Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I 2024 kom det et nytt bygningsdirektiv for bruk av solceller i EU, Energy Performance of Buildings Directive, «EPBD», med krav om solceller på bygg.

Her settes nye næringsbygg og offentlige bygg først, så eksisterende næringsbygg og offentlige bygg, hvor de største blir prioritert. Deretter står boligbygg og parkeringsanlegg i nærheten av boligbygg for tur. Slik skal egnede solenergianlegg gradvis fases inn fram mot 2030.

Det er for tidlig å si om bygningsdirektivet blir innført i Norge, men det vil uansett være fornuftig å satse på å integrere solceller i norske bygninger. Skal vi nå Norges nye mål om åtte terawattimer (TWh) solkraft innen 2030 kan det bli helt avgjørende for at vi skal lykkes.

Omtrent like mye strømproduksjon i Sør-Norge som i Tyskland

Nei, det er ikke like mye sol i Norge som på sørligere breddegrader, men forskjellen er ikke så stor som man skulle tro. Når solcellepanelene er optimalt plassert er det omtrent samme potensial for strømproduksjon på Øst- og Sørlandet som midt i Tyskland, som i dag får omkring 12 prosent av all sin strøm fra solceller.

Det er beregnet at solceller på bygninger i Norge kan skape så mye som 66 TWh, tilsvarende cirka halvparten av det vi i dag får fra vannkraft.

Dette helt uten å bruke ekstra areal utover bygningene, og dermed uten å ødelegge natur.

Verdens billigste strømkilde bygges ikke ut i Norge

I DNV sin nye rapport om kraftproduksjon i Norge fram til 2050, poengteres det at strøm fra solceller i dag er billigst av alle strømkilder i verden. Samtidig er de pessimistiske når det gjelder betydningen av solceller for norsk kraftproduksjon, fordi utbyggingstempoet er for lavt. I dag genereres kun omkring 0,6 TWh i året i Norge. Dette tilsvarer det man hadde i Tyskland for rundt 20 år siden.

Spørsmålet blir da om norske politikere vil satse liker mye som resten av Europa.

Å montere solceller i både nye og eksisterende bygninger vil være den mest skånsomme måten å øke Norges kraftproduksjon på. Sammen med løsninger for å lagre strøm og dele på strømmen, vil flere kunne benytte seg av strøm fra solceller.

Det meste av teknologien er her, så det er bare å sette i gang, men for å få til det må politikere, offentlige og private interessenter, investorer, arkitekter, ingeniører og mannen i gata få økt kunnskap om integrering av solceller i bygninger.

Integrerte solceller gir mer strøm i Norge

Man kan fortsatt montere solceller på et tak ved å benytte et festesystem, men nå finnes det også bygningsintegrerte løsninger hvor takpanel, fasadeplater og vinduer har solceller.

Fordi sola står relativt lavt på himmelen i Norge kan cellene plasseres på vertikale flater orientert mot sør, øst og vest med god effekt.

En stor fordel med vertikale solceller på veggene er at de ikke blir dekket av snø om vinteren. Forskning viser at solceller på vegg med optimal orientering ofte har større produksjon enn de på taket.

Ikke er det spesielt dyrt heller. Disse løsningene begynner å bli ganske rimelige. 

Ifølge beregninger gjort av Multiconsult vil strømmen fra solcellene koste ca. 0,82 kr/kWh for en enebolig i Kristiansand og cirka 0,5 kr/kWh for et stort næringsbygg. For en enebolig i Bodø vil prisen ligge på 1,2 kr/kWh, fordi det er mindre solskinn der. Prisen på solstrømmen vil gå ned i årene som kommer fordi komponentene i anlegget vil bli billigere.

Rett til lys er viktig for solceller

Om vi skal ta i bruk bygningsintegrerte solceller er det viktig at arkitektene begynner å tenke på solceller som et opplagt alternativ til andre fasadekledningsmaterialer. Derfor undervises dagens arkitektstudenter også i design av bygninger med tanke på integrering av solceller.

Det skal sies at bygningsintegrering av solceller ikke bare er enkelt. I tillegg til en del opplagte faktorer som orientering mot sola er det viktig å unngå at andre bygningsdeler skygger for solcellene. Det kan blant annet være problematisk med balkonger, takutstikk, takoppbygg og piper.

Vi trenger også å regulere retten på tilgang til naturlig lys. Kanskje den britiske «Right to light» kan brukes som eksempel. Her har eksisterende bygninger lovfestet rett til å få opprettholde tilstrekkelig belysning.

Selv om dette altså ikke er rett fram, så er det fullt mulig å få til. Dette rulles nå ut i Europa, og noe Norge må satse på.

Statistikk fra NVE viser at det er blitt installert mindre sol i 2024 enn de to foregående årene. Forhåpentlig kan bygningsintegrerte solceller bidra til å snu denne utviklingen. Tar politikerne utfordringen?

Aktuelt fra forskersonen:

debatt | forskere fra nofima

Ikke all prosessering av mat er negativ

kronikk | brunborg og honkanen

Sjømat: Denne setningen bør du aldri si til unge