Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Søvn er viktig. Søvn påvirker oss i stor grad og på mange måter, både fysisk, kognitivt (hukommelse, læring, tenkning) og følelsesmessig.

Eksempler på hva som kan skje når vi får for lite, eller dårlig, søvn, inkluderer følgende: utmattelse og lavt energinivå, hemmet vekst og modning, redusert immunfunksjon, konsentrasjon, selvfølelse og skoleprestasjon og nedsatt beslutningstakningsevne. 

Det øker også humørsvingninger, risikoatferd, stress, angst, depresjon og andre psykiske plager. Til slutt, er det også koblet til økt risiko for selvmordstanker og selvmord. 

Med andre ord, søvn må tas på alvor.

Hva vi vet (og ikke vet) om hvordan foreldre påvirker ungdommers søvn 

Forskning har antydet at foreldres risikofaktorer (alkoholbruk, psykiske uhelse og lav sosioøkonomisk status) kan påvirke barnas søvnmønstre og søvnkvalitet. Dessverre har flere tidligere studier ofte hatt begrenset antall deltakere, kort oppfølgingstid og noe begrenset forskningsdesign, noe som gjør funnene usikre.

Stor studie baner veien for bedre forståelse

For å utforske sammenhengen mellom foreldrenes risikofaktorer og unges søvnproblemer, koblet vi data fra en spørreundersøkelse, der mer enn 8700 ungdommer og deres foreldre har svart på spørsmål om helse og sosiale forhold, med data fra reseptregisteret, for å få informasjon om ungdommenes bruk av medisiner for søvnplager over en periode på 9 år.

Basert på en metode som heter: «latent profilanalyse» ble familiene delt inn i fem grupper med forskjellige kombinasjoner av risikofaktorer hos foreldrene. Risikofaktorene var: alkoholbruk, psykiske plager og antall år med utdanning.

Resultatene våre viser at:

• Ingen av gruppene med forskjellige kombinasjoner av risikofaktorer hos foreldrene hadde en sammenheng med at ungdommene fikk reseptbelagte medisiner for kun søvnproblemer.
• Det var derimot to grupper hvor barna hadde en høyere sannsynlighet for å få reseptbelagte medisiner for både søvnplager og angst/depresjon. Dette gjaldt familier hvor 1) både mor og far hadde lavere utdanning samt rapporterte både psykiske plager og ukentlig binge drikking, og 2) far rapporterte psykiske plager og begge foreldrene rapporterte binge drikking flere ganger i uka.
• Ungdommer fra familier der begge foreldrene hadde lavt utdanningsnivå hadde også økt risiko for å få reseptbelagte medisiner kun for angst og depresjon.

Disse funnene tyder på at det å få forskrevet medisiner for angst/depresjon og søvnplager kan være en indikasjon på alvorlighetsgrad, og at foreldrenes risikofaktorer kan spille en større rolle her enn om en kun opplever søvnplager eller kun angst/depresjon.

Når null er gull: Verdien av Nullfunn i Forskning

Hovedantakelsene i studien vår var basert på kunnskap fra tidligere forskning, og vi forventet å finne en direkte sammenheng mellom foreldrenes alkoholbruk, psykiske helse og utdanningsnivå, og unges søvnproblemer. Dette fant vi ikke.

Resultatene våre var altså «nullfunn». Men disse har også en verdi. Ved å publisere slike funn, får vi en mer balansert oversikt over forskningsfeltet og unngår en feilaktig fremstilling, som kun viser positive sammenhenger. Dette er særlig tilfelle for en studie som vår, som er basert på svært god data, som er unik i verdenssammenheng.

Viktig innsikt for søvnforskning

Det er mange grunner til at ungdom opplever søvnproblemer. Det kan blant annet dreie seg om biologiske endringer, bruk av sosiale medier utover kvelden og natta og opplevd press om å gjøre det bra på skolen. Det kan også handle om å kombinere dette med et tett program med fritidsaktiviteter, og et hektisk sosialt liv. Inntak av koffein og energidrikker og mangel på rutiner kan også virke inn.

For mange er søvnplager også knyttet til angst og depresjon, og inngår som et av de diagnostiske kriteriene for disse lidelsene. Det er viktig å skille på de som kun opplever søvnplager, fra de som opplever søvnplager i kombinasjon med angst og depresjon, for å unngå at sammenhenger blir feilattribuert til søvn.

Våre resultater viser at det er viktig å kontrollere for angst og depresjon når man forsker på søvn, noe som ikke har vært tilfelle i en del tidligere studier.

Vi må jobbe mer med å informere foreldre om konsekvensen av alkoholkonsum

Selv om vi ikke kan konkludere med at foreldrenes risikofaktorer direkte påvirker unges søvnproblemer, gir vår studie verdifull innsikt i søvnforskningen. Å forstå sammenhengene bedre er viktig for å kunne utvikle målrettede intervensjoner. Sammenheng med ungdommenes søvnplager i tilfeller der de også fikk medisiner for angst/depresjon peker mot at reduksjon av i risiko hos foreldrene reduserer risiko for søvnplager og angst/depresjon hos unge.

Alkoholbruk og psykisk helse er noe en kan ta tak i med en gang. For å hjelpe både foreldre og ungdommer anbefaler vi å informere foreldre om effekten alkoholbruk og psykiske helse kan ha på barn i familien, og at det tilbys støtte og rådgivning for å redusere symptomer på psykiske plager, og alkoholinntak.

les også

Gi seksåringen min tid til å leke på skolen