Idrettsaktivitet er sosialt viktig for barn og ungdom, bidrar til fysisk og motorisk utvikling og bedrer både fysisk og mental helse for alle aldre. Dessverre vil det kunne oppstå skader for de som driver med idrett. Det er dessverre en uunngåelig sideeffekt av idrettsaktivitet.

Det er naturligvis viktig å gjøre det vi kan for å forebygge idrettsskader, men vi kan ikke unngå at skader oppstår. Akuttskader er vanlige i idretten. Rundt halvparten av alle akuttskader oppstår i kneet eller ankelen.

Enten du selv driver med idrett, er trener eller lagleder, eller forelder som følger opp barna, er det viktig å vite hva du skal gjøre når en skade inntreffer.

Hva kjennetegner akuttskader?

En akuttskade kjennetegnes med at det er en traumatisk og identifiserbar hendelse. De som får en akuttskade, kan som regel fortelle nøyaktig når det skjedde og ofte hvordan det skjedde. Akuttskaden kan oppstå med kontakt med en annen utøver f.eks. i en takling på fotballbanen, men mange akuttskader oppstår uten at vi er i kontakt med noen andre. Ankelovertråkk, fremre korsbåndsskader og strekk i hamstringsmuskelen på baksiden av låret er gode eksempler på det.

Når en akuttskade inntreffer, oppstår en betennelse (inflammasjon) der skaden er. Inflammasjonen gir smerter, svekker musklene og sansecellene i området som er skadet.

Dette er viktige signaler som blant annet skal forhindre oss i å bruke det området som er skadet, slik at vi ikke gjør vondt enda verre. Betennelsen er helt nødvendig for at skaden skal gro skikkelig. I løpet av de neste ukene og månedene gror den gradvis igjen. Hvor lang tid det tar før skaden gror, avhenger av hvor stor skaden er, hva som skades og hvordan skaden behandles og rehabiliteres.

Syv råd om effektiv skadebehandling

Her er syv faglig baserte råd om hva du kan gjøre når skaden først inntreffer.

1. Unngå ytterligere skade. Det første du skal sørge for når en skade oppstår, er å unngå mer skade. Det betyr at du må beskytte det skadde området slik at skaden ikke øker. Samtidig er det viktig å forhindre at det som er intakt, blir skadet. For å få til dette, kan det være behov for å hjelpe den skadde av banen. Hvor lenge en skade skal beskyttes, avhenger av skadeomfanget. De første to til tre dagene kan det være behov for å avlaste det som er skadet.

2. Få ned hevelsen. Betennelse er et typisk kjennetegn ved en akuttskade og betennelsen fører til hevelse. Hevelsen legger seg rundt området som er skadet, og kan øke trykket mot blodårer og nerver. Stor hevelse kan føre til at det kommer mindre oksygen til området som er skadet, og det kan oppstå ny skade på grunn av det. Det er viktig å få ned hevelsen så mye som mulig. For å få til det, bruker vi kompresjonsbandasje som presser hevelsen vekk. Kompresjonen må være stram, men ikke for stram.

Det er ikke mulig å få vekk all hevelse, men vi ønsker å få den mest mulig ned. En stram kompresjon kan gjøre litt vondt. Å få ned hevelsen er ansett som det viktigste vi kan gjøre for skaden i akuttfasen. Så lenge smerten er akseptabel for den som er skadet, er det greit at det gjør litt vondt. Hvis kompresjonen er for stram, vil blod og nervesignaler ha problemer med å komme forbi kompresjonen og området bortenfor blir kaldt, blekt, kanskje blått og numment. Hvis dette skjer, er kompresjonen for stram og vi må lette på trykket.

3. Løft opp området som er skadet. I kombinasjon med kompresjon er det lurt å løfte opp området som er skadet opp for at hevelsen skal renne tilbake. Dette kaller vi elevasjon. For at hevelsen skal renne tilbake, må skader i beinet heves over bekkenhøyde, mens skader i armen må heves over hjertehøyde. Kompresjon og elevasjon er lurt å gjøre så lenge det er synlig hevelse. De første dagene etter skadehendelsen er det en god idé å komprimere og elevere så mye som mulig.

