Det har blitt mye diskusjon i sosiale medier om forrige kronikk om evnerike barn. Noen av holdningene blant lærere sjokkerer, skriver Renate Andersen.
Det har blitt mye diskusjon i sosiale medier om forrige kronikk om evnerike barn. Noen av holdningene blant lærere sjokkerer, skriver Renate Andersen.

Ny forskning: Feil å tro at evnerike barn ikke trenger tilpasset opplæring

KRONIKK: Nye funn fra et pågående forskningsprosjekt utfordrer holdningene om tilpasset opplæring for elever med stort læringspotensial.

De siste månedene har Hedvig Montgomery i Aftenposten adressert tematikken rundt evnerike barn. Det er flott at denne glemte, men dog så viktige, elevgruppen får oppmerksomhet. Dessverre har hun gitt noen unyanserte svar hvor hun fremhever at et tiltak for disse elevene er «å begynne å lete etter ting utenom skolen som kan gi barnet mulighet til å bruke evnene sine», som hun skrev i spalten Foreldrekoden i A-magasinet.

Som en respons til dette skrev Gunvor Struksnæs, Tove Hagenes og jeg en kronikken «Evnerike barn: Høy intelligens oppleves ikke nødvendigvis som positivt» som ble publisert på Forskersonen 19. september.

Sjokkert over læreres holdning

Det har blitt mye diskusjon rundt kronikken i sosiale medier og relevante Facebook-grupper. Som en engasjert forsker som er opptatt av elever med stort læringspotensial så blir jeg veldig glad for det. Men jeg blir også sjokkert når jeg ser at det er en utbredt holdning blant mange lærere at elever med stort læringspotensial ikke trenger tilpasset opplæring.

Det er tydelig fra diskusjoner i sosiale medier at kronikken engasjerer, men det er en skremmende holdning som jeg håper å rikke litt ved. Av denne grunn ble jeg motivert til å utfordre denne holdningen med konkrete eksempler og foreløpige funn fra et pågående forskningsprosjekt hvor jeg er med-prosjektleder:

Forskningsprosjekt gir barn undervisning på høyere nivå

I forskningsprosjektet ProSkap (Programmering og skaperverksted i skolen: Tilpasset opplæring for elever med stort læringspotensial) følger vi 180 elever over 2 år. Elevene som er en del av ProSkap-prosjektet er av fageksperter vurdert og definert som elever med stort læringspotensial. Utdanningsdirektoratet definerer elever med stort læringspotensial som «elever som lærer raskere og tilegner seg mer kompleks kunnskap sammenlignet med jevnaldrende».

I ProSkap utvikles teknologirike undervisningsopplegg for elever med stort læringspotensial, hvor programmering er integrert i fagene matematikk, naturfag og fysikk.

Det underliggende premisset i undervisningsoppleggene er at det er en form for forsering/berikelse uavhengig av elevenes faktiske alder. Det betyr at undervisningsoppleggene er laget med kompetansemål tre til fem år over elevenes alder.

Dette er de foreløpige hovedfunnene fra forskningsprosjektet ProSkap:

Funn 1: Elevene får undervisning og tilhørende oppgaver med kompetansemål som er 3-5 år over i forhold til den faktiske alderen til elevene – og det går strålende.

Dataene våre viser engasjerte og aktive elever som løser komplekse problemer som de ikke har forutsetninger for å lære. Om vi skal vi tørre å tolke én ting til ut ifra dette funnet så er det at det ikke er så farlig om elever får hull i opplæringen når de forserer, fordi elevene med stort læringspotensial skjønner kjapt når det er noe de ikke kan – og de tar det raskt igjen.

  • Så jeg foreslår en modig tanke for lærere og skoleeiere i norsk skole: La elever med stort læringspotensial forsere/akselerere i fag når det er behov for det – de har et raskere prosesserings- og innlæringstempo enn jevnaldrende og vil ta det eventuelt tapte raskt igjen.

Funn 2: Elevene sier selv at de ikke blir faglig utfordret i skolen slik de har det i skolen i dag.

I en spørreundersøkelse blant elevene (43 svar) i ProSkap-prosjektet, svarte 0 prosent av elevene at de alltid var faglig utfordret på skolen, 19 prosent svarte ofte, 62 prosent av elevene sier at de noen ganger blir faglig utfordret, 16 prosent svarte sjelden og 3 prosent aldri.

Hvis vi her husker på at de spurte elevene allerede er identifisert som elever med stort læringspotensial – hvilket betyr at skolen mest sannsynlig har en sakkyndig rapport fra PPT eller tilsvarende på dette ­– så er det et skuffende funn at tallene er så lave når det gjelder faglige utfordringer for denne elevgruppen. Hva da med de uidentifiserte evnerike elevene?

  • En oppfordring til lærere og skoleeiere: Gi elever med stort læringspotensial mer faglige utfordringer – vær bevisst på å være på toppen av Blooms taksonomi når man utformer oppgaver. Det vil si: legg opp til lite repetisjoner, men mer refleksjon og metakognisjon rundt tematikk.

Funn 3: Elevene opplever undervisningen i ProSkap-prosjektet som faglig utfordrende, motiverende og engasjerende.

Da jeg spurte elevene om de følte seg faglig utfordret med undervisningen i prosjektet så var svarene som følger: 27 prosent svarte alltid, 46 prosent svarte ofte, 24 prosent noen ganger og 30 prosent svarte sjelden, mens ingen svarte aldri.

Det er jo her interessant å observere at elevene vedørende funn 2 ovenfor svarte at de stort sett ikke opplevde faglig utfordring på skolen, men i prosjektundervisningen med programmering så erfarte mange at de fikk faglige utfordringer.

Tilpasset opplæring for en meningsfull hverdag

Så hva kan vi lære av disse foreløpige forskningsfunnene?

Jo: «Elever med stort læringspotensial trenger tilpasset opplæring». De trenger det for å føle seg sett, motivert, akseptert og ha en meningsfull hverdag.

La oss legge til rette for det, slik at Norges fremtidige kunnskapsprodusenter kan få blomstre og utvikle seg, istedenfor at de dropper ut av skolen på grunn manglende læringsglede fordi de ikke får tilpasset opplæring på deres nivå.


LES OGSÅ:

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

Powered by Labrador CMS