Som digital produkt- og tjenestedesigner har jeg jobbet med helsearbeidere og kvinnehelse i flere land i EU, Sør-Asia og i Norge. Det er stort sett likt overalt: kvinners helse er ikke prioritert.

Også her til lands mangler tjenestedesign og formidling når kvinner skal få hjelp til bedre helse.

Tre dager i uken, hver gang klokken 1230, tilbys nybakte mødre på St Olavs hospital gode råd mot underlivsplager etter fødsel. Men da skjer ikke alltid opplæringen på kvinnenes premisser.

Derfor lagde vi en nettbasert animasjonsfilm med kunnskapsbasert innhold som kvinner kan se når de selv vil. Håpet er at dette kan hjelpe kvinnene på deres egne premisser.

Mangelfull informasjon om bekkenbunnsøvelser

Siden 1990-tallet er det forsket mye på hvordan bekkenbunnstrening kan forebygge og trene opp skader som kvinners bekkenbunn utsettes for ved fødselen. Men informasjonen når ikke godt nok ut.

Hvert år fødes mellom 50.000 og 60.000 barn i Norge. Likevel er kunnskapen om bekkenbunnsøvelser hos kvinner mangelfull.

En velfungerende bekkenbunnsmuskelatur er viktig for å støtte underlivsorganene og for å unngå lekkasje. Ved fødselen mer enn dobles lengden på muskelen i bekkenbunnen, og svekkelse og skade kan oppstå.

Selv om graviditet og fødsel er naturlig, har det konsekvenser for kvinnens underliv.

Helsekonsekvenser av fødsler

La meg ta noen nøkkeltall. Av gravide i Norge har:

• 58 prosent urininkontinens
• 24 prosent har analinkotinens (luft og avføring)

Tre måneder etter fødsel, har:

• 33 prosent urininkontinens
• 19 prosent har analinkotinens
• Opptil femti prosent har svekkelse av bekkenbunnen i form av framfall og tyngdefølelse.

Plagene er tabu og påvirker livskvaliteten i betydelig grad.

Fire av fem blir bedre med trening

Det positive er at 80 prosent av kvinnene som får disse problemene blir bra eller veldig mye bedre gjennom strukturert opptrening av bekkenbunnen. Men da må kvinnene få informasjon, og treningsøvelser må gjøres systematisk over tid.

Kvinnehelseforsker og fysioterapeut Signe Nilssen Stafne, da ansatt ved NTNU – nå St. Olav Hospital, tok kontakt med Institutt for design ved NTNU. Dette ble starten på et viktig samarbeid mellom fagområdene helse og design.

Stafne hadde den viktige helsekunnskapen om bekkenbunnsøvelser, mens vår avdeling hadde kunnskap om brukersentrert utvikling av produkter og tjenester, konseptvisualisering og historiefortelling.

Penger som skaper samarbeid

Vi søkte NTNU om helseforskningsmidler som skal fremme samarbeid på tvers av institutter ved universitetet. Vi fikk 120.000 kroner.

Sammen utviklet vi konseptet. Deretter involverte vi sluttbrukere og eksperter, definerte innhold og utviklet storyboard for animasjonsfilm.

Konseptet og innholdet testet vi flere ganger på helseeksperter og sluttbrukere. Hensikten var å sikre at budskapet oppfylte behovene til kvinnene og at innholdet var vitenskapelig korrekt.

Info og trening på 16 minutter

Vi valgte visualisering gjennom animasjon fremfor ekte skuespillere, fordi visuelle elementer relatert til skuespillere noen ganger kan bli utdatert i stilen.

Men hvorfor animasjonsfilm som en nettbasert digital tjeneste? Fordi det å bli foreldre er en stor endring i livet. Barnets behov settes først, og det er altså svært begrenset oppfølging av mors fysiske helse i tiden rett etterpå.

Med en nettbasert, digital tjeneste kan den lettere nå kvinnene når det passer dem.

Det finnes en rekke filmer på internett om bekkenbunnstrening, men ikke alt er vitenskapelig basert. I animasjonsfilmen vi lagde får seerne både vitenskapelig basert kunnskap om fordelene med bekkenbunnsøvelser, og vitenskapelig validert teknikk for å gjennomføre dem. Alt i løpet av 16 minutter.

I den siste delen av animasjonsfilmen ledes kvinnene gjennom øvelsene trinn for trinn, og med anbefalte tidsintervaller for knipeøvelser.

19.000 har sett filmen til nå

Det er ikke forsket på om en slik animasjonsfilm bidrar til å bedre kvinners helse under svangerskapet og etter fødsel. Men vi mener den er et godt bidrag fordi informasjonen alltid er tilgjengelig for kvinnene.

En suksessfaktor er at to akademiske miljøer innen helse og design, som du kanskje tror ligger et stykke fra hverandre, her samarbeidet tett for å levere en løsning for å møte en samfunnsutfordring.

Animasjonsfilmen er sett over 19.000 ganger siden vi la den ut på St Olav hospitals youtube-kanal i 2022. Seerne finner den også på Helsenorge.no.

Jeg og mine kolleger håper flere kan formidle grunnleggende og viktig kunnskap om personlig helse for kvinner. Rådet da er å designe brukersentrerte produkter og tjenester gjennom samarbeid der både helseeksperter og designere deltar.

les også

Hvordan hadde vi forholdt oss til ChatGPT dersom vi eksempelvis visste at det stod en diktator bak?

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap