I mange vassdrag på Sørlandet skaper massevekst av krypsiv store problemer. Enkelte steder ligger plantene som et teppe i vannoverflaten. De fleste synes det er stygt, og at plantene er i veien. Båtliv og fiske blir vanskelig eller umulig, og bading i elva er lite fristende.

Her i landet er krypsivproblemene mest kjent fra Otra og Mandalselva, men det er utfordringer også mange andre steder. Men hvorfor er det slik? Og hva gjør vi med det?

Dette var temaet for norske og internasjonale forskere i et nylig avsluttet forskningsprosjekt (se faktaboks). Norge er nemlig ikke det eneste landet som har utfordringer med massevekst av vannplanter.

Et verdensomspennende problem

På verdensbasis er overgjødsling hovedårsaken til massevekst av vannplanter. Overgjødslingen kommer som regel fra avrenning fra landbruk og renseanlegg. Det kan også skyldes fravær av fungerende renseanlegg, slik at urenset kloakk slippes ut i vann og vassdrag.

Mer gjødsling fører til mer næringsrikt vann, og dermed til økt plantevekst. Etter hvert vokser plantene så raskt at de blir et problem.

Varmere klima kan også bidra til økt vekst. Ofte er det dessuten invaderende (ikke-hjemmehørende) arter som lager problemer. Invaderende arter blir gjerne ikke beitet på av hverken fugl eller fisk, og kan derfor vokse nærmest uhindret.

Alle disse faktorene bidrar til massevekst av vannplanter i elver og innsjøer.

Krypsiv er imidlertid ingen invaderende art i Norge, men en naturlig del av vannvegetasjonen.

Det er noe tilførsel av næringssalter, som fosfor og nitrogen, til blant annet Otra og Mandalselva. Likevel er de av våre vassdrag som har massevekst av krypsiv, langt ifra like næringsrike som vassdrag med massevekst av andre vannplanter i andre land.

Hva er så greia med krypsiv?

Mange steder skyldes problemvekst av krypsiv først og fremst regulering av vassdrag. Vannføring og vannstand er stabilisert gjennom regulering, og krypsiv trives utmerket i et stabilt habitat uten store flommer, is-gang og tørkeperioder med svært lav vannstand.

Regulering fører dermed til at krypsiv kan vokse «uforstyrret» og over tid bygge opp store biomasser.

Samtidig ser vi at regulering ikke er årsaken til all vekst av krypsiv i Norge. Avrenning fra landbruk og renseanlegg, kalking med påfølgende gjenforsuring, og varmere temperatur som følge av klimaendringer, bidrar også til vekst av krypsiv.

Hvilken av enkeltfaktorene som bidrar mest, varierer fra sted til sted. Og ikke nok med det; det finnes elver og bekker, innsjøer og dammer, der det rett og slett er normalt med mye krypsiv.

I mange år lette man etter én enkeltfaktor som kan forklare «alt» om problemvekst av krypsiv i Norge. Svaret er at problemet er sammensatt.

Noen steder er det kalking og gjenforsuring som forårsaker massevekst av krypsiv, andre steder er det regulering eller overgjødsling, og atter andre steder er det ganske enkelt helt normalt med mye krypsiv.

Dette er viktig kunnskap, selv om forvaltningen av krypsiv nok hadde vært enklere om vi kunne ha pekt på én årsak.

Hva gjør vi med krypsivet?

I de fleste land fjernes vannplanter når de er til bry, som oftest mekanisk fra båt. Også i Norge bruker vi store ressurser på å forsøke å fjerne krypsivet mekanisk. Problemet er bare at krypsivet kommer tilbake, som regel etter to til tre år. Selv om det nok høres slitsomt ut, er det langt verre andre steder. I mange land, fra Danmark i nord til Sør-Afrika i sør, er man nødt til å fjerne vannplanter flere ganger i året for å hindre oversvømmelser og gjøre det mulig å fiske og kjøre båt

Vi må ta tak i de underliggende årsakene til masseveksten, heller enn å «kurere symptomene» slik vi gjør i dag.

Fjerning av vannplanter kan altså brukes som midlertidig løsning, men vil ikke løse selve problemet. Vi må ta tak i de underliggende årsakene til masseveksten, heller enn å «kurere symptomene» slik vi gjør i dag.

Det betyr at vi må redusere næringstilførsler på de stedene der overgjødsling er årsaken til massevekst av vannplanter. Der hvor kalking og gjenforsuring er årsaken, må vi finne riktig kalkingsstrategi.

Og vi må finne ut hvordan vi kan drifte vannkraftverk for å skape tilstrekkelig variasjon i vannhastighet gjennom året, slik at krypsiv ikke lenger kan vokse «uforstyrret» over flere år.

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne artikkelen. Eller spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om et viktig tema vi bør dekke?