• Den siste hovedrapporten fra FNs klimapanel legger stor vekt på at de ulike sidene av klimaarbeidet må ses i sammenheng. Og ikke minst: at klima- og naturmangfoldskrisene må ses under ett.

Likevel utvikles ny politikk på disse områdene fortsatt adskilt i ulike politiske områder, representert ved hvert sitt departement.

Norges første stortingsmelding om hvordan landet bør tilpasse seg et endret klima (klimatilpasning), kom i 2012. I en kronikk i VG 8. august bekrefter klima- og miljøminister Espen Barth Eide at meldingen endelig skal få sin arvtager.

Ny melding må rydde opp i klimaarbeidet

Den nye meldingen bør brukes blant annet til å hindre at tilpasningstiltak og andre deler av klimaarbeidet ødelegger for hverandre, slik de av og til gjør i dag.

I Norge forfattes nå beslektede meldinger på rekke og rad: Om hvordan energiproduksjonen skal økes («Energikommisjonen»), om utslippskutt («Klimautvalg 2050»), om naturrisiko («Naturrisikoutvalget»), og en stortingsmelding om klimatilpasning som skal legges frem til neste år.

En studie gjort for kommunenes interesseorganisasjon KS, viser at det er urovekkende svakt samspill mellom disse fire politikkområdene. Resultatet er at naturmangfold ofte taper i konflikter mellom de fire områdene, og at klimatilpasning prioriteres lavest.

Alt dette taler for å gjøre grep som samordner de ulike tiltakene.

Manglende oppfølging av klimatilpasning

Klimatilpasning er klimapolitikkens yngste område og fortsatt lillebroren. Siden klima ble et politikkområde i Norge rundt 1990, er 19 stortingsmeldinger fremlagt om utslippsdelen av klimaarbeidet. Men altså kun én om tilpasningsdelen. Det er derfor betimelig med en ny melding.

I kronikken viser Eide til kritikk som Riksrevisjonen kom med tidligere i år. Denne skal ifølge statsråden følges opp i den nye meldingen. Kritikken går på manglende oppfølging av forrige melding og er tredelt:

• Myndighetene har ikke god nok oversikt over konsekvensene av at klimaet endrer seg.
• Samordning mellom de ulike departementene og direktoratene er for svak.
• Kommunene opplever usikkerhet om hvor stort ansvar de har og mangler penger.

Dette er funn vi også finner i vår forskning dokumentert i en kunnskapsoppsummering gjort for Miljødirektoratet i 2022 og en kartlegging av status i kommunenes arbeid med klimatilpasning fra 2021.

Befolkningen ønsker styrket klimatilpasning

Samtidig ser vi vi at befolkningen ønsker å styrke innsatsen. I en undersøkelse fra 2021 gjennomført som del av Noradapt sin tjeneste «Norsk klimamonitor» sier 80 prosent at de vil ha økt innsats på klimatilpasning, selv om det betyr dyrere mat og mindre penger til andre formål.

I kronikken tar ikke Eide opp utfordringene som har dukket opp i tilpasningsarbeidet siden forrige melding. Det vil si: behovet for å gjøre klimatilpasningen bærekraftig.

For dårlig styring mot bærekraftig utvikling

Hvorfor har ikke verden klart å omstille seg til en bærekraftig utvikling? I en vitenskapelig publisert oppsummering av over 30 års forskning på feltet, gir en internasjonal forskergruppe svar.

En viktig del av årsaken er, ifølge artikkelen, fraværet av sterke nok institusjoner som kan organisere og styre på tvers av økonomiske sektorer og departement.

Historisk svakt departement

I 1972 opprettet Norge som første land i verden et eget departement for miljøvernsaker. Men regjeringen Bratteli valgte å ikke følge flertallet sin innstilling i det offentlige utvalget som var satt ned i forkant, det såkalte naturressursutvalget.

Flertallet ønsket et et overordnet naturressursdepartement, på linje med finansdepartementet. Slik ble det ikke.

Da regjeringen Bratteli (Ap) tiltrådte, en kort stund etter fremleggingen av utredningen, gikk man inn for mindretalls-fremlegget om å opprette et tradisjonelt «en-saks departement» uten stor makt til å påvirke andre departementer som flertallsinnstillingen gikk inn for.

Nå må det banes vei for bærekraftig klimatilpasning

Den kommende stortingsmeldingen bør derfor bane vei for bærekraftig klimatilpasning, et begrep som skiller seg fra vanlig klimatilpasning på tre områder. Den nye meldingen bør:

• legge opp til politikk på tvers av de ulike områdene, innrettet mot krisenes årsaker

Radikal omstilling i et spesialisert samfunn krever nye institusjonelle ordninger. Samtidig trengs en politikk som går løs på årsaken til problemene og ikke bare bøter på skadene.

Det krever et effektivt samordningsorgan som kan styre nettopp på tvers; og kanskje er det på tid å ta opp igjen forslaget om et ressursdepartement fra 1972.

• endre innretning av tilpasningstiltakene

Klimatilpasningstiltak må ikke bare minske konsekvensene av klimaendringene, men også bidra til å minske utslipp, ta vare på naturmangfold og redusere energiforbruket. Ikke det motsatte – som at fysiske flomsikringstiltak i og langs vassdrag i dag ofte går ut over naturmangfoldet.

• sette grenser for tiltak på andre politikkområder

Tiltak innenfor energiomstilling, klimagasskutt og karbonfangst/lagring må ikke øke sårbarheten for klimaendringer. Ett eksempel på et velment tiltak som kan øke denne sårbarheten, er granplanting på Vestlandet som nå gjøres for å binde karbon.

Når grana skal tas ut gjennom tradisjonell flatehogst eller blåser ned, åpnes store flater i bratte fjellsider med lite vegetasjon i skogbunnen . I et våtere og villere klima øker da risikoen for jordskred.

Klimatilpasning må ses i en større sammenheng fremover

Når miljø- og klimadepartementet nå skal sette sammen en ny stortingsmelding om klimatilpasning, håper vi de ser klimatilpasning i direkte sammenheng med hva de andre delene av klimaarbeidet omfatter, og ikke bare lager en spesialisert melding om klimatilpasning.

Så håper vi dette er siste gangen det lages en separat stortingsmelding for klimatilpasning, og at Stortinget sett i lys av de svært krevende utfordringene klimaomstillingen medfører, kan ta opp igjen spørsmålet fra 1972 om å lage et departement for miljøsaker. Det bør ha like stor makt og myndighet over naturressurser og miljø som finansdepartementet har over kroner og øre.

Innlegget er signert av følgende ni medlemmer av ledergruppa i Norsk senter for bærekraftig klimatilpasning (Noradapt):

Carlo Aall (Vestlandsforsking)
Hanne Kvitsand (Sintef)
Jan Ketil Rød (NTNU)
Anders Tønnesen (Cicero)
Simon Neby (Universitetet i Bergen)
Marie Pontoppidan (NORCE)
Grete Hovelsrud (Nordlandsforsking)
Lisbeth Dahle (Høgskulen på Vestlandet)

LES OGSÅ:

Er folk flest egentlig for eller imot å stanse leting etter mer olje og gass?

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap