan tolkes som at NNR også ser at absolutte mengdeanbefalinger ikke er så lett å bestemme, og at det er viktig å ha romsligere råd. Nylig uttalte også leder av NNR-komiteen Rune Blomhoff, at de kvantitative rådene må tolkes med forsiktighet og at de ikke er bestemt med samme type presise beregninger som næringsstoffanbefalingene.

Nå som rådet for både egg og meieriprodukter er endret, er det vanskelig å forstå hvordan NNR har vurdert at rådet for rødt kjøtt fortsatt har en absolutt maksanbefaling på 350 gram i uka.

Økning i anbefalinger for næringsstoffer som kjøtt er en viktig kilde til næring

Næringsverdien til kjøtt inkluderer blant annet et bidrag på mer enn 20 prosent av en rekke næringsstoffer i kostholdet, som protein av høy kvalitet, vitamin B12, jern og B6. For flere av de viktige næringsstoffene som kjøtt bidrar med, har nå NNR økt anbefalingene med mer enn 20 prosent sammenliknet med tidligere.

Norske kostholdsundersøkelser viser at enkelte grupper ikke får i seg tilstrekkelig av alle næringsstoffer.

Jern er et godt eksempel. I følge NNR-rapporten er jernmangel vanlig blant flere grupper i Norden. Omtrent 20 prosent av jernet i det norske kostholdet kommer fra kjøtt. Innholdet av jern i grove kornprodukter, grønne grønnsaker eller belgfrukter, som NNR anbefaler oss å spise mer av, er generelt lavere, og i en form som ikke så godt kan utnyttes av kroppen.

les også

Rødt kjøtt hører hjemme i et sunt kosthold

Vi må spise betydelig mer for samme mengde jern. For unge jenter i 11-14-årsalderen har NNR økt anbefalingen for jern. Dette er en gruppe som i stor grad ikke dekker sine behov i dag, og ved en anbefalt reduksjon i inntaket av rødt kjøtt er det stor sannsynlighet for at enda flere ikke får i seg et tilstrekkelig inntak av jern.

Kostrådene må være romslige nok

Helsedirektoratet skal presentere nye kostråd i august. I utarbeidelsen av de nye rådende utgjør NNR det faglige grunnlaget. Ifølge Helsedirektoratet passer dagens kostråd for de fleste: voksne, barn, unge, gravide, ammende og eldre. Vi antar at det også vil gjelde for fremtidige kostråd. Det er derfor viktig at Helsedirektoratet legger vekt på at rådene blir romslige nok til dekke næringsbehovene for de aller fleste i befolkningen. Da er ikke absolutte grenser løsningen. 

• Les respons fra lege Tanja Kolchenko her: Erstatt kjøtt med poteter – og få næring på en sunn måte

Les også:

Internasjonal idrettsledelse er sårbar for korrupsjon. Hva kan gjøres?

Når roboter blir flinkere og klokere enn mennesker, hva da med etikken?