Temaet innvandrere og covid-19 er aktuelt – og vekker ofte mye debatt. Er alle innvandrere overrepresentert på covid-statistikken? Blir de sykere, oftere innlagt på sykehus og har de høyere dødsrate? Eller gjelder det bare noen innvandrergrupper, og i så fall hvilke?
Vi har dukket ned i materien for å finne ut hva som skjuler seg bak de ulike tallene, statistikkene og modellene. Det nyanserer bildet som ofte blir fremstilt i media.
Betydelig høyere risiko for enkelte innvandrergrupper
Under pandemien har det vært høye smittetall i noen innvandrergrupper. I midten av februar var totalt antall smittede per 100.000 i Norge 906 blant norskfødte og 2312 blant personer født i utlandet. Det er en betydelig forskjell.
Helt i starten av pandemien var det norske skiturister som i størst grad ble smittet. Ganske raskt endret situasjonen seg. Siden da har det vært langt mer smitte blant personer født i Somalia, Pakistan eller Irak enn i resten av befolkningen. Det viser seg også at personer fra Asia og Afrika har betydelig høyere risiko for å dø som følge av covid-19 enn andre når man tar hensyn til alderssammensetningen i ulike grupper. Innvandrere fra Kina og Latvia har derimot hatt lavere smitteforekomst enn gjennomsnittet.
Personer fra Somalia, Pakistan og Irak skiller seg ut
FHI har opprettet et beredskapsregister som har gjort det mulig å undersøke antall og andel smittede, og også sykehusinnlagte og døde, i ulike innvandrergrupper gjennom pandemien. Da får vi er litt mer detaljert bilde.
Personer med fødeland Somalia, Pakistan og Irak har hatt langt høyere smittetall enn resten av befolkningen gjennom hele pandemien. Andre grupper, som for eksempel innvandrere fra Kina og Latvia, har derimot hatt noe lavere smitterate enn befolkningen generelt.
Tabell 1. Smittetall per 100 000
- Somalia: 7515 per 100 000
- Pakistan: 6515 per 100 000
- Irak: 5192 per 100 000
- Kina: 603 per 100 000
- Latvia: 740 per 100 000
Høyere dødsrate og mer alvorlig sykdomsbilde
Det har også vært en høyere andel innvandrere enn norskfødte som har vært innlagt og fått pustestøtte. Ikke minst gjelder dette personer fra Asia og Afrika. Det har ikke vært en høyere andel covid-19-relaterte dødsfall blant innvandrere generelt. Men – det er et men her.
Risikoen for å dø med covid-19 har vært betydelig høyere for personer fra Asia og Afrika.
Både alvorlig sykdom og død som følge av covid-19 er vanligere i eldre aldersgrupper. Ettersom innvandrere generelt er yngre enn resten av befolkningen, blir forskjellene mellom innvandrere og norskfødte større om vi tar hensyn til alder. Når vi justerer for alder har risikoen for å dø med covid-19 vært betydelig høyere for personer fra Asia og Afrika.
Antall bekreftede tilfeller av covid-19 kommer naturligvis an på i hvilken grad befolkningen blir testet. Bortsett fra tidlig i pandemien, er det ikke slik at innvandrere blir testet mindre enn befolkningen for øvrig. Men det ser ut til at andelen positive tester er noe høyere blant innvandrere fra Asia og Afrika. Det kan tyde på at antallet uoppdagede tilfeller er større i disse gruppene.
Foreldrenes fødeland påvirker
Så langt har Oslo betalt den høyeste prisen - smittetrykket har jevnt over vært høyest i Oslo. Oslo er også den byen med høyest andel innvandrere. Forskjellen mellom innvandrere og andre deler av befolkningen når det gjelder andel smittede har vært noe lavere i Oslo enn i resten av landet. I Oslo er det gruppene fra Somalia, Pakistan og Tyrkia som har vært hardest rammet. I Bergen er det personer født i Somalia, Eritrea og Syria som har de høyeste smittetallene. Forskjellen i andel smittede mellom innvandrere og norskfødte i Bergen er omtrent den samme som ellers i landet.
Personer født i Norge av to innvandrerforeldre utgjør nærmere 4 prosent av befolkningen i Norge og er en ung gruppe. Det er nærliggende å tenke at norskfødte av innvandrerforeldre har mye sosial kontakt med sine foreldre og andre fra samme land, men samtidig kan være mer lik resten av befolkningen på andre områder. Vi har derfor også undersøkt andelen smittede, innlagte og døde i denne gruppa. Det viste seg at andelen smittede blant norskfødte med innvandrerforeldre var høyere enn i befolkningen ellers.
Personer med foreldre født i Somalia, Pakistan, Tyrkia og Irak var mest smittet. Det gjenspeiler at de er blant gruppene av utenlandsfødte med høyest smitte. Norskfødte med innvandrerforeldre hadde nærmere 3,5 ganger så høy andel smittede som norskfødte med norskfødte foreldre. Til sammenligning var forskjellen i andel smittede mellom innvandrere og norskfødte 2.6.
