Korona-pandemien har bidratt til større oppmerksomhet rundt hva god undervisning er, og hvilken rolle digitalisering kan og bør spille. Det har også blitt stilt flere spørsmål rundt hvilke andre viktige roller høyskoler og universiteter har for unge mennesker, utover utdanning.

Den lange perioden med digital undervisning har også gitt mange undervisere et annerledes blikk på undervisningen. De aller fleste måtte gjøre store endringer, noe som har gjort at flere fatter interesse for hvordan endringer faktisk virker.

Hva vet du egentlig om egen undervisning?

Er undervisningen din god? Fungerer såkalt omvendt undervisning? Har podkast noe for seg? Hvordan er undervisningen din i forhold til dine kollegaers, eller høyskole- og universitetslærere i andre land? Gjør du noe særegent i undervisningen din som du mener andre bør vite om? Og hvordan bidrar undervisningen og studentenes læringsutbytte til studentenes framtid? Eller til at verden blir et bedre sted å være?

Dersom dette er spørsmål som opptar deg, kan det å drive med forskning på egen undervisning være en måte å finne svar.

Systematisk utvikling

Forskning på egen undervisning innebærer systematisk og kollegialt arbeid med utvikling av undervisning over tid, med vekt på studenters læring, og deling av forskningsresultater.

Undervisere åpner opp egen undervisning for andres blikk og konstruktiv kritikk. Valg av metoder og tilpasning til lokale og sosiale forhold er også vesentlig innenfor denne typen forskning.

Det å bedrive vitenskapelig arbeid blir ofte forbundet med forskningsprosjekter og publisering av resultater i tidsskrifter. Men like viktig er undervisning og kommunikasjon av funn - selve anvendelsen av vitenskapelige tenkning.

Gjennom blant annet deltakelse i emnet basiskompetanse i høyskolepedagogikk har flere av Kristianias ansatte fått øynene oppe for forskning på egen undervisning.

Undervisningen blir bedre

Her er åtte fordeler med å forske på egen undervisning:

• Undervisningen kan bli bedre. Du gjør systematiske endringer over tid og undersøker hvor godt eller dårlig endringene virker. Disse små endringene skal føre til bedre undervisning.
• Undervisningen blir mer profesjonell. Gjennom åpenhet med studenter om at du forsker på egen undervisning, viser du at du er en profesjonell underviser, som vil dem vel.
• Du bidrar til et felles undervisningsløft. Ved å dele erfaringer og kunnskap med andre, bidrar du til et fellesløft om undervisning i høyere utdanning.
• Du kan involvere studenter i forskningen din. Samtidig bruker du lærdommer fra undersøkelsene tilbake i undervisningen.
• Du får nye ideer og perspektiver: Ved å invitere fagfeller til å kommentere din undervisning får du nye ideer og andre perspektiver
• Du kan dokumentere systematisk utvikling av undervisning over tid. Dette er viktig for profesjonell utvikling og framtidige søknader, som for eksempel opprykk.
• Du kan finne ut av noe du lurer på ved undervisningen din. Da kan du få mer kunnskap om studentene og deres læring.
• Du kan fordype deg i litteratur om noe du brenner for. Det gir deg også mulighet til å prøve ut nye ting, og så få muligheten til å snakke med andre som er like opptatt av det er først og fremst gøy, interessant og motiverende (hør Per Lauvås «Den om å forske på egen undervisning». NOKUT-podden)

Referanser:

Marit Allern: Scholarship of Teaching and Learning (SoTL) i Norge: Pedagogiske mapper som bidrag til pedagogisk diskurs. UNIPED, 2011. Doi.org/10.18261/ISSN1893-8981-2011-03-02

Ernest L. Boyer: Scholarship reconsidered: Priorities of the Professoriate. Princeton University Press, 1990.

Kunnskapsdepartment: Meld. St. 16. (2016–2017). Kultur for kvalitet i høyere utdanning. Oslo, 2016.

Kunnskapsdepartment: Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger. Lovdata, 2019.

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap