Sigrid Bratlie er naiv om genredigert mat og troen på teknologi
Teknologitroen er som annen religiøs tro: Den forutsetter det den skal vise, baserer seg på mirakler og generaliserer ut fra enkelteksempler.
Publisert
“Jeg har trua!” bekjenner genredigeringens fremste forkjemper i Norge, Sigrid Bratlie. Hennes trosbekjennelse er tredelt:
1) Gener forandrer seg.
2) Genredigering gjør det mulig å endre gener raskt og presist.
3) Genredigert mat kan redde verden.
Frelsen er nær, forkynner Bratlie – hvis vi bare
liberaliserer lovgivingen. Resonnementet vitner om sterk og naiv teknologitro.
Mange av de utfordringene verden står overfor i dag, inklusive matvarekrisen og klimakrisen, er et utslag av teknologibruk og sterk teknologitro
Teknologitro kan sammenlignes med annen religiøs tro ved at den innebærer å ta noen premisser for gitt, generalisering ut fra enkelteksempler, og tro på mirakler. La det være sagt med en gang: Genredigert mat kan redde verden. Det kan også Jehova, Allah og Gud.
Troens elementer
Det viktige spørsmålet er om forutsetningene er til stede. Hvis guddommen eksisterer, og hvis det guddommelige har makt og vilje, så kan guddommen redde verden. Tilsvarende er det med genredigering.
Genredigering kan redde verden, hvis:
- vi har full kunnskap om hvilke gener som styrer hva
- vi har full kontroll over genredigeringen slik at vi endrer det vi vil, og bare det
- vi har kontroll på det miljøet som genredigert mat settes ut i
- den ikke gir utilsiktede negative langtidseffekter
- den brukes til beste for mange og ikke bare de mektige få
- tilstrekkelig og god mat er det som skal til for å redde verden
Her er det med andre ord veldig mange troselementer. Og her trenger den teknologitroende en forklaring – en apologetikk.
Tekno-blasfemi
Mange av de utfordringene verden står overfor i dag, inklusive matvarekrisen og klimakrisen, er et utslag av teknologibruk og sterk teknologitro. Å tro at vi skal løse negative konsekvenser og bivirkninger av eksisterende teknologi ved å innføre ny og mer avansert teknologi, fremstår som naivt og ahistorisk.
Verken Carl Benz eller Gottlieb Daimler hadde noen anelse om hva de gjorde da de oppfant bensinbilen – hvordan det ville endre samfunn, verden og klima. Heller ikke vi forsto hva vi gjorde da vi tok i bruk sosiale medier.
Naivt trodde vi hadde fått et gratis medium for å kommunisere med venner og kjente. Å antyde at dette kunne ha negative konsekvenser, var som å banne i kirka. Å nevne at dette var påvirkningsteknologi basert på oppmerksomhetstyveri var ren blasfemi.
Løse teknologiens problemer med mer teknologi
Slik er det med all såkalt disruptiv teknologi – teknologi som gir radikale endringer på mange områder – at dens konsekvenser er uforutsigbare – på godt og på vondt. Men å tro at vi med ny teknologi skal løse teknologiens problemer, er naivt.
Man kan selvsagt hevde at vi i fremtiden vil ha enda mer avansert teknologi, som vil løse de problemer vi skaper. Men det krever bare en enda sterkere og mer naiv teknologitro av den enkle grunn at farene for at vi gjør uopprettelig skade øker med teknologiens kraft.
Det er et paradoks at vi i vår kritiske og sekulariserte verden ikke klarer å avsløre vår sterke og naive teknologitro.
Mirakeltro
Teknologi kan selvsagt brukes til godt og til ondt. En grunn til at teknologibruken har gitt så mange uheldige konsekvenser, er at vi ikke har forstått dens følger, og at den har blitt styrt av mektige aktører som tenker på sitt og ikke alles beste. Å tro at den mektige vil bruke sin makt til å redusere sin innflytelse, er å tro på mirakler.
Helbredelsen
Et annet kjennetegn ved religioner er at de ofte baserer seg på anekdoter om enkeltpersoner som ble helbredet eller sto opp fra de døde. Slik er det også med teknologitroen. Straks det kommer en enkelt sykdom som genredigering kan behandle, så generaliseres resultatene.
«Se, man kan behandle pasienter med sigdsellesykdom som har vasookklusiv krise – da kan man også behandle mange andre sykdommer.» «Se vi kan gjøre poteten motstandsdyktig mot tørråte – derfor kan vi redde verden.»
Teknologitroen har altså alle kjennetegn på å være en religiøs tro. Den tar premisser for gitt, baserer seg på mirakler og generaliserer ut fra enkelteksempler. Det er et paradoks at vi i vår kritiske og sekulariserte verden ikke klarer å avsløre vår sterke og naive teknologitro.
Den viktigste innovasjonen fremover vil være å temme teknologien og styre utviklingen til beste for fellesskapet og menneskeheten – og ikke i blind overtro å løpe etter teknologien.
Troen på at teknologien skal løse teknologiskapte problemer er naiv. Det blir som å ha gravd et lite hull i bakken og ville bli kvitt haugen som oppsto ved å grave et så stort hull i bakken at man får plass til både den lille haugen og haugen fra det store hullet.
