Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Nordmenns appetitt på kjøtt har fått mye oppmerksomhet i kostholdsdebatten de senere årene. Da de nye nordiske kostrådene, som anbefalte en reduksjon fra (maks) 500 til 350 gram rødt kjøtt hver uke var ute på høring våren 2023, ble det særlig høy temperatur i debatten. 

Daværende landbruks- og matminister Sandra Borch skapte overskrifter da hun i sakens anledning uttalte: «Middag uten kjøtt? Da er det ikke middag. For det må alltid være kjøtt eller fisk». 

Hva er så oppfatningen blant folk flest? Hvor villige er folk til å redusere kjøttinntaket sitt? Og hvordan er nordmenns appetitt på kjøtt sammenlignet med andre land?

Ordentlig middag

I en intervjustudie på midten av 2000-tallet om middagsvaner i norske barnefamilier, dreide et av spørsmålene seg nettopp om hva informantene oppfattet som en ordentlig middag. Svarene var over variasjoner av typen: 

«Varm mat. Måltidet bør bestå av kjøtt eller fisk, og poteter, ris eller pasta, samt grønnsaker». 

Idealet var et mest mulig hjemmelaget og råvarebasert måltid, men i hverdagen befant middagen seg gjerne et sted midt imellom. Det ble trikset og mikset med poser, glass og bokser, tilsatt egne råvarer for å gi rettene et mer personlig og hjemmelaget preg. Kjøttdeig/karbonadedeig, kylling og laks var blant de mest brukte ingrediensene. Om lag halvparten spiste kjøtt eller kjøttvarer som hovedingrediens til middag tre dager i uken eller oftere.

Kjøtt – nødvendig for å anse middagen som komplett?

I 2018 ble det utført en spørreundersøkelse som hadde til hensikt å kartlegge forbrukernes villighet til kjøttreduksjon. Over halvparten (55 prosent) mente en middag trengte kjøtt eller fisk for å være velsmakende og mettende. Halvparten sa det samme om komplett og næringsrik. 

Noen færre (39 prosent) mente dette trengtes for å oppfatte middagen som sunn. Åtte av ti svarte at de var meget eller ganske glad i kjøtt og kjøttmat.

Kjøttfrie mandager og fleksitariansk spisemønster

Det var på midten av 2010-tallet at temaet kjøttreduksjon virkelig skjøt fart, som eksempel kan nevnes at ordet fleksitarianer lå på Språkrådets ti-på-topp-liste over årets nyord i 2016. En fleksitarianer vil si en person som i hovedsak har et plantebasert kosthold, men som likevel inkluderer noe fisk, kjøtt, egg og melk.

Det var også på denne tiden vi ble kjent med et begrep som kjøttfri mandag. Dette er en global kampanje som strekker seg tilbake til første verdenskrig. Den gang anbefalte matmyndighetene i USA familier å redusere forbruket på grunn av mangel på kjøtt. Idéen ble gjenopplivet på begynnelsen av 2000-tallet, men da som en helse- og miljøkampanje.

les også

Nordmenn spiser mye mer frukt og grønt enn i 1950

Det skapte mye debatt da EAT-Lancet kommisjonen med Gunhild Stordalen i spissen, i 2019 publiserte en rapport hvor det ble anbefalt å spise om lag 14 gram rødt kjøtt og 29 gram hvitt kjøtt daglig. Et nokså revolusjonerende forslag – all den tid nordmenn på den tiden spiste om lag 146 gram kjøtt per dag, hvorav rødt kjøtt utgjorde 113 gram.

Hvem vil være et svin?

Ja, hvem vil være et svin stod det på forsiden av A-magasinets første nummer i 2019. Artikkelen ble innledet slik: «Hæ?! Spiser du fortsatt kjøtt?»

Ja, da var du i så fall nokså harry – den bevisste og ansvarlige forbruker hadde nemlig forstått at grønt var årets matfarge.

Av spørreundersøkelser kom det imidlertid frem at de aller fleste (89 prosent) beskrev seg selv som altetende – spiser både kjøtt og fisk. Syv prosent beskrev seg selv som fleksitarianer – spiser bare sporadisk kjøtt. 

Andelen pescetarianere (spiser ikke kjøtt, men fisk) var 2 prosent. Like mange beskrev seg selv som vegetarianer (spiser ikke kjøtt eller fisk) eller veganer (spiser ikke animalske produkter, heller ikke melk, egg).

