Legemidler og husholdningskjemikalier renses ikke vekk i kloakkanleggene. Dermed kan vi risikere å få kjemikaliene i retur når vi spiser fisk og skalldyr. Er vi litt for kjappe til å hive klærne i vaskemaskinen, bruke shampoo på bikkja eller ta den pilla?
Legemidler og husholdningskjemikalier renses ikke vekk i kloakkanleggene. Dermed kan vi risikere å få kjemikaliene i retur når vi spiser fisk og skalldyr. Er vi litt for kjappe til å hive klærne i vaskemaskinen, bruke shampoo på bikkja eller ta den pilla?

Legemidler havner i havet og tilbake på middagsbordet

KRONIKK: Det du skyller ned i do blir ikke på magisk vis borte. Forskere advarer mot antibiotikaresistens og fisk på p-piller.

De fleste av oss reflekterer nok ikke særlig mye over hva som skjer med det som går i sluket eller det vi skyller ned i do. Men det som suser nedover rørene er som et fingeravtrykk av det vi har puttet i kroppen eller vasket oss med det siste døgnet eller så.

Renseanlegg bryter ikke ned legemidler

Foruten større mengder vann består avløpsvannet stort sett av mat og drikke som er fordøyd (altså organiske stoffer som karbohydrater og fett, samt litt næringssalter). I denne konteksten er ikke «matrestene» så veldig interessante – i alle fall ikke dersom avløpsvannet svinger en tur innom et renseanlegg på veien til havet. Der vil de organiske stoffene og næringssaltene effektivt fjernes.

Det er verre med husholdningskjemikalier, legemidler (lovlige og ulovlige) og legemiddel-metabolitter (produktene som dannes når legemidler brytes ned i kroppen), som også er en del av det vi daglig skyller ned i do og sluk.

Renseanlegg er ikke konstruert for å bryte ned legemidler og de andre kjemikaliene som vi bruker til daglig. Mange av dem renner rett gjennom uten å brytes ned, mens andre blir delvis nedbrutt.

Havet er et speilbilde av medisinskapet

De fortsatt aktive kjemikaliene og medikamentene fordeler seg mellom vannlaget og avløpsslammet, alt etter hvor vannløselige de er. Slammet som fjernes i renseanlegg blir ofte brukt til gjødsel og renset avløpsvann slippes ut i havet. Uansett vei ut av renseanlegget så ender disse forbindelsene i naturen.

Resistente bakterier kan så slå tilbake på oss og gi en infeksjon som vil være svært vanskelig å behandle.

På mange måter kan en si at havet er et speilbilde av våre medisinskap! Riktig nok en veldig fortynnet variant av medisinskapet, men likevel et mulig stort problem i og med at legemidler brytes sakte ned i miljøet.

Sein nedbrytning gjør at disse forbindelsene akkumuleres i miljøet og kan påvirke organismer som de over hode ikke var tiltenkt.

Norge ligger bra an

I Norge er dette et beskjedent problem, men absolutt noe å reflektere over. På verdensbasis viser egne data og en rekke andre gruppers data at akkumulering av legemidler, plantevernmidler og andre kjemikalier i fisk, skjell og tang er et reelt problem.

Dette problemet henger selvfølgelig godt sammen med populasjonsstørrelsen på de tilgrensende landområdene. Derfor ligger Norge relativt bra an siden vi har en lav populasjon og små byer sammenlignet med de fleste andre land.

Et annet viktig poeng i denne sammenhengen er at medisinbruken i Norge er godt regulert, noe som ikke er tilfellet i en rekke land. Men også i Norge er det mulig å finne spor av enkelte legemidler i havområder som ligger i nærheten av utløp fra renseanlegg. Koffein finner en som regel, men det antidepressive legemidlet amitriptylin, ciprofloxacin som er et antibiotikum og blodtryksmidlet metoprolol er også blant de legemidlene som man finner ofte.

