I mitt Ph.d-prosjekt undersøker vi hvordan børstemarken etablerer seg og vokser under oppdrettsanlegg og hvor flinke børstemark er til å resirkulere restfôr og avføring fra oppdrett. Men hvordan begynte dette?

Under oppdrettsanlegg samler det seg ofte store forekomster av børstemark. Dette er en hittil uutnyttet resurs, som for eksempel kan være en fremtidig fôringrediens i akvakulturfôr. Disse små virvelløse dyrene kan minne om meitemarken hjemme i komposten. Det finnes mange ulike arter av børstemark , hvor alle har sine egne preferanser om hvor dem ønsker å oppholde seg i havet.

Men hva er sammenhengen mellom børstemark og lakseproduksjon?

En spennende oppdagelse

Ved undersøkelser av havbunn under lakseanlegg, som mest bestod av fjell, fant forskere ved Havforskningsinstituttet tjukke teppeformasjoner av børstemark. Men børstemarken vokste ikke bare bortover, den lagde også 3D-strukturer og kunne henge som gardiner langs med fjellveggene.

At børstemark er vanlig rundt og under oppdrettsanlegg er ikke noe nytt, de finnnes ofte i bløtbunn (bunn som i hovedsak består av mudder og eller sand), men at de finnes på hardbunn (bunn som i hovedsak består av fjell) og i slike tettheter og formasjoner var nytt i Norge.

De første prøvene viste at de fleste børstemark hører til en slekt kalt Ophryotrocha. Etter flere prøvetakinger under ulike opprdrettsanlegg fant man at i antall dominerte ofte arten O. craigsmithi. Dette var interessant da dette var en art vi viste veldig lite om!

Opportunistisk hvaltygger

O. craigsmithi var relativt nylig beskrevet av forskere i Sverige, men da hadde den blitt funnet tyggende på hvalkadaver, så hva gjorde den plutselig her hos oss?

Disse børstemarkene er hva vi kaller for «opportunister». Opportunistiske arter er ofte gode til å spre seg og har kort livssyklus, så når miljøet blir, for dem, gunstig (så som når det dukker opp mye føde under oppdrettsanlegg eller en dø hval faller til bunn), kan de hurtig ta over stedet.

Børstemarken trives også under miljøforhold som ande bunndyr misliker. Dette gjør at de på kort tid kan ta helt over i enkelte områder.

Så svaret på hvorfor vi finner dem i høye tettheter under anlegg fikk vi egentlig ganske raskt; de er her for å spise av fôrrester og fiskefekalier som kommer fra oppdrett!

Hvorfor kan det være gunstig med børstemark under opdrettsanlegg?

Mye børstemark under fiskeoppdrettsanlegg kan bedre miljøet på bunn ved å spise opp det organiske avfallet. Samtidig som børstemarken kan bli en høstbar ressurs, til for eksempel nytt fôr til andre dyr.

Fôrrester og avføring fra fisk inneholder nemlig mye næring som gjerne skulle ha vært resirkulert. Med dette i bakhodet begynnte vi å undersøke hvordan børstemark etablerer seg, vokser og spiser av avfallet fra oppdretten. Hensikten med disse undersøkelsne var å undersøke potensialet for bruk av børstemark i det vi kaller for integrerte multitrofiske systemer (IMTA).

Prinsippet for IMTA er at en fôret en art (i vårt tilfelle laks) oppdrettes sammen med andre arter som er plassert lenger ned i næringskjeden. Disse andre artene kan så leve av restprodukter (avføring, løste næringssalter eller restfôr) til den fôrede arten før også denne kan høstes.

På denne måten reduserer vi mengden avfall og utnytter så mye som mulig av det som puttes in i et produksjonssystem. I tillegg får vi et nytt produkt ut av systemet!

Så hva vet vi i dag om bruk av børstemark i IMTA- systemers til havs?

I dag har forskning fra laboratorieforsøk på denne børstemarken vist at de effektivt spiser og omsetter organisk avfall fra lakseproduksjon. Dette gir en indikasjon på at dem kan være en gunstig art i et IMTA system kobblet sammen med lakseproduksjon. Samtidig har analyser av børstemarken i seg selv vist at de inneholder essensielle fetter og proteiner som er verdifulle råvarer i laksefôr.

Så kan børstemarken resirkulere organisk avfall fra fiskeoppdrett og bli en ny høstbar fôringrediens? Det er noe vi ønsker å finne ut av.

Flere ubesvarte spørsmål

I tillegg til den kunnskapen vi har fra tidligere og pågående studier er det flere spørsmål å svare på før dette kan bli virkelighet. For eksempel: Hvor mye børstemark kan man få under et oppdrettsanlegg? Dette er viktig å vite for å vurdere kommersialisering av børstemark. Samtidig gir dette mer informasjon om hvor effektivt en populasjon av børstemark kan forventes rydde opp under et anlegg.

Andre spørsmål er knyttet til rent tekniske utfordringer, hvordan skal man høste en 2 cm lang makk på 200 meters dyp? Dette er ikke en enkel sak men noe som Lerøy Ocean Forest allerede har laget og testet en protoype for.

De første testene på grunne lokaliteter har vist at prinsippet ikke er helt umulig, men flere utfordninger gjenstår før dette kan gjøres på en slik skala at industrien kan bruke den høstede børstemarken i store volum.

LES OGSÅ:

Stort behov for kunnskap om same- og urfolksrett i norsk jussutdanning

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap