I et intervju i Apollon 2/2022 uttaler Ole Kristian Fauchald at norsk skogbruk er mindre regulert enn noen annen næring, at lovverket er svakt og gir få muligheter for berørte interesser til å påvirke skogbrukstiltak. Og videre at det meste av miljøhensyn i skogbruket er overlatt til en privat sertifiseringsordning som myndighetene og miljøorganisasjoner har begrenset innflytelse på.

En slik situasjon er betenkelig av flere grunner. Det innebærer at myndighetene har mangelfull kontroll med skogbrukets miljøpåvirkning, og det innebærer begrenset politisk og demokratisk engasjement. Problemet er akutt fordi skogbruket har betydelig negativ innvirkning på artsmangfold, økosystemer og landskap, og skogens evne til å binde karbon.

Motmæle fra Norges skogeierforbund

I et innlegg på Forskning.no 24. september tok direktør i Norges skogeierforbund Per Skorge kraftig til motmæle. Han hevdet at den økologiske tilstanden i norsk skog er god. Sammenligning med andre tiltak, særlig nedbygging av natur, er urimelige fordi skogbruket ikke påfører naturen skade. Skorge framholdt at sertifisering er vanlig på mange områder, og at det ikke er noe problem at miljøhensyn i skogbruket er overlatt til private.

Skorge unnlot å berøre det sentrale spørsmålet om manglende kontroll og påvirkningsmuligheter. Skogbruket høster naturressurser på enorme arealer og har bidratt til drastiske endringer i norsk natur. En slik situasjon er uholdbar og viser klart behov for reform av norsk skoglovgivning.

Hva vet vi om virkningene av skogbruk?

Det ser ikke fullt så bra ut i skogen som Skorge hevder. Artsdatabanken konstaterer at halvparten av truede arter finnes i skog, og at nesten alle disse artene (85 prosent) er truet av skogbruk. Bare en tredel av skogen har ikke vært flatehogd eller utsatt for andre inngripende skogbrukstiltak, og stadig mindre skog er uberørt av slike tiltak.

Nyere forskning viser at økt uttak av tømmer, og flatehogst spesielt, gir økte utslipp av CO₂ og bidrar til global oppvarming i mange tiår framover. Grøfting, gjødsling og markberedning (oppgraving av skogbunnen) foregår i betydelig omfang og skader arter og økosystemer, og gir i en del tilfelle utslipp av karbon til atmosfæren og utslipp av næringsstoffer og tungmetaller til vann, samt endrer artssammensetningen i skogen.

Det store omfanget av flatehogst, samt favorisering av gran og furu, har endret skoglandskapet på måter som er negative for landskapsopplevelse og trolig for befolkingens livskvalitet. Derfor er det behov for konsekvensutredninger av større skogbrukstiltak, innføring av klare plikter og rettigheter i lovverket og en generell styrking av myndighetskontroll.

Naturens «NAV-skandale»

Det er ikke slik at det kun er nedbygging, asfaltering og industri som krever konsekvensutredning. Lovgivningen krever at tiltak som har «vesentlige» miljøvirkninger skal konsekvensutredes, og dette gjelder på tvers av alle næringer, også de som høster naturressurser.

Problemet er at verken myndigheter med ansvar for slike næringer eller næringsaktørene fullt ut har tatt inn over seg disse pliktene. Vi har ganske lenge vært vitner til naturens «NAV-skandale», en manglende kollektiv forståelse for hvilken betydning EØS-avtalen har for naturbasert næringsliv i Norge.

Hvem har ansvaret?

Det er et tankekors at miljøhensyn i skogbruket, i den grad staten engasjerer seg i dette, er landbruksmyndighetenes ansvarsområde. Miljømyndighetene har få virkemidler. En revisjon av lovgivningen bør derfor også handle om fordelingen av ansvar mellom landbruks- og miljømyndighetene.

Det er behov for utredning av hvordan lovgivningen kan oppgradere hensynet til naturverdiene samtidig som næringens lønnsomhet og samfunnsmessige funksjoner videreutvikles.

Et forvaltningssystem som er ganske ugjennomtrengelig for allmennheten – noe som utgjør et demokratisk problem – bør gjøres mer åpent og sikre reell medvirkning.

Skogbruket sett utenfra

Skorge hevder at skogbruksplaner og annen informasjon om skogbruket er lett tilgjengelige. Dette er en sannhet med store modifikasjoner. For det første har de åpne nettløsningene en høy brukerterskel, for det andre gir de bare delvis relevant informasjon, og for det tredje omfatter de ikke hogstplaner.

Slike planer for framtidig hogst er tvert imot vanskelige å få tilgang til. Selv der en interessert samfunnsborger har funnet ut hvem som eier skogen og hvem som skal utføre hogsten, har det vist seg vanskelig å få tilgang til hogstplanene. Dette til tross for at de er miljøinformasjon som skal være allment tilgjengelig under gjeldende lov.

Det er ikke vanlig at privat sertifisering erstatter myndighetsregulering, slik situasjonen er for Norsk PEFC skogstandard, der ni av ti styremedlemmer representerer skognæringen. Dette er et uttrykk for at staten i stor grad har overlatt en hel næring til seg selv. Det er prinsipielt problematisk, og har hatt betydelige negative konsekvenser for økosystemer, artsmangfold og landskap.

LES OGSÅ:

«Når hogstmaskinene kommer, blir ikke bare den synlige skogen dramatisk forandret, men også en hel underjordisk verden.»

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap