Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Mange utvikler psykiske lidelser som følge av et synstap uten rehabiliterende oppfølging i etterkant. Dette har omkostninger, både menneskelig sett og for samfunnet. Dette kunne i stor grad vært unngått dersom flere hadde fått rehabiliterende hjelp tidligere. 

Resultatet vil være bedret livskvalitet for de del gjelder, færre på uføretrygd, og over tid en besparelse av samfunnets utgifter og ressursbruk som oppstår fordi synshemmede har gått med slitet og belastningene i lang tid.

Å se er for mange en forutsetning for å gjennomføre og opprettholde de aktivitetene som bidrar til god fysisk og mental helse. De fleste av oss tar sansene våre for gitt; vi tenker ikke gjennom at vi ved bruk av synet kan bevege oss fritt, tilegne oss viktig informasjon og kunnskap, og oppdage fare. 

Over 300.000 personer lever med ulike grader av synshemming i Norge. Det skyldes flere årsaker. Etter normale aldersendringer er de mest vanlige grå og grønn stær, aldersrelatert makuladegenerering, arvelige netthinnesykdommer og synsproblemer etter hjerneslag. Hvert år rammes 12 000 nordmenn av slag. Over 60 prosent av disse får en form for synsproblem.

Synshemmede har lavere livskvalitet og dårligere psykisk helse

Det er godt dokumentert gjennom forskning at synshemmede har lavere livskvalitet og dårligere psykisk helse sammenlignet med den generelle befolkningen. Å leve i et samfunn som i liten grad er universelt utformet går på helsa løs. 

Mange synshemmede lever tilbaketrukket fra samfunnet for å unngå den belastningen det er å ikke kunne bevege seg fritt eller å ha tilgang til samfunnet, som resten av befolkningen. For noen er konsekvensen at man faller ut av jobb og samfunnsliv, ofte med uførhet som resultat.

Ved Nasjonal behandlingstjeneste for sansetap og psykisk helse møter vi mennesker som har så store utfordringer og slitasje av å leve med synstap at de har blitt psykisk syke. Dette er det mulig å gjøre noe med.

Store forskjeller i oppfølging fra kommune til kommune

Forskere ved Nasjonalt senter for optikk, syn og øyehelse har undersøkt hvordan oppfølgingen av slagrammede som får synsproblemer fungerer i kommunene. Det er store forskjeller fra kommune til kommune. Det finnes flere gode, lokale løsninger her og der, men per i dag eksisterer det ikke én god pasientsløyfe som inkluderer synsproblem i alle kommuner. 

Alle med synsproblem bør henvises til synsrehabilitering. Dette har Stortinget allerede vedtatt, men det gjennomføres ikke i praksis.

Tilgjengelig kompetanse om utredning og rehabilitering av syn må benyttes i større grad enn det som er praksis. Optikere er den faggruppen som er til stede i de aller fleste kommuner i Norge. 

Et styrket samarbeid mellom fagpersoner med kompetanse på syn og det øvrige tverrfaglige teamet rundt pasienten vil kunne bedre behandlingen og bidra til å redusere stressbelastningen. Dette vil hjelpe alle med synsproblemer til økt funksjon og et bedre liv.

Unødvendig kunnskapshull om synstap

Vi i Nasjonal behandlingstjeneste for sansetap og psykisk helse, Universitetet i Sørøst-Norge, Norsk nettverk for syn og slag (NorVIS) og Norges Blindeforbund har i fellesskap skrevet en kort rapport «Unødvendig kunnskapshull om synstap». Denne ble overlevert til statssekretær Truls Vasvik fra Helse- og omsorgsdepartementet etter debatt om temaet under Arendalsuka.

I rapporten konkluderer vi med at det er et for stort sprik i det kommunale oppfølgingstilbudet for personer med synsproblemer. Og vi tar til orde for at alle kommuner skal ha tilgang til kompetanse for å gi god hjelp til synshemmede i sine helse- og opplæringstjenester.

Er du synshemmet, må du leve med det resten av livet. Det er sløsing med menneskelige ressurser å måtte vente unødvendig lenge for å få rehabilitering og oppfølging etter synstap. Raskere utredning og rehabilitering vil gi bedre livskvalitet for synshemmede og menneskene rundt dem. 

Bedre hjelpetjenester vil også spare samfunnet for utgifter og ressursbruk. Det kan bidra til mindre uførhet blant synshemmede, mindre psykiske plager og økt funksjon i hverdagen. Dagens manglende oppfølging fører til at situasjonen forverres i påvente av hjelp.

Hva vil hjelpe?

Syn må være en integrert del av helsetjenestene folk møter. Det er det ikke i dag. Ansatte i helse- og opplæringstjenestene rundt om i landet må styrke kompetansen og få etterutdanning. Vi har følgende forslag til tiltak:

• Utdanningene av helsepersonell og pedagogisk personell må styrke fokuset på synsetap slik at kompetansen øker i tjenestene
• Etterutdanning for helsepersonell og pedagogisk personell som møter personer med synsproblemer må skje samtidig
• Optikere bør benyttes som en del av det tverrfaglige tilbudet etter hjerneslag og andre hjerneskader
• Kunnskap om sammenhengen mellom synstap og psykisk lidelse må styrkes i psykisk helsevern slik at pasientene får god oppfølging så tidlig som mulig
• En pasientsløyfe må på plass for slagrammede for å sikre at alle får tidlig kartlegging av synsfunksjonen og henvisning til utredning og rehabilitering ved et identifisert synsproblem
• Det må på plass en helhetlig tverrfaglig rehabiliteringskjede når synet svikter

Kilder:

• Mathisen, T.S. (2022) Implementing structured vision assessment in stroke care services: The KROSS knowledge translation project https://hdl.handle.net/11250/2996240
• UNØDVENDIG KUNNSKAPSHULL OM SYNSTAP. Utfordringer og løsninger for bedre helse. https://synogslagnett.no/wp-content/uploads/2023/08/Unodvendig-kunnskapshull-om-synshemmede-Rapport.pdf
• Norsk nettverk for syn og slag (NorVIS) www.synogslagnett.no

LES OGSÅ:

Folk flest får faktisk feber og fobier

Kan foreldres alkoholbruk og psykiske helse påvirke unges søvnplager?