Et forskningsfunn som går igjen fra undersøkelse til undersøkelse er at mangel på seksuell tilfredshet har sammenheng med dårlig intim kommunikasjon med partneren.

Med intim kommunikasjon menes her både kommunikasjon om de rent tekniske sidene ved sex, kommunikasjon om seksuelle preferanser og fantasier, og kommunikasjon om de følelser som oppstår når vi har sex med et annet menneske.

Verbal og non-verbal kommunikasjon

Mange synes det er vanskelig å sette ord på hva de ønsker seg seksuelt, og foretrekker non-verbal kommunikasjon for å få partneren til å forstå hva man vil. Det kan jo mange ganger være godt nok, om det dreier seg om klare og (relativt) ukompliserte ønsker som forstås og deles av partneren.

I en slik situasjon kan man også bruke få, men spesifikke (tabu-)ord og kommunikasjonen er klar og tydelig: «Jeg vil det, og jeg vil ikke det», eller «Jeg liker ditt, og jeg liker ikke datt».

Verden er imidlertid sjelden så enkel at alt kan kommuniseres med få enkle ord, eller med non-verbal kommunikasjon. Kommunikasjon blir vanskeligere når man tar i betraktning at enhver kommunikasjon om et tema produserer en følelse i den andre, og dette skjer med lynets hastighet.

Lenge før man har rukket å gjøre seg fornuftige tanker om det som blir sagt har det satt seg en følelse i deg. Følelsen er en Ferrari og tanken er en Lada, for å illustrere forskjellen. Med sportsbilens hurtighet forteller følelsen om man kjenner seg akseptert eller avvist, likt eller mislikt, vellykket eller mislykket.

For å tåle følelsen av ubehag, blir det essensielt å lære seg noe om hvordan man skal tolke følelsen: du kjenner deg redd for å bli forlatt, men betyr det at du er i fare for å bli forlatt?

Du er aldri sett - men du kan føle seg sett

Det vi ønsker oss av partneren vår er å være sett og akseptert for den vi opplever at vi er. Nå er det imidlertid slik, at hver og en av oss er helt unike, med vår unike historie og erfaringsbase. Derfor kan vi aldri være sett, men vi kan føle oss sett når partneren gjetter riktig i forhold til hvilke behov vi har.

For når vi ikke eksplisitt uttrykker hva vi trenger, tvinger vi partneren til å gjette seg frem til hva vi trenger. Ofte er gjetningene riktige, ettersom vi har mye erfaring med hvem partneren vår er, og riktige hypoteser tolkes som uttrykk for å være sett - min tvillingsjel, min sjelevenn.

Så lenge gjetningene er korrekte er alt i orden, men hva skjer den dagen vi gjetter feil? Vil partneren da tolke dette som uttrykk for at man ikke lenger er sett og akseptert, eller at partneren ikke lenger elsker en? For det er så absolutt en mulighet.

Tross for ønsket om å bli ett med et annet menneske er det i praksis ikke mulig. Derfor er det livsnødvendig å hele tiden være nysgjerrig på hva den man elsker tenker og føler. Og skal man få vite det holder det ikke å gjette. Man må spørre.

I mange tilfeller har man sluttet å være nysgjerrig på partneren sin – og sluttet å spørre. Isteden konstaterer vi hva partneren føler, som: «du er sur», «du er tilfreds», eller «du er sjalu». Partneren fratas muligheten til å fortelle om sin egen opplevelse.

Det man burde gjort var å fortelle partneren om hvordan du opplever hen. Det du burde sagt var «Slik jeg tolker deg er du sur. Er det riktig?», «Jeg synes du ser tilfreds ut. Er du det?», eller «For meg høres det ut som du er sjalu. Er du det?».

Gjennom å endre hvordan vi presenterer våre observasjoner av partneren lar vi partneren få lov til å være ekspert på seg selv og på hvem hen er.

Kommunikasjon er risikosport

Kommunikasjon er utvilsomt risikosport. Det er vanskelig når partneren kommenterer på kroppen vår, eller på hvordan vi presterer i senga. Uansett hva partnerens motiver eller intensjoner er, vil effekten av det som blir sagt være negativ og oppfattes som en avvisning.

Denne avvisningen gjør at vi tiltror partneren onde motiver og intensjoner bak det som er sagt. Vi trekker oss tilbake, blir stille og forsøker finne en forklaring på hvorfor partneren har såret oss. Nå er det bare det, at mennesker oftest ikke har onde intensjoner bak det de sier. Man kan være ubetenksom eller klosset, men ikke ond.

Går man ut fra at det er slik, er det lettere å ta et skritt tilbake å utforske hvilke intensjoner partneren faktisk har. Og, det blir lettere å komme over krisen og forsones igjen. Vær modig og våg å stille spørsmål. Utforsk – uten å blande inn ditt eget. Fortell om din egen opplevelse, og la partneren beholde sin opplevelse. Kort sagt - bli god til «å ta samtalen».

Referanser:

• Ihlen, B. M. & Ihlen, H. (2014). Ubehag. Hvordan vanskelige følelser kan gi gode relasjoner. Cappelen forlag.
• Træen, B. (2022). Kom til min innerste grind. Verktøy for intime samtaler. Gnistr forlag.

LES OGSÅ:

Nordmenns seksuelle debutalder har økt