Munnbind har blitt daglig arbeidsantrekk for mange dette året. I bransjer hvor vi før møttes ansikt til ansikt, er det nå øynene det smiles med. Hvordan er det å arbeide med munnbind hele arbeidsdagen og over lang tid? Har vi i løpet av denne tiden opparbeidet oss erfaringer som kan brukes for å forbedre munnbindene eller rutinene for hvordan de brukes?

Munnbind har gjort arbeidsdagen tyngre

Dedikerte helsearbeidere iført verneutstyr, har vært selve bildet på covid-19-pandemien, før den nakne skulderen med sprøytespissen tok over og ga håp. Store endringer gjør det også mulig å lære av nye erfaringer gjennom å samle og systematisere. Da blir vi bedre rustet til nye kriser.

• Les også: Helsepersonell etterlyser mer forskning på plager fra munnbind-bruk

Ved Skadelegevakten i Oslo har de ansatte ved flere avdelinger siden mars 2020 brukt munnbind hver vakt, 7-9,5 timer per vakt med en matpause på 30 minutter. Det har gjort arbeidshverdagen tyngre, men hvor mye og hvordan? Tina Maria Lie tok initiativet til en uformell spørreundersøkelse i form av en lenke på de ansattes interne Facebook-sider.

122 ansatte svarte på denne. Dette er godt under halvparten av ansatte som kunne vært spurt, og det er ikke et tilfeldig utvalg. Undersøkelsen var kun tilgjengelig for de som bruker Facebook-gruppene. Det er grunn til å tro at de som svarte var de som var mest opptatt av spørsmålet og dermed de med størst plager. Likevel er dette opplevelsen av situasjonen for 122 mennesker, både sykepleiere, radiografer, leger og andre helsefagarbeidere.

Hodepine, tretthet og hudproblemer

Svarene er svært like på tvers av avdelingene, mange har opplevd plager, men få har klaget eller rapportert om dem i de interne systemene. De fleste oppgir «jeg takler det jo» og «det går jo bra» som grunn til at de ikke har rapportert problemene, og det er sannsynlig at mange derfor ikke opplever plagene som svært inngripende.

Samtidig er omfanget av plager stort, 113 av respondentene sier de opplever plager, bare 9 sier de ikke gjør det. 31 personer sier de har hatt utgifter på grunn av helseplager de relaterer til munnbindbruk, og 3 personer har blitt sykemeldte. De aller fleste sier at plagene er noe de opplever hver dag, men noen svarer at de er ukentlige, eller sjeldnere.

De vanligste plagene er hudproblemer, hodepine, sår bak ørene, opplevelsen av å være dehydrert, samt at det er slitsomt å snakke med pasienter. Mange svarer også at de har følelsen av tungpustet, de blir ukonsentrerte og de opplever kløe i hud og øyne, og smerter i nakke, kjeve og bihuler. Det er med andre ord mange ulike plager, men samtidig kan det være mange variabler som påvirker opplevelsen av å bruke munnbind. Undersøkelsen har kun spurt om den enkeltes opplevelse av plager relatert til munnbindet.

Bedre munnbind

Å holde avstand, sprite eller vaske hendene og bruke munnbind er viktige deler av et godt smittevern. Munnbindene skal ikke bare stoppe smitten, men også slippe luft ut og inn.

Både måten munnbind festes og tilpasses, deres funksjonalitet og brukervennlighet kan endres gjennom utforming. Valg av materialer, inkludert kjemikalier brukt i produksjonen kan påvirke brukeren, og opplevelsen av å bruke dem. Bedre mulighet til testing, kontroll og produktutvikling, sammen med tilbud om ulike modeller, vil derfor kunne redusere plagene i bruk.

Bør vi gi de ansatte en pustepause?

I diskusjoner om hjemmekontorets negative sider gjentas det at vi må «ta pauser». Men hvor ble det av pustepausene etter at røykepausene (heldigvis) forsvant? Hvorfor var det mer legitimt å gå ut for å «ta seg en røyk» enn det i dag er for å få mulighet til å puste? Bør vi tenke nytt om friminuttet i arbeidshverdagen?

Vi tenker ikke her bare på formelle regler, men også på hva som føles «greit» å gjøre når man er på jobb.

Vi ønsker å bidra til at munnbind og munnbindbruk tas på alvor. Det er godt mulig at de også vil være viktige i tiden fremover. At flere mennesker bruker munnbind over lengre tid kan bety at flere vil oppleve plager. Er det den enkelte som skal dekke disse utgiftene, eller skal det regnes som yrkessykdom? Må arbeidsplassene tenke på bedre tilrettelegging for pustepauser?

Vi trenger forskning som sikrer kunnskap, utvikling og god kontroll av produktene slik at munnbindene og bruken av dem blir så trygg og god som mulig.

LES OGSÅ:

Miljøgifter funnet i munnbind

KRONIKK: Munnbind er blitt svært viktige i beskyttelse mot covid-19, men hvordan kan vi sikre at de ikke samtidig utgjør en miljø- og helserisiko?

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap