Offentlige myndigheter må ta sitt ansvar og sikre at de kjøper varer og tjenester fra seriøse aktører som overholder alle regler og bestemmelser. Men iblant er oppfølgingen av kontrakter dårlig og uten regelmessig kontroll, skriver kronikkforfatteren.

Staten finansierer arbeidslivs­kriminalitet

KRONIKK: Fem prosent av leverandørene til det offentlige har ikke rent mel i posen, skriver Marius Langseth.

Publisert

Det offentlige Norge kjøper varer og tjenester for så mye som 650 milliarder kroner per år. Det er svært viktig å sikre at alle regler og bestemmelser blir overholdt i alle offentlige anskaffelser og at anbud blir tildelt på en åpen og rettferdig måte.

Dessverre hender det noen ganger at kriminelle aktører får tak i store kontrakter ved å bryte arbeidslovgivningen.

Statlige virksomheter kontrollerte sjelden lønns- og arbeidsvilkårene hos leverandørene de kjøpte tjenester og bygg- og anleggsarbeid av. Riksrevisjonen omtalte dette som sterkt kritikkverdig.

Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAS) leverte i 2020 en rapport om arbeidslivskriminalitet blant leverandører til det offentlige. Rapporten kartlegger 43 887 leverandører som i perioden 2015-2020 solgte til det offentlige for beløp over 500 000 kroner hver.

Av disse ble fem prosent straffet eller bøtelagt fra kontrolletatene for økonomisk kriminalitet, herunder arbeidslivskriminalitet.

Det offentlige Norge kan ikke støtte kriminalitet

Arbeidslivskriminalitet inkluderer en rekke handlinger som bryter med arbeidslovgivningen.

Det kan være å tilby dårlige arbeidsforhold til de ansatte, utnytte arbeidstakere med for eksempel altfor lange dager og lav lønn, drive svart arbeid, eller å unndra seg skatt og avgifter.

Når dette skjer i forbindelse med offentlige anskaffelser, er det alvorlig, fordi det kan føre til at det offentlige støtter og finansierer kriminalitet gjennom sine kontrakter.

Kravene i kontraktene følges ikke opp

Offentlige myndigheter må ta sitt ansvar og sikre at de kjøper varer og tjenester fra seriøse aktører som overholder alle regler og bestemmelser. Men iblant er oppfølgingen av kontrakter dårlig og uten regelmessig kontroll.

En rapport fra Riksrevisjonen i 2022 viste at de fleste statlige virksomhetene i undersøkelsen stilte krav til lønns- og arbeidsvilkår i kontraktene med leverandørene.

Men det sviktet i neste ledd – de fulgte ikke opp at kravene etterleves.

Statlige virksomheter kontrollerte sjelden lønns- og arbeidsvilkårene hos leverandørene de kjøpte tjenester og bygg- og anleggsarbeid av. Riksrevisjonen omtalte dette som sterkt kritikkverdig.

En Norgesmodell med krav om seriøsitet

Regjeringen har nå ute på høring en Norgesmodell med nasjonale seriøsitetskrav for alle offentlige anskaffelser.

Norgesmodellen skal rulles ut trinnvis og det gjør man ved å ha strengere kontrollprosesser før kontrakter blir tildelt. I tillegg skal modellen sikre regelmessige kontroller underveis i kontraktsperioden.

Det finnes flere tiltak som kan bidra til å bekjempe arbeidslivskriminalitet i forbindelse med offentlige anskaffelser. Ett tiltak er sterkere samarbeid mellom offentlige myndigheter, kontrolletater og bransjeorganisasjoner.

Mistenkelige tilfeller må følges opp – men ressursene mangler

Det er også viktig å sikre at det blir gjort en effektiv oppfølging av mistenkelige tilfeller.

De som bryter reglene, må straffes. Sanksjoner kan bidra til å avskrekke kriminelle aktører fra å utnytte situasjoner, og til å sikre at det offentlige ikke støtter og finansierer kriminalitet.

Oppfølging er imidlertid krevende, og arbeidet er omfattende.

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har som oppdrag å bidra til effektiv ressursbruk i offentlig sektor. En undersøkelse de gjennomførte om offentlige anskaffelser i 2022 viste at de oppgavene i kontraktsoppfølgingen som i minst grad ivaretas, er etterlevelse av samfunnshensyn, som lønn- og arbeidsvilkår, miljø og menneskerettigheter.

De som svarte på undersøkelsen, sa at det er komplisert å følge opp arbeidslivskriminalitet og at de mangler tid og ressurser til å følge opp godt nok.

Kilder:

  • NTAES Rapport Leverandører til det offentlige.
  • Riksrevisjonen (2022-2023) Revisjonsrapport om statlige virksomheters oppfølging av lønns- og arbeidsvilkår i anskaffelser Rapportert i Dokument 1.

LES OGSÅ:

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

Powered by Labrador CMS