Både menn og kvinner har mer å tjene på å snakke om sine seksuelle behov enn å tie om dem, skriver Bente Træen.
(Foto: Shutterstock / NTB)
Kan vi få bedre parforhold i alderdommen gjennom å prate mer om sex?
KRONIKK: Vi forventet at kvinner ville være mer selvfortiende i seksuelle situasjoner enn menn. Vi fant det motsatte, skriver Bente Træen.
Det å etablere parforhold, og å bevare kjærlighet og intimitet til partneren, er viktig for mennesker gjennom hele livsløpet. Det å mestre hvordan man bevarer et godt parforhold er en del av vår livskvalitet. Psykologiprofessor Dana Jacks forskning har vist at mange deprimerte kvinner utviser en selvoppofrende atferd og tier stille om sine egne ønsker og behov overfor sin partner i den hensikt å bevare intimiteten i parforholdet. Hun setter partnerens behov foran sine egne, og tier om følelser, tanker og handlinger.
Konsekvensen av denne selvfortielsen er ofte et negativt selvbilde og en følelse av «å miste sitt selv» over tid. Der intensjonen er å skape harmoni, er konsekvensen det stikk motsatte. Dette har relevans også for seksualiteten, og kanskje spesielt for eldre kvinner som er vokst opp i en tid med mindre likestilling og mindre tillatende holdninger til kvinners seksualitet.
Spurte menn og kvinner om de tiet om egne behov
I en studie som ble gjennomført i 2020 i Norge og Kroatia spurte vi rundt 700 heterofile menn og kvinner i alderen 65 år eller over – som var i parforhold – om i hvilken grad de undertrykte og tiet stille om sine ønsker og behov i seksuelle situasjoner, det vil si var selvfortiende.
Deltagerne i undersøkelsen oppga på en 7-punkts skala hvor enig eller uenig de var i fem utsagn som for eksempel «Jeg snakker ikke med partneren min om følelsene mine i seksuelle situasjoner når jeg vet at det vil forårsake uenighet», eller «Når det ser ut som om enkelte av mine seksuelle behov ikke kan oppfylles i et forhold, kommer jeg vanligvis frem til at disse behovene ikke er så veldig viktige for meg uansett».
På basis av svarene på de fem ulike utsagnene laget vi en skala som uttrykker i hvilken grad man er selvfortiende eller selvhevdende i seksuelle situasjoner.
Funnene overrasket oss
Vi forventet at kvinner i Kroatia – som er oppvokst i en tradisjonell machokultur - ville være mer selvfortiende mer enn kvinner oppvokst i likestillingslandet Norge. En slik forskjell fant vi ikke mellom landene. På bakgrunn av Dana Jacks studier forventet vi at kvinner ville være mer selvfortiende i seksuelle situasjoner enn menn. Vi fant det motsatte. I begge land var menn klart mer selvfortiende enn kvinner. Disse funnene overrasket oss. Hvordan kan det forklares?
Det er mulig at vi står ovenfor en mer moderne og liberal generasjon av eldre menn, som har lært seg å sette kvinnens behov først og derfor er mer selvfortiende. Det kan også være resultatet av en dynamikk i langvarige parforhold. Kanskje var kvinnen mest selvfortiende i begynnelsen av forholdet, og dette mønsteret kan ha endret seg over tid.
På den annen side kan endringer i kroppens hormonbalanse som skjer med aldring, og spesielt nedsatt produksjon av testosteron, også føre til at menn i en viss forstand blir mer androgyne. Det kan skje en androgynisering av mannens personlighet. Men, ikke bare hormoner bestemmer dette. Det er også viktig at paret i pensjonistårene tilbringer mer tid sammen, noe som kan oppmuntre til kommunikasjon om følelser – et tradisjonelt feminint domene. For eldre kvinner blir det derfor lettere å uttrykke sine behov i seksuelle situasjoner, og for menn lettere å uttrykke respekt og besvare kvinnens lyster. For menn vil selvfortielse da være en handling som setter partnerens behov foran sine egne, mens for kvinner vil selvfortielse representere å gi etter for sosialt press og «å miste seg selv».
Fører ereksjonsproblemer til selvutslettelse?
En alternativ forklaring kan være knyttet til ereksjonsproblemer hos mannen og hvordan det påvirker hans oppfatning av sin egen maskulinitet. Etter 65 årsalderen har én av to menn ereksjonsproblemer, og mindre enn halvparten av de som har problemer bruker medikamenter som muliggjør vaginalt samleie.
Det å ikke kunne prestere som før kan føre til at mannen får en følelse av «å miste seg selv». Når han var yngre og på topp seksuelt var det kanskje han som mest ga uttrykk for sine seksuelle behov. Hans nedsatte evne til å prestere seksuelt påvirker selvbildet hans i negative retning, og kan gjøre ham mer selvutslettende. Likevel har vi en hypotese om, at når menn blir selvfortiende kan det faktisk økte følelsen av harmoni i parforholdet. Dette fordi begge partenes behov da blir like viktig, og det fører partene sterkere sammen. Ikke minst fordi det gir kvinnen plass og rom til å uttrykke seg selv, både verbalt og seksuelt.
Sammenheng med lavere kvalitet på parforholdet
Selvfortielse i seksuelle situasjoner hadde sammenheng med lavere kvalitet på parforholdet og å gi seksualiteten en mindre viktig rolle i livet, samt lavere tilfredshet med livet, og symptomer på angst og depresjon. Vi kan imidlertid ikke si noe sikkert om hva som er årsak og virkning i disse sammenhengene. Selvfortielse kan føre til eksempelvis mindre tilfredshet med livet, men det kan også være slik at lavere tilfredshet med livet fører til selvfortielse. Uansett: Det er sannsynlig at en åpen og direkte kommunikasjon i seksuelle situasjoner, der begge føler frihet til å uttrykke seg, vil ha en positive effekt på både parforholdet og opplevd tilfredshet med livet.
Som del av et parforhold etablerer man med tiden som går atferdsmønstre som passer begge to. Paret tilpasser seg også hverandres endringer over livsløpet, for eksempel endringer på grunn av sykdom og funksjonsnedsettelse. Denne tilpasningen underlettes av god kommunikasjon.
Både for menn og kvinner er selvfortielse mer uheldig enn å uttrykke sine behov. Derfor bør alle som vil jobbe med forholdet sitt trenes i å uttrykke sine behov og lyster i seksuelle situasjoner, og å utvikle sine generelle kommunikasjonsferdigheter med tanke på å fortelle hverandre om hva man ønsker seg og har behov for.
Det vil trolig øke kvaliteten på folks parforhold, så vel som den generelle livskvaliteten. Alt henger sammen med alt.
Forskningen bak kronikken:
