I den teknologiske utviklingen må vi verken være godhetsoptimistiske teknotåper eller konspiratoriske pessimister
Kunstig intelligens er i ferd med å endre verden. Skal vi kaste oss på toget av opphausende ovasjoner eller tråkke på bremsen og holde igjen?
Publisert
Da språkroboten ChatGPT ble tilgjengelig for alle, eksploderte debattene om hvordan denne teknologien ville endre våre liv.
Teknologioptimistene var over seg av begeistring og demonstrerte hvordan denne avanserte språkmodellen kunne svare på vanskelige spørsmål, oppsummere enorme mengder kunnskap, skrive romaner, dikt og skuespill.
«Jeg er teknologioptimist av natur, så jeg velger å tro at dette går bra og at vi kan bruke teknologien til samfunnsnyttige ting. Det gjør livet veldig mye enklere – på alle måter», sa forsknings- og utdanningsminister Ola Borten Moe da han ble spurt om hvordan språkmodellene vil endre forsknings- og undervisningssektoren.
Teknologiskeptikerne viste raskt at ChatGPT hallusinerer og fabrikkerer usannheter. Eksempelvis konkluderte ChatGPT med at kaffedrikking reduserer faren for strupekreft og viste til en artikkel skrevet av anerkjente forskere på området, da den ble spurt.
Mye tyder på at teknologien lar seg styre, men også at den styrer oss, våre verdier og mål, om vi ikke tar aktivt grep.
Falske fakta og kunstig kunnskap
Problemet er at konklusjonen om kaffedrikking ikke stemmer med oversiktsstudier og at artikkelen som ChatGPT viser til, ikke finnes.
Mens enkelte var engstelige for at kunstig intelligens ville overta verden, var andre bekymret for fremtidig produksjon av falske fakta og kunstig kunnskap. Skoleelever jublet over verktøyet som kunne skrive hjemmeoppgavene for dem mens lærere var bekymret for fremtidig læring og vurdering.
Politisk styring eller «håpe på det beste»?
Og det er i denne sammenhengen at forsknings- og utdanningsminister Borten Moe velger å være optimist og tro at teknologien vil gjøre livet lettere for oss.
Her er han helt på linje med «folk flest» - de som har liten innflytelse på den teknologiske utviklingen, men som vil bli sterkt preget av den: De må håpe på det beste.
Men Borten Moe er minister. Han er satt til å styre utviklingen i tråd med politiske målsettinger – og ikke bare håpe på at det går bra. Med sitt utsagn peker Borten Moe på to grunnleggende spørsmål når det gjelder teknologi:
1) Er det vi som styrer teknologien, eller er det den som styrer oss?
2) Er teknologien god eller ond?
Teknologien ruler
Borten Moes svar er at teknologien styrer seg selv og at den er god - eller mer presist, at den i hvert fall lar seg bruke til noe godt.
De som hevder at vi styrer teknologiutviklingen har hatt tøffe tider. Vi har vært ekstremt dårlige til å regulere teknologier – ikke minst de som har endret enkeltmenneskers hverdag og samfunnet radikalt.
Overvåkingsteknologier, slik som smarttelefoner og sosiale medier, har vi verken forutsett eller klart å styre. Klimatrusselen har vært godt kjent i mange tiår uten at vi har klart å bidra vesentlig til å redusere dens godt varslede kriser.
Da forskere ble i stand til å redigere genene til dyr og mennesker, la vitenskapssamfunnet bånd på seg, slik at man ikke skulle bruke teknologien (CRISPR-Cas9) på embryoer som kunne bli til mennesker. Senere ble de genmodifiserte tvillingene Nana og Lulu født i Kina i november 2018.
Styrt teknologi
På den annen side har (SARS-COV-2) pandemien vist at vi kan bruke teknologien aktivt til å håndtere vanskelige situasjoner. Lærdommen er at vi kan styre teknologien til det beste for enkeltmennesker og samfunn, men at det krever aktiv og koordinert innsats.
Å gi seg hen til teknologi- og markedskreftenes usynlige hånd som må bandasjeres, spjelkes og støttes av staten hver gang den forgriper seg i lovnader om formidabel profitt, synes fånyttes.
Mye tyder på at teknologien lar seg styre, men også at den styrer oss, våre verdier og mål, om vi ikke tar aktivt grep. Kort sagt, om vi ikke virksomt styrer våre midler (teknologier), vil de bli våre mål.
Hva så med verdiene? Er teknologien god eller ond?
Selv giljotinen kan brukes til å kappe gulrøtter, men det er ikke særlig praktisk. Teknologi er definert av sin funksjon, som styrer dens formål.
Men mange teknologier kan ha generelle funksjoner, slik som Chat GPT, og mange formål kan være både gode og onde, slik som å både sammenfatte kunnskap og jukse til eksamen.
I tillegg har teknologier utilsiktede konsekvenser – på godt og vondt. Røntgenstrålene ble oppdaget ved en tilfeldighet – og det viste seg at asbest, som man trodde var et ufarlig mirakel-materiale, var helseskadelig.
Å forutse teknologibruken og dens konsekvenser er ikke enkelt – heller ikke når det gjelder Chat GPT.
Godhetsoptimistisk teknotåpe eller konspiratorisk pessimist?
Hva skal vi så gjøre? Skal vi forby teknologien, slik som Italia nå gjør (midlertidig) med Chat GPT? Eller skal vi la det skure og gå og håpe på det beste (som Borten Moe synes å gjøre)?
Ingen av delene virker spesielt kloke. Skal vi oppnå godene og begrense problemene, krever det aktiv styring.
Vi må ha begge hendene på rattet og beina på plass både på gass og brems. Her handler det ikke om å være godhetsoptimistisk teknotåpe eller konspiratorisk pessimist – eller å gjøre livet enkelt for seg selv – her er det snakk om å ta tak og styre sterke krefter mot gode mål for individ og samfunn – ikke minst innen forskning og utvikling.
LES OGSÅ:
