I tillegg til å redusere utslipp og øke vår bruk av fornybar energi må vi redusere befolkningsveksten, skriver Ola M. Johannessen.
I tillegg til å redusere utslipp og øke vår bruk av fornybar energi må vi redusere befolkningsveksten, skriver Ola M. Johannessen.

Hvor mye av klimaforandringene kan forklares av økt befolkningsvekst?

POPULÆRVITENSKAP: Klimaforskere, FNs klimapanel og politikere nevner sjelden at det er befolkningsveksten som forårsaker klimaforandringene vi har opplevd de siste tiårene. I vår studie finner vi en perfekt sammenheng mellom befolkningsveksten og CO2-konsentrasjonen i atmosfæren for perioden 1963-2019.

I dag er det primært snakk om at reduksjon av klimagassene, hvor CO2-utslippene er de dominerende, skal redde verden fra en klimakatastrofe. I tillegg snakkes det om en massiv innføring av fornybar energi. Sjelden eller aldri snakker man om at befolkningsveksten øker og vil nå en topp i 2060-årene, med en beregnet global befolkning på 9,7 milliarder. Det er en økning fra dagens befolkning på 7,9 milliarder.

Befolkningsvekst vil kreve mat og energi

Dette kommer frem i professor Stein Emil Vollset og kollegers studie publisert i The Lancet i 2020. Vollset beregner også at befolkningsveksten vil avta til 8,7 milliarder i år 2100, mest i Kina og India, mens FN beregner at befolkningsveksten vil nå 10,9 milliarder. Begge beregningene opererer med en usikkerhet på mer enn pluss/minus 1 milliard.

Store deler av verdens befolkning vil få en dårligere levestandard enn den vi har i dag.

Denne befolkningsveksten vil kreve mer mat, energi og annen ressursbruk i tiden som kommer. Selvfølgelig er det av stor betydning at klimautslippene reduseres og at verden satser på grønne løsninger med eksponentiell innføring av fornybar energi. Vi må også endre vår levestandard, særlig i de industrielle landene, men jeg mener det også er viktig å prøve å redusere befolkningsveksten i fremtiden. Det vil antakelig kreve mindre bruk av energi og andre ressurser.

Dagens økende CO2-utslipp vil gjøre at vi ikke når Parisavtalen

I dag utgjør utslipp av CO2 rundt 40 gigatonn i året, hvor 25 prosent blir absorbert av havet og 25 prosent av landjorden. Dette resulterer i at vi i dag har en CO2-konsentrasjon i atmosfæren på mer enn 410 ppm (part per million) eller 0,041 prosent. Dette har økt fra 285 ppm før den industrielle revolusjonen i 1890-1900 årene. Hvis Parisavtalen skal bli nådd ved å holde den globale temperaturen under 2 grader celsius, vil det kreve at CO2-konsentrasjonen ikke må overstige 450 ppm i 2060 årene. Dette er tidspunktet hvor også befolkningsveksten er beregnet å nå sitt toppunkt. Og CO2-konsenstrasjonen må ned til 425 ppm i 2100.

Dette er en formidabel utfordring for en verdensbefolkning i vekst, særlig når vi i dag har en økning på mer enn 2 ppm per år. Hvis utslippene ikke blir drastisk redusert, vil den økningen vi har i dag føre til en CO2-økning til 486 ppm i 2060. Det er langt over Parisavtalens mål, og vil føre til en høyere global temperatur, med betydelige endringer og skader på naturlige, sosiale og økonomiske systemer verden over. Med andre ord: Store deler av verdens befolkning vil få en dårligere levestandard enn den vi har i dag.

Perfekt sammenheng mellom befolkningsvekst og CO2-konsentrasjon

For å demonstrere hvordan befolkningsveksten virker inn på de fysiske klimaforandringene har vi for første gang nettopp publisert en studie av hvordan befolkningsveksten direkte virker inn på klimaforandringene i de klimatisk følsomme arktiske områdene. Dette for at det skal bli lettere for folk flest å forstå at det er befolkningsveksten som er problemet.

I vår studie har vi studert sammenhengen mellom befolkningsveksten og isutbredelsen og lufttemperaturen i Arktis som et eksempel.

I vårt arbeid viser vi som nevnt at det er en perfekt sammenheng mellom økende befolkningsvekst og økende CO2-konsentrasjon i atmosfæren. Derfor mener vi at vi kan bruke befolkningsveksten som en variabel som en erstatning for CO2-konsentrasjonen i atmosfæren i våre studier. Sammenhengen mellom den årlige isutbredelsen/lufttemperaturen og befolkningsveksten i perioden 1963-2019, hvor disse variable har en dramatisk forandring, viser at rundt 95 prosent av den årlige issmeltingen kan forklares av den økende befolkningen.

Korrelasjon mellom årlig CO<sub>2</sub> og befolkningsveksten i perioden 1963-2019 viser at økningen av CO<sub>2</sub> i denne perioden primært er forårsaket av befolkningsveksten.
Korrelasjon mellom årlig CO2 og befolkningsveksten i perioden 1963-2019 viser at økningen av CO2 i denne perioden primært er forårsaket av befolkningsveksten.

Påvirker issmelting og lufttemperatur i Arktis

I denne perioden minket den årlige isutbredelsen med 3,2 millioner kvadratkilometer fra 13,7 i 1963 til 10,5 i 2019. I samme periode økte jordens befolkning meder 4,5 milliarder mennesker, fra 3,2 i 1963 til 7,7 i 2019.

Videre viser vi at rundt 80 prosent av økningen i lufttemperaturen mellom 70 grader nord og Nordpolen kan forklares med den økende befolkningsveksten i denne perioden.

Den resterende økningen i issmelting og lufttemperaturen, som ikke kan forklares av befolkningsveksten, skyldes naturlige variasjoner i vær og klimasystemet.

Vi bruker så disse sammenhengene til å beregne både issmelting og temperaturøkning fremover mot år 2100. Vi forutsetter at befolkningen øker til 10 milliarder mennesker i samme periode, basert på de allerede nevnte befolkningsframskrivingene.

Når ikke et tipping point

Beregningene våre indikerer at den årlige isutbredelsen vil være på rundt 8,7 millioner kvadratkilometer. Det vil si at vi ikke vil nå et «tipping point» for den årlige isutbredelsen.

Vi har også tidligere publisert i forskning.no at sommerisen vil forsvinne hvis CO2-konsentrasjonene i atmosfæren når 500 ppm eller 0,05 prosent. Hvis verden klarer å nå Parisavtalen (altså 450 ppm i 2060-årene og 425 ppm i år 2100) vil sommerisen ikke forsvinne, bare reduseres betydelig. Dette er også et eksempel som viser at det er meget viktig å nå Parisavtalen for at vår natur ikke skal ødelegges mer enn det som allerede har skjedd så langt.

Våre beregninger indikerer at lufttemperaturen i Arktis vil øke med rundt 3,3˚C fra -11˚C i 2019 og frem til 2100.

Må redusere klimagasser, øke bruk av fornybar energi og redusere befolkningsveksten

Vårt arbeid viser også at et det er en nær perfekt korrelasjon mellom befolkningsveksten og CO2-konsentrasjonen i atmosfæren i perioden 1963-2019. Det er derfor fundamentalt viktig at denne korrelasjonen brytes i fremtiden.

Dette må gjøres ved å redusere utslipp av klimagasser til atmosfæren og en eksponentiell økning i bruk av fornybar energi, samt å intensivere arbeidet med å redusere befolkningsveksten for å redusere vårt forbruk av energi og ressurser i fremtiden.

Dette er alle formidable utfordringer for Jordens befolkning, men helt nødvendig skal vi nå målene i Parisavtalen.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne artikkelen. Eller spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om et viktig tema vi bør dekke?

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Powered by Labrador CMS