Menneskeskapte miljøgifter finnes overalt. De er i maten vi spiser, i luften vi puster inn og i mange produkter vi omgir oss med i hverdagen. De skal ikke være der, men har i flere tiår vært brukt i industrielle prosesser og produkter som vi som samfunn eller forbrukere har hatt bruk for. Derfor finnes de også i naturens kretsløp og ender opp i kroppen vår.

Det har lenge vært kjent at personer med diabetes 2 har høyere konsentrasjoner av enkelte miljøgifter i blodet sitt. Noen har til og med pekt ut disse miljøgiftene som skurken bak den økende forekomsten av diabetes 2 i verden. Men nå kan den første studien av sitt slag tyde på det motsatte.

Årsak eller konsekvens?

Vi har lenge mistenkt at miljøgifter kan være skadelige for helsa. For omtrent 25 år siden kom de første vitenskapelige artiklene som beskrev sammenhenger mellom miljøgifter og diabetes 2. Personer med diabetes 2 hadde ofte forhøyede konsentrasjoner av for eksempel sprøytemidler og PCB i blodet, sammenliknet med de som var friske. Miljøgiftene ble derfor presentert som en mulig årsak til økningen av diabetes 2, selv om en slik årsak-virkning-mekanisme ikke er bekreftet.

Vår nye studie viser derimot at personer som senere i livet utvikler diabetes 2 utskiller miljøgifter saktere enn friske personer. Funnene våre tyder heller på at forhøyede verdier av miljøgifter i blodet til de med diabetes 2 er en konsekvens av sykdommen – ikke omvendt.

En unik studie

De fleste studiene hittil har målt miljøgifter i én enkelt blodprøve tatt før eller etter deltakerne fikk diabetes 2. Hvor mye miljøgifter vi har i blodet vårt påvirkes av noen av de samme faktorene som henger sammen med diabetes 2.

Både miljøgiftene og diabetes 2 henger sammen med fettnivået i blodet, i tillegg til hvor gammel du er og hvor mye du veier. Dessuten endres nivåene av miljøgiftene i kroppen med tiden. Derfor har det vært vanskelig å svare på om forhøyede nivåer av miljøgifter hos dem som utvikler diabetes 2 er en årsak til, eller en konsekvens av, sykdommen.

Var det høna eller egget som kom først? Det ville vi finne svaret på. Dermed laget vi en ny og unik studie ved hjelp av data og blodprøver fra Tromsøundersøkelsen.

Tromsøundersøkelsen startet i 1974 og har vært gjennomført syv ganger. I løpet av denne perioden har godt over 45.000 mennesker vært med på undersøkelsen.

Alle deltakerne i studien vår hadde vært med i Tromsøundersøkelsen flere ganger. Halvparten av dem hadde fått diabetes 2 etter tredje gang. Vi analyserte nivået av miljøgifter i blodet hos nettopp disse deltakerne. Vi har kartlagt endringer i nivåer av miljøgifter hos hver av dem over en tidsperiode på opptil 30 år – både før og etter deltakerne ble diagnostisert med diabetes 2.

En mer kompleks sammenheng

15 år før halvparten av deltakerne fikk diabetes 2 var konsentrasjonen av miljøgifter stort sett like høy i blodet til de som senere fikk diabetes og de som forble friske. Derimot oppdaget vi at de som senere utviklet diabetes 2 skilte ut miljøgifter saktere enn friske mennesker.

Dette kan tyde på at fysiologiske prosesser som er forbundet med utviklingen av diabetes 2, også påvirker elimineringen av miljøgifter i blodet. Med andre ord kan sammenhengen mellom forhøyede blodkonsentrasjoner av miljøgifter hos personer med diabetes 2 skyldes sykdommen selv.

Det er viktig å påpeke at alle mennesker har miljøgifter i blodet, med små variasjoner i konsentrasjoner i forhold til alder, kjønn, livsstil og kroppssammensetning. Det er derfor vanskelig å si noe om hvor skadelig det kan være med forhøyede verdier, og om det er skadelig i det hele tatt.

Vi kan så langt konkludere med at sammenhengen mellom miljøgifter og diabetes 2 er særdeles kompleks. Lite tyder på at miljøgifter som sprøytemidler og PCB er blant årsakene til diabetes 2. Det er derimot ikke sagt at miljøgifter ikke kan være skadelige. Vi er ett skritt nærmere løsninga, men har fortsatt et stykke igjen til vi kan sette to streker under svaret.

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap