Dagens biler er avanserte. Den teknologiske utviklingen er drevet av mange faktorer, eksempelvis trafikksikkerhet, mobilitetshensyn og markedsmessige gevinster, for å nevne noen.

Vi vet at dagens biler har mye teknologi. Ja, de mest avanserte bilene styrer til tider seg selv. Likevel er det til syvende og sist en fører som skal håndtere bilen. Men, kan vedkommende nok om hvordan teknologien i akkurat denne bilen fungerer, eller hvordan hen best skal samhandle med den?

Dette har vi undersøkt, og svaret er ganske nedslående.

Vi har god og grundig opplæring

I Norge i dag kreves en 2-årig universitetsutdannelse for å bli autorisert trafikklærer. Det høres kanskje lite ut, men vi er det eneste landet i verden med universitetsutdannelse for dette yrket. Og god utdannelse for lærerne resulterer jo gjerne i god opplæring for elevene.

I Norge har vi også stort fokus på opplæringen av elevene, fordi vi ser på det å kjøre bil i trafikken som noe mer enn å bare håndtere et kjøretøy. Du skal være en god trafikant med sterk bevissthet om dine styrker og svakheter, inkludert hvordan du samhandler med andre trafikanter.

Her er mengdetrening en viktig faktor. Derfor anbefales det at du bruker to år på å ta førerkortet inkludert en del øvelseskjøring. Slik får du erfaring med kjøring før du skal ut på veien på egenhånd.

Varierende kompetanse blant trafikklærere

Det er mye å sette seg inn i som trafikkskoleelev, og det er viktig at trafikklæreren har god kompetanse både på hva og hvordan alt skal læres bort. Men, hvilken kompetanse har trafikklærere på å lære bort ny teknologi? Svært varierende viser vår forskning.

Trafikkopplæringen svarer dårlig til den rivende teknologiske utviklingen i dagens bilbransje. Trafikklærerne mangler langt på vei en overordnet tanke om hvilket læringsutbytte elevene skal ha på dette området.

Det er dessuten liten eller ingen mulighet for trafikklærere til å ta videreutdanning, eller få etterutdanning i hvordan de kan tilrettelegge undervisningen i tråd med den teknologiske utviklingen.

Hvilke konsekvenser har variasjonen i opplæringen?

Det inngår svært lite om dette temaet i den norske førerplanen for førerkortklasse B, som sist ble justert i 2017. Det vil si at kompetansen den enkelte har avhenger av interessen lærerne selv har for teknologien, og hvor de henter kompetansen sin fra. Det er sjelden fra faglig oppdatert forskningslitteratur, viser våre studier.

Og her er dilemmaet: Jo mer teknologi og variasjon i teknologien, desto mer er det å lære seg. Likevel vil ikke nødvendigvis forbrukere betale mer eller bruke mer tid på opplæringen.

Den enkelte elev er på tross av lærerplanens intensjoner fortsatt svært opptatt av å kun nå kompetansenivået for å bestå en førerprøve. Trafikklæreren ønsker på sin side å gi et bedre grunnlag enn kun «god nok».

Opplæringen må styrkes

Selv om mye teknologi i bil har vært banebrytende og fått mange ulykkestall ned, har vi en vei å gå når det gjelder å få oppdatert opplæring, førerprøver og forskrifter i henhold til teknologien som eksisterer. Teknologien kan nemlig ikke utvikles helt uten tanke på føreren.

I dag vet vi at biler lages med touch-skjermer som krever at blikket tas vekk fra veien mens man håndterer alt fra klimaanlegg til telefonsamtaler. I tillegg er alle slike skjermer og systemer ulike fra merke til merke og gjerne fra årsmodell til årsmodell. Man må nesten lære seg det nytt for hver bil man setter seg inn i. Dette tas ikke hensyn til, verken blant førere eller trafikklærer som er ansvarlige for opplæringen av dem.

Vi vet at det er viktig at elever lærer å føre bilen i grunnleggende modus først og fremst. Likevel kan vi ikke se bort fra samhandling med teknologi i bil i dag. Når vi vet hvor stor og rask den teknologiske utviklingen for biler er, må opplæringen oppdateres for å holde tritt.

LES OGSÅ:

Åtte gode grunner til å forske på egen undervisning

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap