Praktisk undervisning er en viktig del av hverdagen for mange studenter, spesielt i realfagene. Det gir verdifull kunnskap og mulighet til å utvikle praktiske ferdigheter som man ikke kan gjøre i en forelesningssal eller i et klasserom. Muligheten til å ta på, lukte på og observere et objekt, en tilpasning eller et fenomen, aktiviserer flere deler av hjernen og fører til økt forståelse og kunnskap. Ved å være og lære på lab øker også studentenes eget engasjement rundt sin egen læring. I mange realfag, også biologi som vi underviser i er undervisning og utdanning på laboratorier en viktig del av studiet.

Eksperimenter i eget hjem

Noen ganger kan man av ulike grunner ikke utføre laboratoriekurs, enten på grunn av budsjettkutt eller større hendelser slik som nedstengningen våren 2020 på grunn av COVID-19. Man da er det fortsatt mulig å gi studentene praktisk undervisning for å nå kursenes læringsmål. Det finnes ulike virtuelle løsninger man kan bruke, men her blir studentene fort passive.

For å øke nysgjerrigheten hos studentene, holde oss til læringsmålene i faget og stimulere aktiv deltagelse hos studentene er en mulighet å gi de eksperimenter de kan gjøre selv hjemme. Dette testet vi ut våren 2020, både for å gi studentene praktiske ferdigheter, men også for å øke motivasjonen for å studere i en periode der det meste var stengt ned.

Gjennomførbart på en liten hybel

Vi underviser på kurset Organismebiologi I ved Institutt for Biovitenskap ved Universitetet i Bergen. Kurset har hvert år omtrent 100 studenter som vi skal gi en innføring i botanikk til. Det handler om utvikling av planter som vokser på land og spør hvorfor blir en mose bare noen få centimeter høy mens furutrærne våre kan bli flere meter høye?

Når vi laget våre hjemmeoppgaver var det viktig å være kreative og både tenke på hva som var viktig at studenten skulle lære, og gi oppgaver som var mulig å gjennomføre på en liten hybel og uten store kostnader. Fleksibilitet i oppgavene var viktig slik at alle kunne gjøre de i sitt eget tempo. Vi laget flere oppgaver som studentene jobbet med hjemme, men presenterer to oppgaver her – vi håper de kan være til nytte og inspirasjon. De er også publisert i sin helhet i Gya og Bjune (2021).

Eksperiment 1: Mosers evne til å holde på vann

Første forsøk var å teste ulike mosers kapasitet til å holde på vann. Moser har ikke røtter som tar opp vann slik som gress og trær, men de har ulike strukturer som hindrer dem å tørke ut. Her gjaldt det for studentene å komme opp med en hypotese de ville teste. Det kunne være: moser med forgreininger holder bedre på vann enn moser uten forgreininger. For å teste dette ble to ulike typer mose samlet inn, veid i våt tilstand, tørket og så veid igjen i tørr tilstand.

Differansen i vekt mellom våt og tørr mose forteller oss enkelt og greit hvor mye vann mosen kan holde på. Alle studentene delte sine resultater og vi fikk en god diskusjon omkring moser og deres ulike vekstformer og tilpasninger. Helt uten lab, bare med en enkel kjøkkenvekt og mulighet for å tørke mosen.

Eksperiment 2: Hva slags planter har du i skuffen?

Vårt neste forsøk var litt mer omfattende. Et viktig læringsmål i kurset er å kunne forskjellen på våre to hovedgrupper av blomsterplanter – enfrøbladete og tofrøbladete planter. Til den første gruppen hører tulipaner, mais, timotei og liljekonvall, mens til gruppen tofrøbladete hører alle blomsterplanter som spirer med to frøblad. Vi kan tenke på solsikker, tomater, prestekrager og bjørketrær.

For å skille disse to plantegruppene fra hverandre kan man i tillegg til å se om de har ett eller to frøblad når de spirer se på hvordan nervene ser ut i de bladene som kommer etter frøbladet og hvordan rotsystemet ser ut.

For å gjøre dette eksperimentet måtte studentene finne to ulike frø hjemme. Fra frukter som epler eller tomater eller fra skuffen med ingredienser til matlaging slik som linser, mais, erter eller chiafrø.

Frøene ble lagt på litt vått tørkepapir i en lukket pose. Posen ble hengt opp i et vindu for å få lys.

Posen virker nå som et drivhus. Etter hvert som frøene spirte skulle studentene dokumentere hva som skjedde og skrive en kort tekst med de de så og en konklusjon om hvilken gruppe de ulike frøene tilhørte. Observasjonene ble levert inn som en rapport og rapportene deres viste stor oppfinnsomhet og variasjon – og ikke minst et enormt engasjement blant studentene.

Holder liv i den praktiske undervisningen

Vår konklusjon er at det er absolutt en god idé å gi studentene eksperimenter de kan gjøre hjemme dersom man av ulike grunner ikke kan møtes på lab. Motivasjonen hos studentene var stor, alle gjorde eksperimentene og rapportene som ble levert inn tyder på at dette var noe de likte å gjøre. Vi håper våre eksempler kan være til inspirasjon til andre undervisere om å holde liv i den praktiske undervisningen.

Referanse:

Gya, R. & Bjune, A.E. 2021. Taking practical learning in STEM education home: Examples from do-it-yourself experiments in plant biology. Ecology and Evolution, doi: 10.1002/ece3.7207

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap