Hvert år setter NRK super fokus på et tema det kan være vanskelig å snakke med barn om, gjennom temadager. I år er temaet rasisme. Gjennom programmer produsert spesielt for temadagene, og å integrere temaet i kanalens ordinære programmer, får barn lære om rasismens historie, om fordommer, rasismens konsekvenser, og om verktøy til å bekjempe rasisme. NRK supers profiler, som er viktige forbilder for mange barn, står for formidlingen.

Tar barn på alvor

Som bidragsyter til manus og fagkonsulent for innholdet, er jeg særlig glad for at opplegget tar barn på alvor. Informasjon om et så alvorlig tema må selvsagt tilpasses modenhetsnivå og alder, men i altfor stor grad har dette vært et tema som har vært hoppet over i skolen, og særlig med de yngre elevene.

Elevene på mellomtrinn som jeg snakket med i mitt doktorgradsprosjekt, som også ligger til grunn for mine bidrag til opplegget, uttrykte tydelig at rasisme er et tema som har betydning for deres liv her og nå.

Rapporten «Vi vil ikke leke med deg fordi du er brun» fra Antirasistisk senter, viser at skolen er den arenaen der flest barn og unge i Norge oppgir at de har opplevd rasisme. Personlige beretninger i offentligheten og gjennom litteratur, forteller at mange har erfaringer med rasisme også fra de første barneårene.

NRK supers nye informasjonsfilmer om rasisme tilbyr ikke minst lærere i barneskolen en viktig og oppdatert ressurs til å jobbe med et sentralt tema i oppfyllelsen av læreplanens demokratioppdrag. Men hvordan bør vi gå frem når vi skal ta opp et så vanskelig og alvorlig tema med yngre barn, på måter som både er forståelig, forsvarlig, og samtidig sannferdig?

Lærere unngår gjerne rasismebegrepet

Forskning om undervisning og læremidler i norsk skole, viser at det å anerkjenne tilstedeværelsen av rasisme i skolen fremstår som tabu, at undervisningen og lærebøkene er mangelfulle når det gjelder å berøre rasisme som et dagsaktuelt tema, og at lærere gjerne unngår å bruke rasismebegrepet.

Disse utfordringene må også sees i relasjon til hvordan langvarig berøringsangst knyttet til rasisme i det norske samfunnet har ført til et dårlig utviklet begrepsapparat. Mangelen på trygge, faglige kilder, gode begreper, og oppdaterte og relevante læremidler, har gjort god undervisning om rasisme til et umulig oppdrag for mange lærere.

Skolen undervurderer elevene

Et annet aspekt som kan hindre god rasismeundervisning for de yngre elevene, er en forestilling om at de ikke er modne nok. Noen av lærerne i min forskning uttrykte et behov for å beskytte elevene mot slike veldig alvorlige tema, som et forståelig og velment uttrykk for omsorg. Men en slik omsorg kan også slå feil.

Ungdommene som kom med innspill på NRK supers opplegg om rasisme, kom med oppfordring om at programmet ikke måtte «gjøres til en samfunnsfagtime». I dette ligger det ikke mest et uttrykk for at skolen er kjedelig, men en kritikk av hvordan skolen undervurderer elevene eller ikke alltid er på linje med deres livsverden og erfaringer.

Elevene i min forskning fortalte om hvordan måten de blir presentert for nyhetsbildet i klasserommet, undervurderer hvilken informasjon de får fra sosiale medier og nyheter på egenhånd. Ikke minst er rasisme noe barn opplever i sin hverdag. Slik sett er et viktig bidrag fra NRK supers temadager vært å ta barn og unge på alvor, ved å tilby dem ærlig og sannferdig kunnskap om rasisme. Det er satt fokus på rettigheter, hvilke plikter for eksempel skolen har til å jobbe mot rasisme, og på hva barn selv kan gjøre dersom de ser eller opplever rasisme.

Import av begreper fra USA

I de siste åras rasismedebatt i Norge har det gjentatte ganger, i forsøk på å diskreditere både antirasistiske aktivister, og deler av forskningen, dukket opp en påstand om at det foregår en slags ukritisk «import» av begreper og teoribiter fra USA. Et uttrykk for denne kritikken, så vi i Aftenposten 16.november, da Kaare Skagen kritiserte Minotenk sin nye undervisningsressurs «Håndbok mot rasisme» for å «tråkke feil» fordi «begreper og teoribiter fra amerikansk raseteori blir forsøkt oversatt inn i norsk historie, kultur og språk.»

Som en del av oss forskere i feltet etter hvert må gjenta til det kjedsommelige, så er det helt vanlig at begreper reiser over landegrenser, og tas i bruk og fylles med litt ulikt innhold i ulike kontekster. Det ville være svært merkelig dersom forskere ikke kunne nyttiggjøre seg kunnskap fra kollegaer i andre land.

Rasismens historie i Norge

Nettopp på grunn av misforståelser som beskrevet over, er det et viktig bidrag fra NRK supers filmer at de starter med rasismens historie i Norge. De tar for seg eksempler på hvordan rasisme har manifestert seg i norsk historie gjennom fornorskingspolitikk, kulturell assimilering, juridiske virkemidler, diskriminering på sentrale samfunnsarenaer, og mikroaggresjoner.

Samtidig er rasisme som kjent av internasjonal størrelse. Derfor tar supers opplegg også opp den transatlantiske slavehandelen. Den transatlantiske slavehandelen er, som det også tydelig fremgår av teksten, helt avgjørende for å forstå sammenhengene mellom det materielle og ideologiske grunnlaget for rasismen.

På denne måten gir filmen noen historiske forklaringer på barns berettigede undring om hvordan noe som er så vondt som rasisme, kunne oppstå, og få så fatale konsekvenser. Her fortjener barn bedre svar enn å bli avfeid med forenklinger som at «de visste nok ikke bedre».

Antirasisme i praksis

Formidling om rasisme til barn og unge er et godt eksempel på et tema der det gjelder å praktisere det en preker. Dersom en skal formidle alle menneskers likeverd, og hvordan rasisme krenker dette, må også dette likeverdet prege formidlingen. Når undervisningen om rasisme tematiserer elevenes nære virkelighet, er det alltid en fare for at det tegnes et skille mellom et «oss» som skal lære om rasisme og «de» som utsettes for det.

Et stort fokus på å fremstille de av oss som rammes av rasisme som passive ofre, kan paradoksalt nok bidra til en videreføring av den type stereotypier og rasistisk kunnskap som man ønsker å forebygge. Et gjennomgående prinsipp i NRK supers opplegg, som også bør være retningsgivende for læremidler og skolens undervisning, har dermed vært å forsøke å skape et «oss» som sammen kan bekjempe rasismen, og at et rasismefritt samfunn er bedre for alle.

LES OGSÅ:

Debatten om strukturell rasisme er langt mer polarisert enn den behøver å være

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap