Den kreativiteten som er målbar og som bidrar til økonomisk vekst finner vi mer av i en del større byer enn hva tilfellet er utenfor byene. Ifølge Erling Røed Lasen ved OsloMet skjer det noe magisk med folk i byene som gjør de mer kreative, samtidig peker han på at det diskuteres om kildene til kreativiteten er at flinke folk drar til byene, eller om byene gjør folk flinke.

I debatter om storbyenes rolle synes det for meg som om denne magien ved storbyene blir tillagt i overkant stor betydning, i hvert fall så lenge vi ikke forstår kildene til denne magien.

Magien kan ligge i spennet mellom storbyen og bygda

En av kildene til denne magien kan være spennet mellom storbyen og bygda, mellom det urbane og rurale. Den kreative klassen i storbyene har en tilbøyelighet til å søke ut av storbyene i helger og ferier, de reiser på hytta, går tur i fjellet eller padler langs kysten.

Betydningen av å kunne reise på hytte ble svært tydelig da Regjeringen la ned forbud mot slike reiser som et tiltak for å bekjempe Corona våren 2020.

Forbudet ble som kjent møtt med betydelige protester fra mange hytteeiere. Når forbudet ble opphevet, foretrakk mange å bo på hytta for å unngå smittepresset i Oslo.

Søker roen utenfor byene

Det kom rapporter om at roen de fant ved å gå turer på fjellet kunne kombineres med arbeid via Teams. Denne roen som det rapporteres om er ikke avgrenset til Corona perioden, slike rapporter er godt kjent lenge før Corona pandemien.

Storbymennesker søker til fjellet og sjøen i helger og ferier av mange grunner, som å få tid sammen med familien, trene, gjøre praktisk ting, eller rett og slett koble av og restituere seg for å være rustet til en ny arbeidsuke der det forventes kreativitet.

Rollen som kreativt storbymenneske virker forlokkende på mange unge talentfulle, en slik rolle kan gi deg spennende jobber, venner og kollegaer og du kan i tillegg bli en vinner på boligmarkedet i storbyen.

Men en slik rolle er krevende, mange søker derfor ut av storbyen når de har mulighet, for noen kan det bli en nødvendighet for å unngå psyko-sosiale helseplager.

Byforskere og bygdeforskere må komme tettere sammen

Som Røed Larsen er inne på er det mye vi ikke vet om kildene til kreativitet, det er behov for bedre kunnskap. Organiseringen av forskningen innen by- og regionalutvikling i Norge kan i dag synes som et selvstendig hinder i forhold til å etablere slik kunnskap.

Vi har i dag separate miljøer av by- og bygdeforskere. Byforskerne har stor kunnskap om byutvikling og boligmarkedet i våre største byer, mens bygdeforskerne har kunnskap om den regionale betydningen av veksten i fritidsboliger.

For å få bedre kunnskap om hva den stadige forflytningen mellom fritidsbolig og bolig i storbyen betyr for kreativitet er det nødvendig å forske på tvers av disse skillelinjene.

Kanskje noe av kilden til magien er å finne utenfor storbyen, mens magien kommer til utrrykk som økonomisk vekst i storbyens boligmarked?

LES OGSÅ:

Kan din kommune være en nøkkel til å løse klima­­krisen?

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap