Avl på hunder: Et bærekraftig og godt avlsarbeid omhandler populasjonen og ikke enkelthunder, skriver innleggsforfatterne.(Foto: Shutterstock / NTB)
Svar til Karianne Nygaard: Dette er kriteriene for en bærekraftig hundeavl
DEBATT: Dersom hundeavlen hadde benyttet systemer for beregninger av avslsverdi, slik som vi gjør i husdyravlen for øvrig, ville spørsmålet om helseproblemer på avkom vært løst av seg selv.
OddVangenProfessor emeritus i husdyravl og genetikk , NMBU
Janne KarinBrodinKommunikasjonsrådgiver, NMBU
Publisert
Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
Karianne Nygaard har spørsmål til oss under overskriften
«Kriterier for avl gir noen få oppdrettere nærmest monopol på valpesalg» som tilsvar til vårt innlegg «Forby avl på
engelsk bulldog» av 22.mars 2024
Selv om
spørsmålene til oss er på siden av hva vår kronikk handler om, inneholder den
viktige spørsmål vi ønsker å besvare.
Bærekraftig
avl er avhengig av en balanse mellom seleksjon og innavlsøkning
En
bærekraftig hundeavl er avhengig av en stor nok effektiv populasjonsstørrelse. Innavlsutviklingen
er så avhengig av hvor sterkt vi selekterer innen rasen, hvilken
paringsstruktur vi praktiserer (hvor mange hanhunder per tispe, hvor mange kull
per hanhund etc.) og hvordan vi balanserer denne seleksjonen opp mot
innavlsøkning i rasen.
«Førstemann til mølla»-prinsippet om bruk av helbrødre i avl kan synes urettferdig, men er samtidig en praktisk løsning for å hindre mye bruk av hannhunder i nær slekt
Selv om
elghundrasene ikke er preget av overdreven eksteriøravl, fordi jaktegenskapene
vektlegges i premieringssystemet, bør det også her diskuteres hvor stor vekt
eksteriør skal ha.
Begrenset
utvalg av avlsdyr i en liten populasjon gir innavlsøkning
I Elghundforbundet
sine raser, med unntak for rasen grå elghund, er små populasjonsstørrelser en
utfordring. Liten populasjonsstørrelse begrenser mulighetene til å selektere
for prestasjoner.
Derfor er det et betimelig spørsmål om de nye reglene til
Elghundforbundet, som er lik for alle rasene i forbundet, fører til store
problem for den genetiske variasjonen og innavlsutviklingen i rasen sort
elghund.
Annonse
Konsekvensen
av innavl
Innavl og
slektskapsavl fører til opphopning av uønskede alleler, det vil si gensegmenter.
Disse genene fører ikke til sykdom når de opptrer i bare ett av genene i et par,
men med slektskapsavl øker sannsynligheten for at disse sykdomsbærende genene
opptrer i begge genene i et par, og dermed gir sykdom og død.
Det høye
innavlsnivået i mange hunderaser, på grunn av lavt antall avlsdyr, er årsaken
til situasjonen de er i. I tillegg kommer seleksjon for ekstremt eksteriør
eller utseende i selskapshundrasene.
Så til
spørsmålene fra Karianne Nygaard til oss:
1. Begrenset avlsstrategi i en liten populasjon.
Som forklaringen
over viser, er det absolutt ikke å anbefale å redusere antall avlsdyr i en
allerede liten populasjon av en rase i det omfanget som antydes av Karianne
Nygaard.
Samtidig er det selvsagt ønskelig at flest mulige av hundene i en
brukshundrase skal gjøre jaktprøve, fordi den kollektive avlen ellers vil bli
basert på utstillingsresultat (eksteriør).
At enkeltoppdrettere som deg vektlegger
andre egenskaper er bra, men det er likevel ikke en del av det felles avlsarbeid
i en rase. For et bærekraftig og godt avlsarbeid omhandler populasjonen og ikke
enkelthunder.
2. Om det beregnes innavl etter 5 eller
6 generasjoner er
ikke så avgjørende, fordi den lille andelen av innavlen som kommer fra
generasjoner så langt tilbake i stamtavla er uvesentlig for innavlsdepresjonen,
det vil si reduksjonen av livskraft. Det er ny innavl som er mest ødeleggende
for helse, fruktbarhet og temperament.
Annonse
3. «Førstemann til mølla»-prinsippet om bruk av helbrødre i avl kan synes
urettferdig, men er samtidig en praktisk løsning for å hindre mye bruk av hannhunder
i nær slekt. Dersom det hadde vært brukt mer avlsfaglige digitale beregningsprogram
i hundeavlen ville det være mulig å gjøre valg blant helbrødre på en mer
optimal måte. Men de ressursene har
generelt ikke raseklubbene i hundeavlen.
At en ikke har oversikt over en del av sykdommene som
nedarves før hundene
er mye eldre er en utfordring i all hundeavl. Grunnen er at det ikke beregnes
og brukes avlsverdier for å rangere avlskandidatene. Avlsverdier baseres på informasjon om hundens
egne og slektningenes helseegenskaper.
Det
er jo stort sett bare for HD (Hofteleddsdysplasi) at NKK beregner avlsverdier, og enkelte
raseklubber beregner avlsverdier for jaktegenskaper. Dersom hundeavlen hadde
benyttet systemer for beregninger av avslsverdi, slik som vi gjør i husdyravlen for øvrig,
ville spørsmålet om helseproblemer på avkom vært løst av seg selv.
Lykke til
med din avl av en truet nasjonal hunderase.
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding på dette debattinnlegget. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?