Interesse for vegetarisk spisemønster

I årene fra 2010 til 2019 økte interessen for vegetarmat fra 12 prosent til 22 prosent, men begynte da å stagnere. To av ti rapporterer nå at de er meget eller ganske interessert i denne type mat. 

Kvinner er langt mer interessert i vegetarmat enn menn. Ungdom og unge voksne er mest interessert. Samtidig spiser de yngre mer kjøtt enn de eldre, særlig gjelder dette storfekjøtt og kylling/kalkun.

Insekter og alger som ny mat

Hvor villige eller uvillige er da forbrukerne til å forsøke det som gjerne omtales som «ny mat», f.eks. insekter, alger, lab-kjøtt, GMO? Tall fra IPSOS Norske Spisefakta (2022) viste at om lag halvparten kunne være villige til å forsøke alger. Tre av ti sa det samme om insekter. To av ti var villige til å forsøke kjøtt dyrket kunstig i laboratorium eller genetisk modifisert mat (GMO). Det var ingen økende villighet fra de foregående årene.

Hvor mye kjøtt og hva spiser vi?

Fra år 2000 og frem til i dag har forbruket vårt av kjøtt økt med 9 kilo per person per år (fra 49,9 til 52,9 kg). Særlig har det vært økende appetitt på kylling og kalkun. Her har forbruket økt fra 6,4 til 15,7 kg. 

Forbruket av svinekjøtt har økt fra 18,6 kg til 20,2 kg per person. Samtidig har det vært en nedgang i forbruket av storfekjøtt, fra 14,9 til 13,9 kg. Forbruket av saue- og geitekjøtt er redusert fra 3,9 til 2,0 kg. Av viltkjøtt spises det om lag 1 kg.

Nordmenns kjøttforbruk – lavest i Norden

Sett i verdens målestokk er nordmenns kjøttforbruk overraskende lavt. Øverst på en liste over kjøttforbruk i 192 land finner vi USA, Australia, Argentina og Brasil. Her er forbruket nesten tre ganger så høyt som i Norge. 

Blant andre land med langt høyere kjøttforbruk enn Norge, kan også nevnes Spania, Frankrike, Tyskland, Storbritannia, Sør-Afrika, Mongolia og Kina. Blant landene med lavest kjøttforbruk er flere afrikanske land og India. Av landene i Norden har Norge det laveste kjøttforbruk. Det gjelder også rødt kjøtt.

Lite realistiske kostråd

Gjennomgang av statistikk og forbrukerpreferanser tyder på at det er lite realistisk å nå de nye nordiske kostrådenes mål om (maks) 350 gram rødt kjøtt og 175 gram hvitt kjøtt i uka. Dagens kjøttinntak ligger på 655 gram av rødt kjøtt (storfe og svin), samt 301 gram hvitt kjøtt (kylling/kalkun).

Kilder:

• Animalia (2023) Kjøttets tilstand. Status i norsk kjøtt- og eggproduksjon. Oslo: Animalia AS
• Bugge, Annechen (2006). Å spise middag. En matsosiologisk analyse. Trondheim: Tapir forlag
• Bugge, Annechen & Frode Alfnes (2018). Kjøttfrie spisevaner. Hva tenker forbrukerne? SIFO-rapport nr. 14-2018. Oslo: Forbruksforskningsinstituttet SIFO – OsloMet - storbyuniversitetet
• Bugge, Annechen (2019) Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere. Mat og spisevaner i Norge fra 1500-tallet til vår tid. Oslo: Cappelen Damm Akademisk Forlag.
• Bugge, Annechen & Alexander Shjøll (2021). Miljø- og dyrevelferdsspørsmål knyttet til produksjon og forbruk av fisk og kjøtt – hva er forbrukernes betraktninger og betenkeligheter. SIFO-rapport nr. 6-2021. Oslo: Forbruksforskningsinstituttet SIFO – OsloMet - storbyuniversitetet
• Millstone, Erik & Tim Lang. (2013) The Atlas of Food. Who eats what, where, and why. Berkeley: California University Press

Visste du at jord kan sammenliknes med ditt eget tarmsystem?

KRONIKK: Det en sunn tarm er for deg, er like viktig som sunn jord for plantene . Kunnskap fra forskning på kvalitet i matjorda, kan gi os bedre helse på kjøpet