I mer enn ett år har mange ansatte i helsevesenet vært nødt til å bruke munnbind gjennom hele arbeidsdagen, altså syv og en halv time eller mer.

122 ansatte ved Oslo skadelegevakt og tilknyttede avdelinger har svart på en uformell undersøkelse gjort av Tina Marie Lie, sykepleier ved Oslo skadelegevakt. 113 svarte at de opplevde ubehag eller plager som følge av å bruke munnbind.

• Les mer: Helsearbeideres erfaringer med daglig bruk av munnbind: Hudproblemer, hodepine, tung pust, kløe og smerter

Lie stilte spørsmål som: Opplever du plager på grunn av munnbindet? Hvor ofte? Hva slags plager? Hun spurte også om lege var oppsøkt, om det var tatt ut sykmelding, og om de som opplevde plager hadde skrevet avvik til arbeidsgiver.

82 personer fortalte om hudproblemer, som akne, altså kviser, eller utslett. 67 rapporterte om hodepine. Det ble også rapportert om blant annet tungpustethet, tette bihuler og nakkesmerter blant de ansatte.

Foreslår pustepauser i hverdagen

– I helsevesenet anser vi munnbind som et veldig effektivt smitteverntiltak. Vi er veldig glade for at vi kan bruke det, sier Lie til forskning.no.

Men hun etterlyser mer forskning på langtids bruk av munnbind.

– Hvis man får forskning på opplevde plager med munnbind, får man også muligheten til å tilpasse munnbindene, slik at man unngår plagene, sier Lie.

Hun forteller også at de bruker briller eller visir i tillegg til munnbindet.

– Skulle det komme mutasjoner av koronaviruset som gjør det nødvendig for helsepersonell å bruke munnbind i enda lengre tid, må man gjøre tilpasninger i arbeidshverdagen, mener Lie, og trekker frem pustepauser i hverdagen som eksempel.

Ser ikke på plagene som alvorlige nok

Lie understreker at undersøkelsen er helt uformell, og at mange variabler spiller inn på hvordan man opplever å ha på seg et munnbind. Det være seg typen munnbind, hva slags jobb man gjør når man har på seg munnbindet og ventilasjonen i rommet, for eksempel.

– Og ingenting av dette er tatt høyde for. Dette er kun subjektive opplevelser, sier Lie.

Hun legger heller ikke skjul på at det er sannsynlig at de som har svart på undersøkelsen, er de som har vært mest opptatt av problemene.

Hovedverneombudet på arbeidsplassen fortalte Lie at det var svært få innmeldte avvik som handlet om bruken av munnbind. Det tror hun skyldes at plagene ikke anses som alvorlige nok.

– Det er mange som opplever disse plagene, men ikke skriver avvik. De svarer at de «takler det jo», sier Lie.

Flere henvendelser hos bedriftslegen

Pål Brenno er bedriftsoverlege ved Oslo universitetssykehus. Han forteller at plager som følge av bruk av verneutstyr ikke er ukjent, men at det har skjedd noe med antallet henvendelser de siste månedene.

– Det er mer enn før. Vi har hatt en del henvendelser særlig de siste månedene, og det henger nok sammen med at det begynner å slite på, sier Brenno.

Hudplager er det han ser mest av. Noen av disse pasientene har blitt henvist videre til seksjon for hudsykdommer ved Rikshospitalet.

– Vi har også folk som har problemer med smerte i nakke og hode. Men så lenge årsaken er verneutstyret, er det vanskelig å unngå det.

Utslett som følge av munnbindet kan for eksempel være irritativt kontakteksem, sier han.

– Det kan også være tilsetningsstoffer i verneutstyret som man reagerer på.

– Det er noe av den samme problematikken som håndeksem når man bruker hansker. Allergenene kan trenge ned i huden når det blir fuktig og huden blir bløtt opp. Da trenger allergenene lettere ned i de dypere hudlagene, forklarer Brenno.

– For stor tiltro til utenlandske produkter

Flesteparten av munnbindene som blir brukt i Norge er produsert og testet i utlandet. Det er etnolog og klesforsker ved SIFO, OsloMet, Ingun Grimstad Klepp, kritisk til.

– Norske myndigheter hadde en naiv tiltro til at alt kunne kjøpes fra fra Kina med sertifikater som er stemplet på. Man har for stor tiltro til at andre løser problemer som dukker opp for oss. Beredskap handler ikke bare om hva man har på lager, men om muligheter for produksjon, testing og dermed kunnskap, mener hun.

– På SIFO hadde vi et akkreditert testlaboratorium for tekstiler som ble lagt ned. Begrunnelsen var at det ikke var samfunnsnyttig. Det finnes selvfølgelig laboratorier i andre land som vi kan stole på. Men innimellom kan det være fint å kunne ting selv.

Klepp presiserer at det på Forsvarets Forskningsinstitutt har blitt bygget opp testkapasitet på grunn av korona.

– Det er selvsagt fint. Men de kan ikke teste alt for å eksempelvis CE-merke munnbind. Så fortsatt er vi avhengig av å stole på import, sier Klepp.

FFI bekrefter på sine nettsider at de ikke godkjenner medisinske eller ikke-medisinske ansiktsmasker, men tester dem for eksempelvis filtreringsevne.

– Kunnskapen må tas vare på

Ingun Grimstad Klepp beskriver det siste året som et kjempeeksperiment, som på den positive siden har bidratt til mye kunnskap og erfaringer som kan komme godt med senere.

– Det er veldig viktig at man tar vare på erfaringer og kombinerer ulike typer kunnskap fra forskjellige felt for å forstå hvordan ting kan bli bedre.

– Denne perioden har gitt en bratt læringskurve. Nå gjelder det å ta vare på kunnskapen og sørge for at den blir etablert og brukes til å finne nye løsninger, sier Klepp, som ønsker mer tverrfaglig samarbeid - for eksempel mellom medisin og hverdagsliv, sistnevnte forsker hun selv på.

Langvarig maskebruk kan gi helseplager

Johan Øvrevik er fagdirektør for forskning ved Folkehelseinstituttet og professor i humantoksikologi ved Universitetet i Oslo.

Han presiserer at han ikke har kjennskap til undersøkelsen gjort ved de to legevaktavdelingene i Oslo, men utelukker ikke at enkelte kan oppleve ubehag knyttet til munnbindbruk.

- Tilsvarende problemer med hodepine, trøtthet, konsentrasjonsvansker, nakkesmerter og hudreaksjoner har også blitt rapportert blant helsepersonell i andre land. Dette kan skyldes en rekke årsaker.

– I hovedsak har man diskutert at munnbind og vernemasker øker pustemotstanden, at de kan påvirke oksygenopptak og CO2-frigjøring, gir fuktdannelser under masken, og at stramme maskestrikker kan klemme på muskulatur, sier Øvrevik.

– Puster du luft med litt for lite oksygen og for mye CO2 er det lett å bli sliten og oppleve en del ubehag.

Han understreker at lavt oksygenopptak først og fremst kan tenkes å være et problem ved bruk av N95-masker. N95-maskene sitter tettere på ansiktet enn kirurgiske munnbind. På Oslo skadelegevakt brukes N95-masker bare i tilfeller det er sterk mistanke om eller bekreftet smitte, forteller Tina Maria Lie.

Øvrevik mener det først og fremst er snakk om ubehag som ikke fører til alvorlige langtidskonsekvenser. Han er opptatt av å få frem at ubehaget er rapportert i forbindelse med langvarig og utstrakt munnbind-bruk hos helsepersonell.

Han mener det ikke bør oppfattes som en risiko for privatpersoner som bruker munnbind eller maske i butikken eller på bussen.

– Fordelene ved beskyttelse mot koronavirus-smitte oppveier klart for eventuelle ulemper ved maskebruk, sier han.

– Kan trigges eller forskerkes av bekymring

Øvrevik understreker at de rapporterte symptomene ofte kalles diffuse helseplager.

- De kan skyldes en rekke ulike faktorer, som også kan trigges eller forsterkes av ubehag og bekymring, for eksempel opplevd pustebesvær.

Det har også vært diskutert at en del av ubehaget kan skyldes nevrologiske reaksjoner i ansiktet som følge av oppvarming av huden, fortsetter han.

– Det er derfor vanskelig å si noe sikkert om bakenforliggende årsaker.

Han tror ikke selv at kjemikalierester i munnbindene er en viktig årsak til disse helseplagene ved maskebruk, men utelukker ikke at det finnes enkeltprodukter på markedet som kan være problematiske.

– Formaldehyd kan skape problemer for noen

FHI er kjent med at det har forekommet uønskede stoffer i noen munnbind, slik som formaldehyd. Det kan skape problemer for noen.

– Formaldehyd har en skarp, stikkende lukt, og at de fleste lukter formaldehyd allerede ved konsentrasjoner som er lavere enn det som gir helsefare ved inhalasjon, sier Øvrevik.

Formaldehyd er imidlertid et kjent kontaktallergen som kan gi eksemreaksjoner. Det er derfor ikke usannsynlig at enkeltpersoner som er allergisk mot formaldehyd, vil kunne få hudreaksjoner ved bruk av enkelte typer munnbind, påpeker Øvrevik.

– De som lett får hudplager og utslett fra maskebruk har i stor grad vært folk som er predisponert for hudsykdommer som rosacea.

Dessuten peker han på fuktighet som en mulig faktor.

– Det er veldig mye fuktighet i utpust. Hvis du går lenge med en slik maske, blir det fuktig. At man kan få noen hudreaksjoner, er ikke så veldig overraskende.

Amerikansk studie har funnet hodepine og hudplager hos helsepersonell

Noen studier har imidlertid rukket å bli publisert på effektene av munnbindbruk.

Johan Øvrevik henviser til en studie på helsearbeidere i New York, publisert i tidsskriftet Journal of Infectious Diseases and Epidemiology, tok for seg 343 sykehusansatte. 314 av deltakerne rapporterte om plager de mente var knyttet til munnbindbruken.

Hodepine ble hyppigst rapportert, med 245 deltakere. Deretter fulgte hudplager. 175 deltakere svarte at de hadde opplevd å få utslett, mens akne forekom hos 182 personer.

81 deltakere svarte at de hadde nedsatt konsentrasjon.

Pål Brenno viser til en annen amerikansk studie. Den er publisert i tidsskriftet Journal of the American Academy of Dermatology.

Forskerne tok utgangspunkt i 16 vitenskapelige artikler som rapporterte om yrkesrelaterte hudplager hos helsearbeidere. I artiklene var allergisk kontakteksem knyttet til elastiske stropper, lim og formaldehyd rapportert.

Ofte forekom utslettene på kinn og nesebroen på grunn av press eller friksjon.