Det mørke nettet ble etablert for å la folk surfe eller etablere nettsider anonymt og sikkert. Nettsidene er utilgjengelige for søkemotorer, og kun spesielle digitale verktøy gir tilgang. Jeg har undersøkt de etiske vurderingene til norske journalister som har jobbet tett opp mot ulovlig aktivitet på det mørke nettet.

Sannferdighet regnes som en av journalistikkens absolutte kjerneverdier. Ifølge pressens eget etiske regelverk, Vær Varsom-plakaten, er det god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers overfor kilder og kontakter. Samtidig åpner presse-etikken for at skjult kamera/mikrofon eller falsk identitet kan brukes i unntakstilfeller når det er eneste mulighet til å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning. Misbruk truer journalistikkens troverdighet.

Falsk identitet er en unntaksmetode

Samtidig skaper den teknologiske utviklingen nye muligheter og fallgruver. Tre journalister og tre reportasjeledere som har jobbet med større saker om narkotikasalg eller seksuelt misbruk av barn på det mørke nettet har delt sine erfaringer med meg i dybdeintervjuer. De representerer ulike mediehus nasjonalt og regionalt, og bidrar med innsikt i et forholdsvis nytt journalistisk landskap.

Personene jeg har intervjuet (informantene) forstår bruk av skjult opptak og falsk identitet som unntaksmetoder. Men der de i to prosjekter mente at anonyme kallenavn på det mørke nettet tilsvarer falsk identitet, utfordret to av informantene en slik forståelse. En av dem påpekte at han kun hadde observert, ikke deltatt. Her vurderer informantene ulikt, og Vær Varsom-plakaten gir ingen hjelp i å trekke grenselinjer.

Utga seg for å være pedofil

Åpenhet er sentralt både internt i redaksjonen og overfor publikum, kilder og politi når journalistene bruker anonyme kallenavn på nett i disse tilfellene. I tillegg er journalistene opptatt av å minimere skade for ulike involverte parter og å unngå straffeforfølgelse for egen del.

I den innledende researchfasen kommer åpenheten internt blant annet til uttrykk gjennom at en sjefredaktør må godkjenne bruk av anonymt kallenavn. En journalist utga seg for å være pedofil for å få utvidet adgang i et forum, og delte poster der. Postene ble lest på forhånd av reportasjelederen, og noe ble endret for å minimere løgner, unngå oppfordringer til deling av ulovlig materiale og for å redusere skade på mulige ofre. En annen journalist delte alle brukernavn og passord med reportasjelederen sin. I ett tilfelle ble også politietterforskere fra Kripos brukt for å se gjennom ulovlig materiale for å unngå at man gjorde noe ulovlig. Man unnlot å laste ned ulovlig materiale, og brukte heller ikke skytjenester til lagring.

I publiseringsfasen vektlegges åpenhet overfor kilder, andre journalister og publikum. Anonyme kilder får komme med tilsvar. I to av prosjektene publiserte redaksjonene også en artikkel som forklarte hvordan de har jobbet opp mot det mørke nettet. Slik er de åpne både overfor publikum og andre journalister. En redaksjon valgte å publisere en kronikk fra en anonym pedofil. Verdien av en sjelden stemme i det offentlige rom veide tyngre enn behovet for å kjenne personens identitet.

Viktig å skjule identiteten

Behovet for dokumentasjon veies mot behovet for å redusere skade. En redaksjon valgte å publisere navnet på et pedofilt forum mot politiets ønske. Redaksjonen forsvarte avgjørelsen med at forumet var tatt ned, ikke inneholdt ulovlig materiale, og at det krevde spesiell teknisk kompetanse for å få tilgang. Samtidig ble navnet på to andre nettsider utelatt. I en annen sak holdt man identiteten til to utenlandske politispanere skjult. Navn på sentrale narkotikaselgere ble også holdt tilbake. I ett tilfelle ble publiseringen heftig debattert på det mørke nettet, og redaksjonen vurderte om journalisten skulle delta åpent i debatten. Av hensyn til kildevernet, og for å kunne lage oppfølgingssaker, droppet man det.

Med tanke på journalistens sikkerhet er det viktig å skjule identiteten på det mørke nettet og opprette flere tilfeldige brukernavn når man jobber opp mot illegal virksomhet på det mørke nettet. En innledende vurdering av miljøet man skal undersøke, er også klokt. Samtidig er de andre personene på det mørke nettet avhengige av å forbli anonyme. Ved å fysisk oppsøke journalisten risikerer de å avsløre seg selv. Men de har teknologisk kompetanse til å operere anonymt på nett, og kan likevel true digitalt.

Har ikke råd til å la være

Å operere som anonym journalist på det mørke nettet reiser en rekke problemstillinger. Redaksjonene må håndtere nye etiske utfordringer lenge før de eventuelt kan fanges opp i Vær Varsom-plakaten. – Vi har ikke råd til å la være, sier en av reportasjelederne. Viktige journalistiske avsløringer hadde trolig ikke vært mulig uten unntaksbestemmelsen om falsk identitet i Vær Varsom-plakaten.

Erfaringene fra denne studien kan gi publikum en forståelse av hvorfor journalistene opererer anonymt på det mørke nettet, og andre redaksjoner kan lære av journalistenes og reportasjeledernes erfaringer på feltet. Særlig søkelyset på åpenhet både internt og eksternt, og behovet for gode sikkerhetsvurderinger for de involverte journalistene, er noe andre med fordel kan dra nytte av. Vi trenger den beste kritiske og undersøkende journalistikken vi kan få.