4. Unngå betennelsesdempende medisin. Stopper vi betennelsen, stopper vi samtidig tilheling av skaden. Betennelsesreaksjonen aktiverer immunforsvaret og kroppens egne tilhelingsegenskaper. Dette er viktig de første dagene etter skaden, både for å unngå infeksjon og for å få best mulig tilheling. Betennelsesdempende medisiner som Ibux, Voltarol, Voltaren og lignende bremser betennelsen, men bremser også tilhelingen. Det fører til at skaden gror dårligere og at vevet som har vært skadet blir svakere i fremtiden. Svakere vev gjør at vevet tåler mindre belastning. Det øker sjansen for å slå opp skaden senere. Unngå å bruke betennelsesdempende medisin ved vanlige og lette til moderate akuttskader. Det finnes enkelte unntak hvor det er nødvendig å dempe en betennelse, men det skal gjøres i samråd med lege.

5. Få ned smerten. Akuttskader er vonde. Vi kan ikke fjerne smerten, men vi kan få den ned. Å kjøle ned skadeområdet med is har en god smertedempende effekt. Men, det er pågår en debatt om nedkjøling av skade, kan ha en betennelsesdempende effekt. Hvis is demper betennelsen, er det nok ikke så lurt å kjøle ned skaden. Forskning på dette viser motstridende resultater. Det finnes studier som viser at nedkjøling kan påvirke tilhelingen negativt, men det finnes samtidig studier som viser at det nok ikke gjør det. For at nedkjølingen skal dempe betennelsen, må vevet som er skadet kjøles ned til under 15°C. Vi har ikke klart å oppnå lavere temperatur enn 21°C i vev som ligger dypere enn en centimeter under huden. Det er med andre ord usikkert om den nedkjølende effekten is har, kan virke betennelsesdempende. Det som derimot er helt sikkert, er at nedkjøling virker smertedempende.

6. Bruk is riktig. Den beste måten å oppnå smertereduksjon på, er å pakke snø eller smeltende is inn i et vått håndkle og legge over skaden. Det våte håndkledet beskytter mot frostskader og leder kulden mer effektivt inn i huden. Etter ca. ti minutter avtar den smertedempende effekten, og man kan ta en pause på ti minutter før isen legges på i nye ti minutter. Dette kan vi fortsette med så lenge det er behov for å dempe smerter. Bruk av is kan kombineres med kompresjon og elevasjon. Samlet gir dette gode forutsetninger for den som er skadet. Det er en liten risiko for å få frostskader når vi bruker is. Det er viktig å følge med slik at frostskader unngås.

7. Opptrening. Etter akuttfasen og den første behandlingen, må alle som har vært utsatt for akuttskade, trene seg opp for å bli klar for idrettsaktivitet igjen. Opptreningen bør starte så fort smerter og funksjon tillater det. Begynn med lette bevegelser som gradvis blir vanskeligere og mer sammensatte og som til slutt ender opp med den idretten det gjelder. Opptrening er vanskelig, og det er lurt å få hjelp ev en fysioterapeut som kan planlegge og følge det opp.

Er du usikker på hvordan du skal behandle og trene opp en akuttskade må du ta kontakt med helsepersonell som kan hjelpe deg.

Forskningen bak kronikken:

Bleakley CM, Glasgow P, MacAuley DC. PRICE needs updating, should we call the POLICE? Br J Sports Med. 2012;46(4):220-1.

Dubois B, Esculier JF. Soft-tissue injuries simply need PEACE and LOVE. Br J Sports Med. 2020;54(2):72-3.

Bleakley CM, Glasgow P, Webb MJ. Cooling an acute muscle injury: can basic scientific theory translate into the clinical setting? British Journal of Sports Medicine. 2012;46(4):296-8.

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap