I Oslo sentrum, et lite stykke unna Karl Johan, ligger en rekke ærverdige bygninger. Noen av dem er flere hundre år gamle og gir et glimt av hvordan Oslo så ut den gangen byen fortsatt ble kalt Christiania. Området er kjent som «Kristiania- eller Oslo-Kvadraturen».

Vi i NILU har undersøkt hvor mye luftforurensning sliter på disse byggene, og hvilke kostnader det medfører, siden 1970-tallet.

Heldigvis har slitasjen blitt mindre siden vi først begynte målingene, men luftforurensninger sliter fremdeles på bygningenes fasader.

I 1979 var svoveldioksid (SO2) en betydelig kilde til slitasje. I dag skyldes slitasjen for det meste nitrogenforbindelser (NOx) og svevestøv. Klimaendringene øker også kostnadene.

Det jobbes intensivt med å redusere lokale luftforurensninger, som for det meste slippes ut fra trafikk og vedfyring, både i Oslo og andre norske byer. Utfasing av oljefyring, reduksjon i industriutslipp og mindre vindtransport fra Europa har redusert SO2-konsentrasjonene til lave nivåer. Elektriske biler og busser, reguleringer av bil- og piggdekk-bruk, og av utslipp fra vedfyring gir mindre nitrogenoksider og svevestøv.

Men de lokale utslippene er fortsatt et problem.

Kostnader før og nå

Beregningene våre viste omtrent samme vedlikeholdskostnader på grunn av luftforurensninger i Kvadraturen i dag som i 1979 og 1995, på omtrent 15 kroner per kvadratmeter fasade. Dette utgjør 3,5 prosent av de totale vedlikeholdskostnadene for kommunale bygg.

• I 1979 skyldtes 20 prosent av vedlikeholdskostnadene lokale utslipp av svoveldioksid.
• I 1995 skyldtes bare 4 prosent av kostnadene de lokale utslippene av svoveldioksid.

I dag skyldes omtrent en tredjedel av kostnadene lokale utslipp, men bestående av nitrogendioksid og svevestøv. Dette utgjør seks kroner per kvadratmeter. Omtrent fire av disse kronene skyldes slitasje på kalkpuss og to skyldes skitne vinduer.

I 1995 var konklusjonen at lokale luftforurensninger i byen hadde lite betydning og knapt førte til mer skade enn luftforurensninger gjorde i byens omgivelser.

Men: I 1979 og 1995 hadde de ikke metoder for å beregne virkningen av nitrogendioksid og svevestøv, som det var mer av i lufta den gangen. Vindusvask var heller ikke med i beregningene. Kostnaden var derfor høyere i 1979 og 1995.

Ulike forhold

Vi beregnet slitasjen, tilsmussingen og kostnadene for reparasjon og vask av fasadene ut ifra observasjoner på eksperiment-prøver av liknende materialer som fasadene, gjort over mange år på stasjoner over hele Europa, blant annet i Oslo.

De vernede bygningene i Kvadraturen har for det meste pussede fasader. Det er også en del kobber og malte, ofte sink-belagte stål-takplater og glasert takstein og annen bygningsstein, for det meste granitt.

Vi beregnet slitasjen med utgangspunkt i verdier for luftforurensninger og klima for perioden 2002-2014. Dette satte vi opp mot observasjonene våre på eksperiment-prøvene. Våre data viste at samme mengde svevestøv i Oslo ga mindre slitasje og tilsmussing enn i storbyer lenger sør i Europa. Antakelig både fordi sammensetningen av støvet og klimaet er annerledes, med relativt mer veistøv under kaldere og tørrere forhold i Oslo.

Mye slitasje på stål og kalkpuss

Det malte stålet og kalkpussen i bygningene tåler forurensningen og klimaet dårligst, og har de høyeste vedlikeholdskostnadene. For eksempel tåler stål en saltholdig atmosfære dårlig. I Oslo kan det være realiteten, siden byen ligger nært sjøen og på grunn av veisaltingen om vinteren.

I tillegg må vinduer og fasader vaskes. Vedlikeholdsarbeidet på disse overflatene, på grunn av luftforurensningene, koster omtrent 20 kr per kvadratmeter fasade per år.

Mye av klima- og forurensnings-slitasjen på kalkholdige fasader skyldes at materialet naturlig løses opp i regnvann, og det er antakelig «bare» mulig å spare omtrent 30 prosent av slitasjekostnaden ved å fjerne alle luftforurensninger.

For de pussede fasadene har det i dag antakelig størst betydning å redusere nitrogenoksider og svevestøv, noe mindre betydning å redusere sur nedbør (pH) og ganske liten betydning å redusere de små mengdene SO2.