Forskjeller mellom norskfødte med og uten innvandrerforeldre kan i noen grad i forklares av alder, kjønn, bosted og yrke. Men dette er på langt nær hele forklaringen.
Yrke forklarer neppe hele smitteforskjellen
Betydningen av yrke for risikoen for å smittes av covid-19 har vært undersøkt i flere studier. Yrker hvor man i stor grad er i kontakt med andre mennesker og ikke har mulighet til å ha hjemmekontor, kan bidra til økt risiko for smitte. Innvandrere er overrepresentert i mange slike yrker.
Vi undersøkte dette nærmere blant innvandrere fra Somalia, Pakistan, Tyrkia, Irak og Afghanistan som hadde ulike yrker med både høy andel smittede og høy andel innvandrere; taxisjåfør, bussjåfør, servitør, gatekjøkkenarbeider, sykepleier, renholder, helsefagarbeider og assistent i barnehage, SFO eller skole.
Andelen som tester positivt for korona når de kommer hjem fra utlandet er urovekkende høy.
Det viste seg at innvandrere i disse yrkesgruppene hadde en langt høyere risiko for covid-19 enn norskfødte i de samme yrkesgruppene. Men forskjellen gjenspeilte i stor grad den generelle forskjellen mellom innvandrere og norskfødte. Innvandrere i disse yrkesgruppene hadde ikke høyere risiko for smitte enn andre fra samme landbakgrunn som ikke hadde det samme yrket. Unntaket var helsearbeidere, hvor innvandrere hadde noe høyere risiko enn andre fra samme landbakgrunn.
Resultatene fra denne studien bekreftet dermed at yrke alene neppe er en viktig forklaring på høyere smitte blant innvandrere. Det er likevel viktig å påpeke at selv om enkelte faktorer ikke i seg selv kan forklare forskjeller i smitte mellom grupper, er det sannsynlig at en kombinasjon av flere faktorer kan ha betydning.
Hva med koronaregler, anbefalinger, reiser og vaksine?
Hva skyldes den høyere smitteforekomsten i innvandrermiljøet? Bryr innvandrere seg mindre om smittevern? Følger de ikke myndighetenes råd og anbefalinger?
I en fersk FHI-undersøkelse rapporterer innvandrere i minst like stor grad som befolkningen for øvrig at de følger rådene myndighetene gir. Det var betydelig grad av støtte til og etterlevelse av råd om fysisk avstand og håndhygiene i alle innvandrergrupper som deltok i studiene rapporten bygde på.
Den samme rapporten undersøker vaksinevillighet i befolkningen. Holdninger til koronavaksine varierte etter fødeland. Personer født i Øst-Europa, Vest-Asia og Afrika var mindre villige til å koronavaksine enn personer født i Norge med norske foreldre.
Også under pandemien reiser noen innvandrere på besøk til hjemlandet av ulike grunner. Nylig kom det tall på importsmitte relatert til utenlandsreiser gjennom nye koblinger mellom systemet for innreiseregistrering og meldesystemet for infeksjonssykdommer. Andelen som tester positivt for korona når de kommer hjem fra utlandet er urovekkende høy, og spesielt blant reisende fra land i Asia og Afrika. Tallene kommer fra et relativt lite utvalg i en kort tidsperiode. De vekker likevel bekymring fordi importsmitte kan spre seg videre og også føre til nye virusvarianter.
Så hva blir konklusjonen så langt?
Ja, vi vet at det er høy smitte i en del innvandrergrupper. Nei, vi kjenner ikke grunnene.
Vi vet at mange innvandrere lever transnasjonale liv, der mange har familie og nære slektninger i andre land.
Vi har undersøkt faktorer som bosted og yrke, men de ser ut til å ha begrenset betydning. Nye data på sosioøkonomi er på vei, og vi skal fortsette å undersøke hva inntekt, utdanning og trangboddhet har å si for covid-19-smitte i ulike deler av befolkningen.
Vi har ikke holdepunkter for å si at innvandrere som gruppe tar pandemien mindre alvorlig enn andre, eller i mindre grad forsøker å følge råd og anbefalinger som gis fra myndighetene.
Men vi vet at det er en rekke forhold som henger sammen med migrasjon som kan spille inn, for eksempel språkferdigheter og evne til å orientere seg i den norske informasjonsjungelen. Sosioøkonomiske forhold som arbeid og trangboddhet kan også representere økonomiske og praktiske barrierer til å følge råd og anbefalinger. Vi vet at mange innvandrere lever transnasjonale liv, der mange har familie og nære slektninger i andre land. Slike forhold kan innvirke på hvilke smittemiljøer man eksponeres for. Mange innvandrere bor i områder med høyt smittetrykk, og høy andel innvandrere.. Dette gir en selvforsterkende effekt, slik at mange innvandrere opplever en økt risiko for smitte, uavhengig av andre faktorer.
