Hvordan kan man hindre at unge, sinte gutter blir til «outsiders»?
POPULÆRVITENSKAP: For å kunne forstå hvilke ressurser ungdommen har, er det viktig å snakke med ungdommene og lytte til deres behov.
Begrepet «Sinte unge menn» ble først introdusert på 1950 – tallet og favnet en liten gruppe unge britiske dramatikere og forfattere tilhørende arbeider – og middelklassen. Britiske medier beskrev disse unge forfatterne som «angry outsiders» eller «angries», der frustrasjon og ekskludering fra etablissementet var en rød tråd i deres litterære verk.
70 år senere snakkes det fortsatt om sinte, unge menn. Men spørsmålet er om de har gått fra å være «angry outsiders» til å kun være «outsiders»?
Har vi glemt guttene?
Unge gutter topper de fleste negative statistikker. Gutter har både høyere frafall i skolen og større atferdsproblemer enn jenter. De begår oftere selvmord og dreper oftere sammenlignet med jenter og kvinner. Norske fengsler og sikkerhetspsykiatriske avdelinger har en overvekt av unge menn som innsatte og pasienter, ifølge SSB.
Det er lenge siden det først ble slått alarm om unge jenters psykiske helse, og stadig flere jenter oppsøker nå hjelp. Har vi glemt guttene? – er et betimelig spørsmål når ulike rapporter og statistikker vises frem.
Rapporten «Ungdata 2018: Nasjonale resultater» løfter også frem noen utviklingstrekk som det kan være grunn til å se nærmere på. Det er flere tegn som går i retning av et brudd i den skikkelighetstrenden som man har sett prege de norske ungdomsgenerasjonene de siste 10–15-årene.
Etter en periode der stadig færre ungdommer involverer seg i kriminalitet og problematferd, finner man nå en økning, særlig blant gutter, som begår ulike former for regelbrudd. Både andelen som har nasket i butikken eller drevet med hærverk øker. Det samme gjelder bruken av hasj eller marihuana.
Rapporten påpeker også at omfanget av selvrapporterte fysiske og psykiske helseplager fortsetter å øke. Økningen er markant og gjelder først og fremst gutter på ungdomsskolen og videregående.
Et tredje utviklingstrekk som er verdt å trekke fram, er mindre framtidsoptimisme og lavere skoletrivsel. Andelen som tror at de aldri vil bli arbeidsledige har gått markert ned de siste årene, og færre enn før tror de kommer til å leve et godt og lykkelig liv. Det er også en tendens til at færre trives på skolen enn for noen år siden, noen flere kjeder seg på skolen enn før og det er flere ungdommer som ofte gruer seg til å gå på skolen.
I 2017 presenterte SSB en serie artikler basert på tall fra karakterer ved avsluttet grunnskole. Overskriften på artikkelen oppsummerer funnene. «Guttene havner bakpå» konkluderer med at forskjellen mellom gutter og jenters skoleprestasjoner er langt større ved avsluttet grunnskole enn tidligere i skoleløpet. Guttene går ut av ungdomsskolen med dårligere karakterer i nær alle fag, og prestasjonene blir svakere jo eldre guttene blir.
Konferansen «Unge sinte gutter» ble arrangert av organisasjonen «Voksne for barn» i desember 2018 og belyste nettopp problematikken vi står ovenfor – den stadig høyere andel gutter som sliter på flere plan og deres manglende evne til å oppsøke hjelp når de trenger det. Hvordan kan vi fange dem opp og hvilke behov har de?
Ungdomsstraff og ungdomsoppfølging for «unge sinte gutter»
Konfliktrådene har samlet sett mottatt omtrent 1700 saker til ungdomsoppfølging og ungdomsstraff fra 1. juli 2014 til og med 31. desember 2018. 86 prosent av de som har blitt idømt er gutter med narkotika og vold som hovedlovbrudd. Straffen gjennomføres i frihet med oppfølging av ungdomskoordinator og et team bestående av representanter for blant annet barnevern, helsetjeneste, politi, kriminalomsorg og NAV, familie og/eller annet privat nettverk.
Reaksjonen er frivillig og samtykkebasert, men det forutsetts at ungdommen oppfyller grunnvilkår som handler om ikke å begå nye lovbrudd under straffegjennomføringen, og aksepterer å delta i et ungdomsstormøte med fornærmet part. I tillegg må ungdommen oppfylle bestemte vilkår som tilpasses individuelt.
Det overordnede målet er å forebygge ny kriminalitet og hindre tilbakefall. For å nå det målet handler det om å hjelpe ungdommen til å endre holdning og adferd. Det å ville endre holdning kan ta tid. Det å faktisk endre holdning kan ta enda lengre tid. Å lytte og forstå, gi ungdommen tid og mulighet til å feile for å reise seg opp igjen, samtidig som man stiller krav, er en del av arbeidsmetodikken og prosessen i straffegjennomføringen i konfliktrådet.
«Forebygging bør bygge på kunnskap om både risiko og beskyttende faktorer og må sees i sammenheng med den totalsituasjonen barnet befinner seg i» skriver psykolog Svein Øverland i artikkelen «Unge, sinte gutter». Kartlegging av barnets totalsituasjon er en forutsetning for oppstart av straffegjennomføringen i konfliktrådet. Kartleggingen bidrar til å avdekke de utfordringer konfliktrådsungdommene har; de er ofte voldsutøvere og ikke sjeldent voldsutsatte med kognitive og emosjonelle vansker, rusproblemer, små sosiale nettverk, mangel på trygge relasjoner, sviktende skolegang – alle faktorer som bidrar til den dystre statistikken presentert tidligere i artikkelen.
For å kunne forstå hvilke ressurser ungdommen har, er det viktig å snakke med ungdommene og lytte til deres behov. Dialog må opprettes og eventuell behandling iverksettes. Vi må legge til rette for arenaer hvor de kan oppleve mestring, men også være trygge på at kravene som stilles er for å hjelpe. Da handler det om individuelt tilpassede tiltak for å unngå nye lovbrudd, men også bygge en realistisk plan basert på de erfaringer og ønsker som ungdommen har. Kravsetting og ansvarsplassering må gjøres i dialog og samarbeid med ungdommen og vi må sammen hjelpe ungdommen til å forstå konsekvensene av dårlige valg.
Ungdomsstraff og ungdomsoppfølging i konfliktrådet kan være den type oppfølging som er nødvendig for at en ung gutt kan bli mindre sint, mindre utsatt og mer rustet.
Gode relasjoner bidrar til gode valg
Å involvere privat nettverk i teamet er viktig slik at ikke hele oppfølgingsteamet blir borte når ungdommen avslutter straffegjennomføringen. Deres deltakelse kan motvirke tilbakefall til kriminalitet, og er derfor et fokusområde for konfliktrådet. Ungdomsstraff og ungdomsoppfølging kan bidra til å gjenopprette dårlige relasjoner og bidra til at ungdommen har positive relasjoner som er tilgjengelig for dem etter at straffegjennomføringen er fullført.
Men å bedre forholdet til nære relasjoner ved bruk av gjenopprettende prosesser er ikke det samme som å si at ungdommen slutter med kriminalitet. Vi kan ha håp om endring, men vi må være realistiske. Endring tar tid og møter mellom ungdom og nære relasjoner krever innsats fra begge parter. Men dialogen kan bli bedre med upartiske meklere som leder møtet og lar alle parter sette ord på sin bekymring og sine behov.
Meklerens åpne spørsmål og partenes mulighet til å sette ord på det de synes er vanskelig, kan bidra til en bedre forståelse for hvordan den andre har det. En mors bekymring og fortvilelse kan komme til uttrykk i sinne og utskjelling av sin sønn. En sønns sinne og aggresjon er ikke nødvendigvis rettet mot mor, men kommer til uttrykk i krangler da han har det vanskelig og ikke føler seg forstått. En tilrettelagt dialog kan bidra til at de sammen kan ordne opp i deres relasjon og komme frem til retningslinjer for hvordan de skal forholde seg til hverandre i fremtiden. Dette kan gjøre de bedre i stand til å håndtere vanskelige situasjoner når straffen er ferdig gjennomført. I dette arbeidet handler det om å se på hvilke av de nære relasjoner som foreldre, søsken, venner og familie som kan være en ressurs for ungdommen.
«For eksempel har en grunnleggende trygghet, et stabilt omsorgsmiljø og støtte fra familiemedlemmer vist seg å være særlig beskyttende», skriver forskerne Afifi og Macmillian i artikkelen «Resilience following child maltreatment». Gode relasjoner gir risikoutsatt ungdom et bedre utgangspunkt for å kunne få hjelp og støtte til å løse problemene før de blir for vanskelige til å løse. I slike relasjoner kan ungdommene også få ventilert frustrasjoner og problemer, noe som i seg selv er nyttig.
Verdien av gode relasjoner rundt ungdommen
Men hvordan får man det til i praksis? Hvordan kan man hindre at unge, sinte gutter blir til «outsiders»?
Det finnes nok ikke et enkelt svar på disse spørsmålene.
Manglende selvregulering og opplæring i å kontrollere sine følelser kan være en grunn. Skam, usikkerhet og redsel som kommer til uttrykk i form av sinne og aggresjon kan være en annen. Vanskeligheter med å snakke om følelser med jevnaldrende kan være en tredje og utfordringer med å opparbeide tillit til å snakke om følelser med ukjente voksne hjelpere kan være en fjerde grunn.
Imidlertid er sinne og aggresjon sterke følelser som kan være synlige tegn på at ikke alt er som det skal være, i motsetning til noen som bedriver selvskading og skjuler det.
Igjen må verdien av gode relasjoner rundt ungdommen understrekes. Det nytter ikke å bygge gode relasjoner og tillit til fagpersoner i oppfølgingsteam under straffegjennomføringen hvis de ikke kan følge opp ungdommen videre. Da må foreldrene og privat nettverk involveres under straffegjennomføring og forberedes på tiden etter.
Samtidig må utfordringer med gutters psykiske helse anerkjennes for å kunne sette inn de riktige individuelle tiltakene for behandling. Reduksjon av risikofaktorer, dyrking av ungdommens ressurser og tilrettelegging for lovlydige mål og holdninger kan bidra til at sinte gutter blir inkludert og mer sett.
Det finnes håp
Det finnes historier om ungdom som har blitt idømt ungdomsstraff og som har en helt ny hverdag. En av dem er «Thomas». Han var 17 år gammel, ruset seg og knivstakk sin far «Kristian».
«Thomas» beskriver et liv med rus og vold og sinne mellom han og sin far. Moren forlot dem og søsteren hans da han var to år og da han var tenåring kom han inn i et rusmiljø. Ungdommene var ofte ruset hjemme i huset, og da far kom hjem ble han sint og kjeftet. En av episodene endte med en fysisk konfrontasjon hvor «Kristoffer» ble satt på glattcelle. Etter gjentatte episoder med kjefting, krangler og opphissede stemninger endte det med at «Thomas» knivstakk faren sin og slo han med balltre. Perioden som fulgte gikk ut på at «gjort er gjort», men de snakket aldri skikkelig ut om det som hadde skjedd. Så ble «Thomas» ble dømt til ungdomsstraff.
I løpet av gjennomføringsperioden fikk han hjelp til å slutte med rus og han fikk jobb som lærling i farens tatoveringssjappe. De to fikk også snakket sammen i et gjenopprettende møte i konfliktrådet og begge fikk dempet sinnet sitt ved å snakke ut om følelsene sine. Møtet hjalp begge to til å legge det som hadde skjedd bak seg og fokusere på en felles fremtid. I ungdomsplanen var det også et krav at «Thomas» skulle få bedre kontakt med familien sin og i dag har han bedre kontakt med alle.
Saken til «Thomas» er bare en av rundt 1700 ungdomsstraff og ungdomsoppfølging saker. Utgangspunktet var kanskje vanskelig og for noen håpløst, men prosessen og resultatet ble godt. Ved å kartlegge behov, identifisere ungdommens egne ressurser og reparere relasjoner til støtteapparatet rundt, kan vi sørge for at riktige tiltak blir satt inn og identifisere et riktig lag som heier frem ungdommen.
Artikkelen er oppdatert 13. 11. 2019. Far og sønn er blitt anonymisert etter deres ønske.