Kan skape antibiotikaresistens

Hvorfor er det et poeng å sette søkelys på dette? De fleste har nok fått med seg at antibiotikaresistens delvis skyldes at bakterier eksponeres for små mengder antibiotika i miljøet. Antibiotika er en av medikamentgruppene vi finner igjen når vi tar prøver av det rensede avløpsvannet. Bakterier i det marine miljø kan dermed bli eksponert for veldig lave konsentrasjoner av virkestoffet, noe som gir bakteriene mulighet til å bygge resistens.

Resistente bakterier kan så slå tilbake på oss og gi en infeksjon som vil være svært vanskelig å behandle. Men det som er mindre kjent er at andre legemidler også kan dukke opp med en «revansje» på lur. De kan akkumuleres i næringskjeden og til slutt dukke opp på middagsbordene våre.

Fant medisiner i fisk på markedet

Hvordan er det mulig? De fleste av oss har gjerne både fisk og skalldyr på middagsbordet. På grunn av sein nedbrytning kan legemidler akkumulere i næringskjeden, og fisken får i seg legemidler gjennom maten den spiser.

Er vi litt for kjappe til å hive klærne i vaskemaskinen, med både vaskemiddel og tøymykner, når en god lufting er tilstrekkelig?

Skjell filtrerer utrolige menger vann på jakt etter sin favorittmat – alger. Dersom vannet inneholder legemidler og andre kjemikalier, vil dette bli tatt opp og akkumulert i den spiselige delen av skjellet.

Heldigvis for oss her til lands er ikke dette et problem som vi sliter med, men kollegaer i Sør-Afrika har detektert flere farmasøytiske produkter i fisk kjøpt på det lokale markedet i Cape Town. Disse stoffene har kommet ut i havet via avløpsvann. Dette diskuterte vi mellom annet sammen med våre sør afrikanske kollegaer under en debatt i regi av Science Forum South Africa i begynnelsen av desember i fjor.

P-piller påvirker marine organismer

Vårt forbruk av legemidler kan påvirke alt liv som lever i havområder hvor det slippes ut store mengder renset avløpsvann. Hormoner fra p-piller er også noe som kan detekteres i avløpsvann og i marine organismer. Det vil ha negativ innflytelse på reproduksjonsevnene til disse organismene og vil over tid påvirke populasjonen.

En større studie av Kidd og medarbeidere (2007) i Ontario, Canada viste at etinyløstradiol, virkestoffet i mange p-piller, reduserte fiskebestanden dramatisk i en forsøksinnsjø.

Og hva skjer med skjell og fisk som går på lykkepiller? Det er vel tvilsomt at de trenger en oppmuntring i form av et slik legemiddel! Det har vært vist at serotoninhemmere, slik som fluoksetin, endrer adferdsmønsteret til fisk noe som blant annet påvirket spisevaner og reproduksjon.

Valgene vi tar får konsekvenser

Karbonavtrykk er et kjent begrep for mange, men som forbrukere er det viktig å innse at vi også har stor innflytelse på vårt «kjemiske avtrykk». Vi velger å etterlate oss mange kjemiske spor i det vi skyller ned i sluken og i do.

Er vi litt for kjappe til å hive klærne i vaskemaskinen, med både vaskemiddel og tøymykner, når en god lufting er tilstrekkelig? Trenger hunden din både sjampo og balsam? Er vi iblant litt for raske til å ta den Paracet-en? Er legen litt for rask til å skrive ut den resepten på antibiotika? Selvfølgelig skal man ta medisiner når man trenger medisiner, men i mange tilfeller finnes det også et utvalg av ulike legemidler med samme effekt, hvor kanskje ett av dem er lettere nedbrytbart i det marine miljø.

Man skal nok være spesielt interessert for å ha innsikt i nedbrytbarheten til forskjellige legemidler, men kanskje den som skriver ut medisinene bør ha et forhold til akkurat dette. Samtidig som det forskes på effekten av utslipp av legemidler i det marine miljø, jobber kjemikere, biologer og ingeniører for å finne legemidler og andre kjemikalier som brytes raskere ned. I mellomtiden er det viktig at vi forbrukere er bevisste på at valgene vi tar kan ha konsekvenser, og at det som skylles ned i do ikke på magisk vis blir borte!


LES OGSÅ:

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

Powered by Labrador CMS