Figuren viser et eksempel fra hver av de tre kartene vi leverte: Grad av naturskogsnærhet (venstre), naturskogsannsynlighet (midten) og skog som ikke er flatehogget etter ca. 1940 (høyre). Utsnittet er fra Krokskogen naturreservat i Oslomarka.
(Figur: Marius Hauglin / NIBIO)
Hvor kan vi finne naturskogen?
POPULÆRVITENSKAP: For å lage heldekkende kart over naturskogen, er det nødvendig med en konkret beskrivelse av hvordan vi skal måle strukturene som er karakteristiske for slik skog. Dette er hvordan vi løste det.
I januar 2025 publiserte Miljødirektoratet og
Landbruksdirektoratet en første versjon av tre kart over naturskog i Norge. Vi
i forskergruppen som har utviklet naturskogskartene forklarer her mer om arbeidet
bak kartene, og om begrensningene som ligger i disse første utkastene.
Begrepet naturskog kan defineres på ulike vis. En mye brukt skogøkologisk definisjon
er gitt i rapporten «Naturskog i Norge» fra 2002. Den sier at
naturskog har
«framkommet ved naturlig foryngelse av
stedegent genmateriale, der menneskelig påvirkning har funnet sted i så liten
utstrekning, for så lang tid tilbake, eller er utført på en slik måte, at
skogens naturlige struktur, sammensetning, og økologiske prosesser dominerer».
Utfordringene kommer når vi ønsker å kartlegge
slik skog. Da trenger vi en helt konkret beskrivelse av hvordan vi skal måle strukturene
som er karakteristiske for naturskogen.
Vi vet hvilke økologiske egenskaper som karakteriserer en skog som
er formet av naturlige prosesser. Det handler først og fremst om mengde og
variasjon i død ved. I tillegg er alder relevant, for naturskogen har ofte trær
i ulik alder, inkludert gamle trær.
I et urørt skoglandskap vil naturskog finnes i alle aldre, men i
dagens norske skoglandskap snakker vi først og fremst om eldre skog i seint
suksesjonsstadium.
Et viktig poeng er at skillet mellom naturskog
og annen skog ikke er svart/hvitt. I stedet er det en gradient, fra en
urskogsnær skog i den ene enden – via økende påvirkning fra hogst og andre
inngrep – til en plantet og intensivt drevet plantasjeskog i den andre enden.
Hvordan lage heldekkende naturskogskart?
Men hvordan skal vi kunne bruke den økologiske
kunnskapen til å lage heldekkende kart over norsk naturskog? Ingen har vært ute
på hver eneste kvadratmeter for å telle og måle levende og døde trær.
Her kommer skogovervåking og fjernmåling inn.
I Landsskogtakseringen, vår norske
skogovervåking, måles en lang rekke egenskaper, som alder og død ved, på om lag
12 000 utvalgte prøveflater over hele landet. Slike feltdata kan kobles sammen
med heldekkende fjernmålte data, hentet fra skanning med flybåren laser.
Deretter kan man lage statistiske modeller som beskriver sammenhengen mellom
feltmålingene og data som finnes i disse heldekkende lagene.
Vårt oppdrag i forskergruppen
Oppdraget som forskergruppen fikk fra Miljødirektoratet
og Landbruksdirektoratet var todelt: Vi skulle levere et kart over skog som
ikke har vært flatehogd etter ca. 1940.
I tillegg skulle vi se om det var mulig å lage
kart for å synliggjøre grad av naturskogsnærhet. Her leverte vi et kart som
viser sannsynlighet for naturskog, og et kart over naturskogsnærhet.
La oss se litt mer på det sistnevnte kartet.
Beskrivelse av skogens naturskogsnærhet
I den nyeste versjonen av Norges
beskrivelsessystem for natur (NiN3) brukes nettopp de økologiske variablene vi
nevnte tidligere, mengde død ved, variasjon i død ved og suksesjonsstadium,
for å beskrive skogens dynamikk og grad av naturskogsnærhet.
I prosjektet benyttet vi feltdata fra
Landsskogflatene til å klassifisere de tre variablene. Deretter satte vi dem
sammen til en gradert inndeling av naturskognærhet og koblet dette sammen med de
fjernmålte dataene. Resultatet ble førsteutkastet til kart over
naturskogsnærhet.
Begrensninger og bruk
I det videre arbeidet ønsker vi i
forskergruppen å kvalitetssikre og videreutvikle modellene og kartene – særlig kartet
over naturskognærhet. Vi ønsker å teste kartene mot virkeligheten, og forbedre
og beskrive nøyaktigheten.
Per i dag kan kartene gi en indikasjon om hvor
vi kan finne naturskogen. Kartene bør ikke benyttes direkte til
arealberegninger, fordi selv små feil i klassifisering kan gi store og skjeve
utslag i arealer.
Vi vet at kartene fungerer dårligere for furudominert
naturskog, og vi vet at kartene ikke fanger godt nok opp dødved-aspektene i
naturskogsnærheten, men i større grad gjenspeiler alderen på skogen.
Det er viktig å
understreke at grad av naturskogsnærhet ikke er synonymt med grad av naturverdi
eller verneverdi. Andre kvaliteter enn naturskogsnærhet, for eksempel kalkrikt
jordsmonn eller regional hogstpåvirkning, kan også ha betydning.
Dersom skogvernet skal
være representativt og fange opp både høy- og lavproduktiv skog, kan man ikke bruke
samme nivå av naturskogsnærhet i hele landet som grunnlag for potensielt vern.
På Østlandet er for eksempel nesten all høyproduktiv granskog allerede
flatehogd, og her vil et representativt skogvern innebære at også skog med
lavere grad av naturskogsnærhet bør vurderes for vern.
Om naturskogkartprosjektet
Naturskogkartprosjektet ledes av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) med deltakere fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Naturhistorisk museum. I den tverrfaglige forskergruppen er ledende fagmiljøer innen skogøkologi, fjernmåling og skogkartlegging representert.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne artikkelen. Eller spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om et viktig tema vi bør dekke?