Fedres emosjonelle støtte ser ut til å være av stor betydning for atferdsvansker, viser foreløpige funn fra norsk forskning på barneoppdragelse.
Fedres emosjonelle støtte ser ut til å være av stor betydning for atferdsvansker, viser foreløpige funn fra norsk forskning på barneoppdragelse.

Kan foreldrestilen hjelpe frustrerte foreldre og sinte barn?

POPULÆRVITENSKAP: Sosialisering går som regel av seg selv, men forskningen kan gi noen tips til hva du bør gjøre og hva du ikke bør gjøre i oppdragelsen av barna.

Det er ikke alltid så lett dette livet. I alle fall ikke for oss foreldre. Noen dager er det bare kos, andre dager er det kaos. Barna er slitne, og mamma og pappa er på felgen. Du ikke er alene. Foreldrerollen er krevende.

I 1998 skrev Nancy Eisenberg, Amanda Cumberland og Tracy Spinrad en svært innflytelsesrik artikkel om emosjonssosialisering med tittelen «Parental Socialization of Emotion». De identifiserte tre måter foreldre lærer barn om følelser på:

  • gjennom foreldres reaksjoner på barns følelser,
  • gjennom foreldres prat om følelser (for eksempel ved middagsbordet) og
  • gjennom hvordan foreldre selv utrykker følelser (modellæring).

Å forstå og snakke om følelser

Hva slags forelder er du? Er du varm og tydelig? Eller ettergivende og overbeskyttende? På Bufdir sine foreldrehverdag-sider kan du selv ta foreldrestiltesten. Testen er uhøytidelig og bør tas med en klype salt. Da jeg tok testen ble resultatet Beskytteren, noe mine døtre antagelig vil skrive under på. Joda, jeg er nok litt overbeskyttende…

I utviklingspsykologien deler man gjerne foreldre inn i fire ulike foreldrestiler (autoritativ, autoritær, ettergivende og neglisjerende) avhengig av hvor varme og/eller kontrollerende de er. I en nå klassisk studie i emosjonssosialiseringslitteraturen, identifiserte John Gottman, Lynn Fainsilber Katz og Carole Hooven en ny foreldrestil, som ikke handler om varme eller kontroll, men foreldres fokus på følelser. Forskerne fant at emosjonsveiledende foreldre hadde barn med bedre emosjonell kompetanse. Disse barna hadde mindre vansker og klarte seg bedre på skolen enn de andre barna i studien.

Det som kjennetegner en emosjonsveiledende foreldrestil, i følge Gottmann og hans kolleger, er at foreldrene var oppmerksomme på barnets følelser. De så på barnets følelser som en mulighet for intimitet og utvikling. De møtte vanskelige følelser med forståelse og validering og hjalp barnet med å sette ord på følelser. De var bedre til å forstå egne og barnets følelser, de snakket med barna om tanker og følelser, og de satte grenser for barnet og hjalp barnet med å løse konkrete problemer i hverdagen.

Emosjonssosialisering på norsk

I en rekke studier har en gruppe forskere ved Universitetet i Oslo under ledelse av Evalill Bølstad Karevold de siste årene studert emosjonssosialisering i Norge. I våre norske data har vi funnet støtte for at det også her til lands ser ut til å være en sammenheng mellom foreldres emosjonssosialisering og barnehagebarns psykososiale fungering. Norske foreldre, i vårt utvalg, som reagerte med frustrasjon, bagatellisering og straffende responser i møte med barns følelser, hadde barn med mer atferdsvansker enn de andre foreldrene i studien.

Dette forteller oss at det er en sammenheng mellom manglende emosjonell støtte hos foreldre og atferdsvansker hos barna. Vi kan imidlertid ikke si noe om årsakssammenhengen. Det kan for eksempel være at foreldre til barn med atferdsvansker blir mer frustrerte, nettopp fordi barna har vansker med å regulere følelser. Det kan også være en tredjevariabel (for eksempel genetikk) som forklarer sammenhengen. Vi tenker uansett at det er grunn til å anta at frustrasjon og sinne hos foreldre bidrar til at konflikter eskalerer og atferdsvanskene øker.

Sosialiseringen går av seg sjøl

I foreløpige, upubliserte analyser finner vi også at det skjer noe med foreldresamspillet i familier der barn har atferdsvansker. Det ser ut til at fedres emosjonelle støtte er av stor betydning. Manglende emosjonell støtte fra fedre kunne i våre data forutsi atferdsvansker både hjemme og i barnehagen. I en studie vi publiserte i Scandinavian Journal of Psychology fant vi også at foreldre som oppfordret barn til å snakke om vanskelige følelser hadde barn med bedre emosjonsforståelse og mindre atferdsvansker.

Som foreldre er det i utgangspunktet ingen grunn til å bekymre seg for barns emosjonelle utvikling. Barn behøver ikke å gå på kurs for å lære om følelser. Barn lærer om følelser gjennom naturlig samspill med dem som står dem nærmest, nemlig foreldre, familie, venner og barnehagepersonale. Det fine med sosialisering er nettopp det at det stort sett går av seg sjøl. 2. juni 2021 er «emotion awareness day». En dag vi likevel kan ha litt ekstra oppmerksomhet på følelser.

Ni tips til foreldre

Over 20 år siden artikkelen om emosjonssosialisering presenterte forskerne nylig noen nyttige tips til oss foreldre i Developmental Psychology. Ifølge forskerne bør alle omsorgspersoner unngå dette (selv om det er lettere sagt enn gjort):

  • generell irritabilitet og sterke utrykk for fiendtlighet og sinne
  • overdrevne, uregulerte følelsesuttrykk, i form av sinne, angst og depresjon
  • straffende responser på barns følelsesuttrykk
  • bagatellisering eller minimering av barns følelsesuttrykk
  • overdreven frustrasjon i møte med barns vanskelige følelser.

I tillegg bør omsorgspersoner huske på å (også dette er lettere sagt enn gjort):

  • innta en generelt positiv holdning og humør i samspill med barn og unge
  • anerkjenne barns følelser (alle følelser er akseptable, selv om ikke all atferd er akseptabel)
  • hjelpe barna med strategier for å håndtere vanskelige følelser, trøste dem, og å hjelpe den med å løse konkrete problemer når det er påkrevet
  • snakke om følelser (for eksempel ved middagsbordet) og ulike årsaker og situasjoner (for eksempel på jobben) relatert til følelser.

Referanser:

Baumrind, D. (1966). Effect of Authoritative Parental Control on Child Behavior [Article]. Child Development, 37(4), 887-&. https://doi.org/10.1111/j.1467-8624.1966.tb05416.x

Bjørk, R. F., Havighurst, S. S., Pons, F., & Karevold, E. B. (2020). Pathways to behavior problems in Norwegian Kindergarten Children: The role of parent emotion socialization and child emotion understanding. Scandinavian journal of psychology. https://doi.org/DOI: 10.1111/sjop.12652

Eisenberg, N., Cumberland, A., & Spinrad, T. L. (1998). Parental socialization of emotion. Psychological Inquiry, 9(4), 241-273. https://doi.org/10.1207/s15327965pli0904_1

Gottman, J. M., Katz, L. F., & Hooven, C. (1996). Parental meta-emotion philosophy and the emotional life of families: Theoretical models and preliminary data. Journal of Family Psychology, 10(3), 243. https://doi.org/doi:10.1037/0893-3200.10.3.243

Maccoby, E. E., & Martin, J. A. (1983). Socialization in the context of the family: Parent–child interaction. In E. M. Hetherington (Ed.), Handbook of child psychology, Vol. 4, Socialization, personality (pp. 1–102). Wiley.

Spinrad, T. L., Morris, A. S., & Luthar, S. S. (2020). Introduction to the special issue: Socialization of emotion and self-regulation: Understanding processes and application. Developmental Psychology, 56(3), 385-389. https://doi.org/10.1037/dev0000904



Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne artikkelen. Eller spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om et viktig tema vi bør dekke?

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Powered by Labrador CMS