Produktregisteret for farlige kjemikalier brukes blant annet til å spore forurensningskilder i miljøet, slik som her i Tyrifjorden hvor NIVAs forskere leter etter kilder til kjemikalieutslipp. Arbeidet med å påvise skadelige kjemikalier når de først er kommet ut i miljøet, kan være som å lete etter nåla i høystakken.
Produktregisteret for farlige kjemikalier brukes blant annet til å spore forurensningskilder i miljøet, slik som her i Tyrifjorden hvor NIVAs forskere leter etter kilder til kjemikalieutslipp. Arbeidet med å påvise skadelige kjemikalier når de først er kommet ut i miljøet, kan være som å lete etter nåla i høystakken.

Register over farlige kjemikalier må styrkes, ikke legges ned

KRONIKK: Både myndigheter og industri har argumentert for nedleggelse av det uunnværlige registeret, skriver forskere ved NIVA.

Arbeidet med å påvise skadelige kjemikalier når de først er kommet ut i miljøet, kan være som å lete etter nåla i høystakken. Informasjon fra industrien om produksjon og bruk av slike kjemikalier er derfor helt avgjørende for å vite hvilke utslippsreduserende tiltak som er mest effektive og dermed beskytter mennesker og miljø.

Miljøgifter og forgiftningskader

I produktregisteret, som driftes av Miljødirektoratet, registreres farlige kjemikalier som produseres i, eller importeres til, Norge. Bedriftene som produserer eller importerer slike kjemikalier må årlig rapportere om innhold, mengde og bruk. Informasjonen bruker myndighetene blant annet til å kontrollere virksomheter, til å kartlegge nye miljøgifter, ved forgiftningskader og til å utvikle nye reguleringer, både nasjonalt og internasjonalt.

Hva er produktregisteret?

  • Produktregisteret er myndighetenes register over farlige kjemikalier. Miljødirektoratet drifter registeret, men alle norske myndigheter kan få tilgang til dataene ved behov.
  • Opplysningene i registeret brukes blant annet til myndighetenes kontroll og tilsyn med kjemikalier, risikoanalyser knyttet til kjemiske stoffer og i forbindelse med akutte hendelser.
  • Deklareringspliktige kjemikalier skal registreres i produktregisteret, for å gi myndighetene en oversikt over hvilke fareklassifiserte stoffer og stoffblandinger som finnes på det norske markedet.

Klima- og miljødepartementet har betegnet kunnskapsforholdet mellom myndigheter og industri som asymmetrisk, hvor bedriftene sitter med kunnskap og informasjon om kjemikaliene som myndighetene ikke har. Produktregisteret har i noen grad bidratt til å utligne denne ubalansen.

Samtidig har industrien vært lunken til det de mener er unødvendig byråkratisk og resurskrevende byrde.

Norsk Industri: «Særnorsk», unødvendig ordning

I 2016 sendte Klima- og miljødepartementet en bestilling til Miljødirektoratet, hvor de ba om en vurdering av nedleggelse av produktregisteret. Departementet så etter åpninger for å effektivisere kjemikaliearbeidet og mente at rapporteringen kunne være overlappende med tilsvarende rapportering til EU.

Industrien, med Norsk Industri i spissen, hadde i forkant gått inn for å legge ned det de betegnet som en «særnorsk», unødvendig ordning i sitt høringssvar.

Kort oppsummert konkluderte Miljødirektoratets egenevaluering verken med et entydig forsvar eller argument for nedstengning, men nyanserte noen av forskjellene mellom EUs rapporteringsregime og produktregisteret og drøftet industriens og andre offentlige organers innspill.

Giftige «evighetskjemikalier»

For å gå dette nærmere etter i sømmene undersøkte forskere fra NIVA hvilken funksjon produktregisteret har hatt de siste årene, og hvilke data som er registrert. NIVA tok utgangpunkt i perioden 2009-2017 og en særlig problematisk gruppe kjemikalier: syntetiske, perfluorerte stoffer, som ofte forkortet PFAS. Vi studerte mønstre og endringer i produksjon, import og bruk i Norge.

Flere av PFAS-kjemikaliene har egenskaper som har gitt grunnlag for bekymring blant forskere, myndigheter og sivilsamfunn. Mange er giftige, mobile og brytes svært sakte ned og kan nærmest betegnes som «evighetskjemikalier». De transporteres samtidig lett over store avstander.

NIVAs undersøkelse av næringslivets rapportering av import og bruk til produktregisteret, viste at bruken av PFAS over denne niårs perioden utgjorde hele 249 tonn. Dette er imidlertid kun en begrenset del av den samlede bruken og importen av PFAS i Norge. Produktregisteret er nemlig langt fra komplett. Det er i utgangspunktet kun stoffer som har blitt klassifisert som farlige som må rapporteres, og kun når mengden overstiger 100 kg i rapporteringsåret. Men blant titusenvis av kjemikalier på markedet, er det bare et begrenset antall kjemikalier og kun en håndfull av PFAS-ene som har en slik klassifisering. Dessuten omfatter rapporteringsplikten ikke PFAS som finnes i kosmetikk, personlige pleieprodukter, eller i andre forbruksvarer som tekstiler, skismøring, leker, osv.

For å få fange opp bruk og omsetning av alle stoffene som faller utenfor, mener vi at rapporteringsforpliktelsene snarest må skjerpes.

Norge pådriver for revolusjon i kjemikaliearbeidet

Norske myndigheter fortjener ros for sitt offensive, internasjonale reguleringsarbeid på kjemikalieområdet. Ingen enkeltland har nominert like mange stoffer til Stockholmkonvensjonen, en global avtale som regulerer 30 av de mest problematiske miljøgiftene, inkludert tre PFAS-er. I EU har Norge nylig tatt initiativ til å regulere PFAS-ene som gruppe, i stedet for å regulere stoffene enkeltvis, som tidligere har vært vanlig. Det vil i så fall være en liten revolusjon i internasjonalt kjemikaliearbeid. Brukere av kjemikaliene vil da ikke ha samme mulighet til å erstatte ett problematisk stoff med et som er nesten identisk – og like problematisk – alternativ. I det minste ikke innenfor PFAS-gruppen.

Når vi vet at denne gruppen alene teller rundt 4700 stoffer, så vil det åpenbart bidra til å redusere kompleksiteten i å stadig finne ut hvilke nye stoffer innen stoffgruppen som tas i bruk.

For å kunne drive dette offensive arbeidet, er produktregisteret en viktig kilde til informasjon. Svenske myndigheter har derfor tatt grep for å fange produksjon, import og bruk av denne spesifikke gruppen kjemikalier, som tidligere har gått under radaren, ved å øke rapporteringskravene: All PFAS-produksjon og -import skal nå rapporteres.

Den økende diversiteten av bruksområder og mulige kilder, de svært problematiske egenskapene og potensialet mange av PFAS-ene har til å brytes ned til enda farligere forbindelser, tilsier at Norge snarest bør følge etter.

Bør heller styrkes enn å legges ned

Etter at Miljødirektoratet leverte sin rapport om mulig nedlegging av produktregisteret i 2016, har dokumentet tilsynelatende samlet støv i skuffen. Der mener vi at dokumentet bør bli liggende. Neste bestilling fra departementet bør heller fokusere på hvordan vi kan styrke rapporteringen av potensielt problematiske stoffer; for å kunne kontrollere økende diversifisering i bruk og kilder, og for å opprettholde Norges offensive arbeid med å redusere bruk og utslipp av miljøgifter.

Hvis Norge skal fortsette å være ledende i det internasjonale kjemikaliearbeidet, trenger vi en solid verktøykasse. Et av redskapene i kassa bør være et styrket produktregister.


Referanse:

Eirik Hovland Steindal og Merete Grung (2020) Management of PFAS with the aid of chemical product registries – an indispensable tool for future control of hazardous substances, Integrated Environmental Assessment and Management. doi: 10.1002/ieam.4380

LES OGSÅ:

Powered by Labrador CMS