Mer nedbør, surere vann

Hva vet vi om hvordan klimaendringene vil påvirke disse vernede bygningene? For det første vil det bli mer nedbør, som kan komme som kraftigere byger, og høyere temperaturer, som kan gjøre at mer av nedbøren kommer som regn.

Ved siden av flere kritiske klimahendelser, vil det gi mer våt-tid, som sammen med høyere temperatur gir mer råte i tre og oppløsning av kalk, mur og stein. Men høyere temperaturer kan også gi mer opptørking som igjen gir mindre slitasje av metaller.

Mer karbondioksid (CO2) i atmosfæren vil også kan ha en direkte effekt på bygningene. Det vil nemlig gjøre at vannet på fasadene, taket og i takrennene, blir surere. Forskere har beregnet at en mulig dobling av CO2-mengden i atmosfæren vil gi cirka 15 prosent økning i slitasjen av kalkstein mot slutten av dette århundret.

Den samlede virkningen av klimaendringene på fasader kan være vanskelig å bestemme, men forskere forutser at økende temperatur vil øke slitasjen nord og øst i Europa, der det blir våtere, men redusere slitasjen i Sør-Europa der det blir tørrere.

Hvilke tiltak kan gjøres?

Situasjonen i de fleste andre norske byer vil antakelig være noe bedre, på grunn av mindre luftforurensning. Sentrum av Bergen og Stavanger, der det er like varmt og fuktigere, andre større byer og byområder på Østlandet som for eksempel Grenland, og i noe mindre grad Trondheim, kan antakelig ha liknende belastninger.

Reduksjon i utslipp av luftforurensning er, som for helseeffekter, det viktigste tiltaket for å få mindre slitasje på bygninger. Eksponeringen i byene skjer ofte nær utslippene og kan derfor bli stor. Derfor er det viktig å redusere slike utslipp, fra trafikk og fyring.

Tiltak for å redusere CO2 utslipp er også viktige, men virker på mye lengre sikt. Tilpasning av materialbruk og tekniske løsninger er særlig viktig for å beskytte mot klimaendringene.

Les forskningen bak teksten:

Askeland; A.; Jødahl, G. (2006) Kartlegging av kommunenes utgifter til vedlikehold av sine bygninger. Utredning for Kommunal- og regionaldepartementet. Forum for Offentlige Bygg og Eiendommer (FOBE). March 2006. (Åpnet 11. November 2019).

Grøntoft, T. (2019) Recent trends in maintenance costs for facades due to air pollution in the Oslo Quadrature, Norway. Innsendt til vurdering for publisering i “Atmosphere”. (Åpnet 11. November 2019).

Hanssen-Bauer, I. m.fl (Eds.) (2015) Klima i Norge 2100, Kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning oppdatert i 2015. M-406 | 2015. NCCS report no. 2/2015. pp. 90-115. (Åpnet 11. November 2019).

Henriksen, J. F.; Anda, O.; Ofstad, T. (2001) Case Study of «Kristiania Kvadraturen» in Oslo. EU project ENV4-CT98 0708 REACH RAtionlized Economic Appraisal of Cultural Heritage. NILU OR 26/2001. Kjeller, Norway. (Åpnet 11. November 2019).

IPCC. (2014). Climate Change 2014, Synthesis Report, Summary for Policymakers. Luftkvalitet info, 2019 (Åpnet 11. November 2019)

Sabbioni, C.; Brimblecombe, P.; Cassar, M. (Eds.) (2010) The Atlas of Climate Change Impact on European Cultural Heritage: Scientific Analysis and Management Strategies, Anthem Environmental Studies, Anthem Press.

Bonazza, A., Messina, P., Sabbioni, C., Grossi, C.M., Brimblecombe, P. (2009) Mapping the impact of climate change on surface recession of carbonate buildings in Europe. Science of The Total Environment, 07, 2039–2050.

Denne artikkelen er i hovedsak basert på arbeid gjort i prosjektet ICP- materialer (det Internasjonale samarbeidsprogrammet om Effekter på Materialer inkludert Historiske og Kulturelle Monumenter, innenfor Konvensjonen om Langveis Transporterte Luftforurensninger (CLRTAP), organisert under de Forente Nasjoners Økonomiske Kommisjon for Europa (UNECE)), støttet av Miljødirektoratet (http://www.corr-institute.se/ICP- Materials/).

Les også:

Over tusen veitunneler vaskes hvert år: Miljøgifter skylles ut med vaskevannet og ut i naturen