12. mars valgte Norge å stenge skolene og for mange elever overtok hjemmeundervisning for ordinær skoleundervisning. Forskning tilsier at dette vil øke forskjellene mellom elever og forsterke mange elevers tilbaketrekning fra skolen.

Dette må skolene kompensere for før det tas sommerferie.

For mange elever vil det være for sent om tiltakene kommer etter ferien.

Nye utfordringer vil melde seg

Nå som sommerferien nærmer seg, og skolene i varierende utstrekning opptar undervisningen ut fra pålagte koronatiltak, vil nye utfordringer melde seg. Det er uvisst hvor mange elever som har gått glipp av viktig undervisning og derfor hvor stor del av undervisning de må ta igjen. Det er høyst uklart hva kvaliteten på undervisningen vil bli før skolene tar sommerferie.

Går skolene ut i sommerferie med elever som faglig henger etter, og ikke får kompensert for den kunnskapen de har tapt, risikerer vi å få en generasjon med skoletapere.

Én ting er de samfunnsøkonomiske konsekvensene av stengte skoler. Vel så alvorlig er nedstengningens potensielt uopprettelige konsekvenser for elever som henger faglig etter.

Konsekvensen for elever som faller bak faglig kan bli at de aldri fullfører skolen, og ikke klarer å finne seg jobb. Da øker sannsynligheten for uførhet og psykiske vansker. Skoleledere og politikere bør være bekymret for at dette kan bli en realitet for flere ungdom enn tidligere.

Forskjeller mellom elever øker når de ikke er på skolen

Forskningen forteller oss at skolegang og hjemmemiljø påvirker elever og at skolen virker sosialt utjevnende. Skolen hjelper med å jevne ut og gi mindre faglige forskjeller mellom elever med ulik sosial bakgrunn, men bare så lenge elevene er på skolen. Dette kan forklares med at elever har ulik tilgang på ressurser som hjelper dem akademisk, samt at elever i ulik grad eksponeres for stressende og belastende hjemmemiljø.

Forskere ved London School of Economics har sett på tidligere studier på nedstengning av skoler som viser at selv kortere nedstengninger fra ti dager til seks uker har betydningsfulle konsekvenser for elever. Og det er barn fra lavere sosioøkonomisk bakgrunn som taper mest ved tapt undervisningstid.

Den viktigste oppgaven for skolen blir derfor å kompensere for forskjeller i utviklingen av ferdigheter og fagkompetanse for elever som ikke er fysisk på skolen.

Hvordan unngå varige negative konsekvenser?

I Norge har ikke myndighetene vært tydelig nok på hvilke kompenserende tiltak som skal inn i skolen når de nå åpner igjen. Når tidligere forskning viser at forskjeller mellom elever øker når de ikke er på skolen, er det nærliggende å anta at det er større faglige gap mellom elever nå enn før 12. mars.

Det er ikke nok å bevilge 400 millioner kroner til sårbare barn. Skolene må få klare signaler fra Kunnskapsdepartementet om hva de forventer før sommerferien.

Foreldre og elever melder om at hjemmeundervisningen har fungert i varierende grad. Elever og foreldre har rapportert stor variasjon i undervisningstid og kvalitet i hjemmeundervisning, og undervisningen de får gjennomført etter skolene har åpnet.

Forskning viser at hjemmeundervisning i ulik grad når elever. Ressurssvake elever har andre forutsetninger enn ressurssterke for å delta i hjemmeundervisningen.

Hva skolene må løse før sommerferien

Det store spørsmålet er om skolene har nok penger og personell til å planlegge kompenserende tiltak for elever som har falt faglig bak. Når skolene får tilført ekstra ressurser bør disse brukes til å identifisere elever som trenger kompenserende undervisning før sommerferien.

De faglige forskjellene elevene tar med seg ut i ferien vil forsterkes innen de kommer tilbake til høsten. Vinduet lukker seg for skolene som ikke klarer å kompensere for de økte forskjellene, og når høsten kommer vil de stå i en vanskeligere posisjon for å hjelpe disse elevene.

Skoler har gode forutsetninger til å klare dette igjennom kompetente lærere som kan formidle faginnhold med høy kvalitet. Forskningen viser at skoler kan ta igjen det tapte ved å gi ekstra timer til elevene. Men for å ta igjen det tapte må skolene gi mer undervisning enn det elevene reelt har mistet. Det kan de oppnå ved å opprette intensivkurs for enkeltelever eller elever i små grupper, også i skoletiden.

Det er likevel lite trolig at skolene klarer dette innenfor ordinær skoletid. Derfor bør skolemyndigheter og kommuner gå sammen å utvikle skolefaglige tilbud også utenfor skoletid. De burde også revurdere om sommerskoletilbudet skal være et frivillig tilbud som treffer elever fra ressurssterke hjem, eller om elever som har falt faglig bak skal prioriteres.

Les også:

Roboter for isolerte barn: Bare en artig gimmick eller et viktig verktøy?

Les også:

Studentene våre vil være på campus – ikke i skyen!