– Vi forventet at narkosen ville redusere hjernens blodtilførsel, men at operasjonsforberedelsene i tillegg reduserte hjernens blodtilførsel med ytterligere 15 prosent var et nytt funn, skriver forskerne.
– Vi forventet at narkosen ville redusere hjernens blodtilførsel, men at operasjonsforberedelsene i tillegg reduserte hjernens blodtilførsel med ytterligere 15 prosent var et nytt funn, skriver forskerne.

Hjernens blodtilførsel faller under kikkhullskirurgi av galleblæren

POPULÆRVITENSKAP: Etter operasjonen våknet pasientene og reiste hjem etter kort tid. En forbigående reduksjon i hjernens blodtilførsel var dermed ikke et problem for disse pasientene.

I 2019 ble det utført over 400 000 kirurgiske inngrep i Norge, og ved svært mange av disse fikk pasienten narkose under operasjonen. Narkosemidler lindrer smerte og gir dyp, avslappet søvn slik at pasienten ikke opplever kirurgien. Anestesileger og anestesisykepleiere overvåker pasienten og styrer narkosen. Vanligvis får pasienten pustestøtte med respirator, og intravenøs væske og medikamenter kan være nødvendig for å stabilisere blodtrykk og hjertefunksjon.

Hjerneceller trenger stabile nivåer av oksygen og glukose, levert av en nøye regulert blodtilførsel. Mekanismene som holder hjernens blodtilførsel stabil kan imidlertid påvirkes av narkosemidler, respiratorbehandling, og ulike kirurgiske teknikker.

Likevel viser lang erfaring at narkose og kirurgi nesten alltid tåles godt, spesielt av relativt friske pasienter. Vi lurte på: Hva skjer egentlig med hjernens blodtilførsel under narkose?

Så på blodtilførselen ved kikkhullskirurgi

Vi brukte ultralyd og målte blodstrøm i indre halspulsåre hos dagkirurgiske pasienter som fikk fjernet galleblæren med kikkhullskirurgi. Kikkhullskirurgi reduserer risiko for komplikasjoner, og dagkirurgiske pasienter kan reise hjem få timer etter operasjonen.

Kirurgen opererer med tynne instrumenter med kamera på tuppen, gjennom små kutt i bukveggen. For å bedre oversikten i operasjonsområdet spiles bukhulen ut med gass, og ved gallekirurgi vippes pasienten med hodet opp og bena ned. Vippingen og overtrykk i buk og brysthule reduserer blodstrømmen fra kroppen til hjertet.

Samtidig reduserer dyp narkose kroppens naturlige beredskapsnivå. Det er derfor vanlig å trenge medikamenter som øker blodtrykket under slik kirurgi, og gjenopprettingen av blodtrykket tror vi skal opprettholde hjernens blodtilførsel.

Vi fant at hjernens blodtilførsel var nesten halvert under gallekirurgien, sammenliknet med når pasientene var våkne. Vi forventet at narkosen ville redusere hjernens blodtilførsel, men at operasjonsforberedelsene i tillegg reduserte hjernens blodtilførsel med ytterligere 15 prosent var et nytt funn.

Reduserte blodstrømmen

Blodstrømmen i indre halspulsåre ble målt på fire tidspunkter: I våken pasient rett før anestesistart, rett etter at pasienten var lagt i narkose med respirator, etter at buken var spilt ut med gass, og etter at pasienten var vippet med hodet opp og kirurgien startet.

Vi sammenliknet blodstrøm til hjernen med pasientens kontinuerlig målte blodtrykk, hjertefrekvens, hjerteslagvolum, som er hvor mange milliliter blod som blir pumpet ut i hvert hjerteslag, pustefrekvens, og karbondioksid i utpustet luft. Narkose og respirator reduserte blodstrøm i indre halspulsåre med 37 prosent, sammenlignet med våken tilstand umiddelbart før. Samtidig falt både blodtrykket og blodmengden pumpet ut av hjertet. Hjernen nedjusterte sin blodstrøm under narkosen, fordi total aktivitet i hjernecellene, og derfor oksygenbehov, er lavere under narkose enn i våken tilstand.

Når kirurgen kort tid etter spilte ut buken med gass, falt hjernens blodtilførsel med ytterligere 15 prosent i forhold til våken tilstand. Samtidig falt blodmengden hjertet pumpet ut ytterligere, mens blodtrykket var uendret. Vipping av pasienten endret ikke hjernens blodtilførsel ytterligere.

Våknet og reiste hjem etter kort tid

Etter operasjonen våknet pasientene ukomplisert og reiste hjem etter kort tid. En forbigående reduksjon i hjernens blodtilførsel under kikkhullskirurgi var dermed ikke et problem for disse pasientene.

Vår studie viste at kikkhullskirurgi kan medføre reduksjon i blodtrykk og hjertets minuttvolum og at blodtilførselen til hjernen endrer seg deretter. Spesielt viktig er funnet at blodtilførselen til hele kroppen, inkludert hjernen, kan falle til tross for at blodtrykket er stabilt og normalt.

Det er viktig at anestesipersonell gjør tiltak for å opprettholde blodmengden pumpet ut av hjertet, i tillegg til å opprettholde blodtrykket hos pasienter som gjennomgår kikkhullskirurgi. Det er derfor viktig å undersøke sammenhengen mellom blodmengden som pumpes ut av hjertet og hjernens blodtilførsel for å gi best mulig behandling av pasienter som opereres med kikkhullskirurgi.

Vi vil understreke at den forbigående endringen i hjernens blodtilførsel vi så tolereres svært bra av relativt friske mennesker. Hos pasienter med alvorlig hjerte- eller blodkarsykdom kan avansert overvåking av blodsirkulasjonen være nyttig. Et viktig funn fra vår pasientstudie er at blodmengden som pumpes ut av hjertet er viktig for å regulere hjernens blodtilførsel.

Les forskningen bak artikkelen:

Maria Skytioti, Maja Elstad og Signe Søvik: «Internal Carotid Artery Blood Flow Response to Anesthesia, Pneumoperitoneum, and Head-up Tilt during Laparoscopic Cholecystectomy» Anesthesiology, 2019. DOI: 10.1097/ALN.0000000000002838.

Powered by Labrador CMS