I en studie publisert i BMC Public Health har vi spurt 300 foreldre i Norge om de bruker mobilen mens ettåringene spiser og 40 prosent svarer at de gjør det i ulik grad.

Det er godt dokumentert fra tidligere at utvikling av gode matvaner hos barnet henger sammen med positiv måltidspraksis og familiemåltider hvor man spiser sammen med noen i familien. Gode matvaner er igjen er viktig for helse og utvikling. Med måltidspraksis mener vi måten foreldre forholder seg til barnets spising på, for eksempel hva, hvor mye og når barnet spiser og hvordan den voksne fanger opp barnas signaler og reagerer på dem.

Måltid sammen skaper muligheter

Det er mange valg som skal tas under et måltid, og foreldre har muligheter til å påvirke i stort monn. Måltidspraksis handler om:

• foreldres restriksjoner («du får bare ett glass saft»)
• kontroll («spis opp maten din»)
• oppfordring («du klarer to biter til»)
• belønning («hvis du spiser opp gulroten, skal du få en is»)
• trøst («fikk du vondt? Du kan få en kjeks så hjelper det»)
• eller oppmuntring («vil du smake på denne? Den knaser når du spiser den»)

Positiv måltidspraksis kan være mulighetene som åpner seg når foreldrene lager familiemåltid, hvor familien spiser sammen, spiser samme mat og prater sammen. Da kan en i trygge rammer smake på en ny rett eller en ny type grønnsak, som foreldre kan vise at de liker, og dermed er de rollemodeller. Eller de kan vise barnet at en kan smake selv om en ikke liker det så godt første gangen og være støttende for at det går fint. Foreldrene har en avgjørende rolle når barnet er lite, og etter hvert vil både barnehage og skole være viktige arenaer for å etablere gode matvaner.

Bør vi multitaske?

Hva skjer når alle disse valgene skal tas, men foreldre blir distrahert og har fokus et annet sted enn mot barnet under måltidet? Noen har kanskje sett videoer på sosiale medier av dem som mater barnet sitt og bommer på munnen fordi hovedfokuset er på mobilen.

Denne studien handler i liten grad om slike ekstremtilfeller, men den fremhever og illustrerer at «multitasking» har blitt en sentral del av samfunnet vårt, ved at vi er effektive og fikser flere ting samtidig. Men bør vi «multitaske» også under familiemåltidet? Er det så farlig om en svarer på et par mail mens ettåringen spiser?

Mobilbruk indikerer negativ måltidspraksis

Slike spørsmål kan ikke besvares ut fra våre resultater. Men det vi fant var at foreldre som brukte mobilen under måltidet hvor ettåringen spiste, brukte mindre av de positive måltidspraksisene. Det vil si, de var ikke så tydelige rollemodeller for barna ved å vise hvordan man kan smake, like, akseptere og spise variert. De skåret også lavere på det å skape et godt matmiljø for barna, for eksempel om de sørget for at det at det er sunn mat tilgjengelig hjemme.

Mobilbruk under måltid hang også sammen med økt bruk at negativ måltidspraksis. Det vil eksempelvis kunne være å regulere barnets følelser ved hjelp av mat og bruk av press for at barnet må spise mer eller spise opp maten sin.

Andre har vist at negativ måltidspraksis, som for eksempel for strenge restriksjoner, kan ha motsatt effekt enn hva som er ønsket, nemlig at barnet spiser mer av maten som er «forbudt» når det blir større og som dermed er negativt for videre helse.

Mindre mottakelig for barnas repsons

I vår studie undersøkte vi også sammenhengen mellom mobilbruk og det å spise måltider sammen som familie. Det var vanligere med familiemåltider blant dem som ikke brukte mobilen under måltidet. Vi vet fra tidligere forskning at familiemåltider gir gode kår for å fremme gode matvaner til barna, og at det er en viktig sosialiseringsarena selv for de minste barna.

Når barnet blir rundt ett år, blir det vanligere at de ikke spiser egen barnemat lenger, men spiser familiens mat og at de spiser sammen med familien. Dette er en periode der mange barn begynner i barnehage, foreldre skal tilbake i jobb igjen og for mange oppleves dette som en svært hektisk periode. Med andre ord, en tid hvor mange ting skal løses samtidig og dermed et økende behov for å være effektiv og håndtere den klassiske tidsklemma.

Det kan hende at bruk av mobil under måltid er på grunn av tidsklemma, man multitasker for å få tid til alt. Men, det at oppmerksomheten til foreldre deles mellom barnet og mobilen byr på utfordringer når gode matvaner skal etableres og relasjoner skal ivaretas. Mor eller far er fysisk til stede, men når oppmerksomheten rettes mot mobilen, kan det føre til at en blir mindre mottakelig for barnets respons og initiativ til kontakt. Over tid kan dette medføre at barnet opplever en slik atferd som normalt og det kan være negativt for barnets kosthold.

Hva signaliserer du ved å ta frem mobilen ved middagsborder?

Det er mye interesse for barns skjermbruk for tiden og nye anbefalinger er akkurat lansert. I vår studie handler det mest om voksnes skjermbruk, men som indirekte påvirker barna. Mobiltelefonen er med oss hele tiden, i lomma eller i veska. Den stjeler vår oppmerksomhet gjennom hele dagen.

Hvis voksne samles rundt bordet for å spise og ha det sosialt, så vil nok mange anse det som uhøflig hvis en finner frem mobilen og sjekker oppdateringer på sosiale medier. En mottar kanskje et litt overaskende blikk fra de andre? Ved å ta frem mobilen signaliserer man at det er viktigere ting som foregår på mobilen enn samtalen og samværet rundt bordet. Er det et sånt signal vi vil gi til våre barn under måltidet?

Vi som foreldre er rollemodeller for barna våre. Hvis vi synes det er OK at mobilen er en del av måltidet, så må vi forvente at våre håpefulle også synes det når de blir større og at vi går glipp av en av de fine mulighetene til å påvirke barnets matvaner. Dataene i vår studie er samlet inn i 2017/2018. Mobilbruken har ikke blitt mindre siden da. Er det på tide å diskutere hva som skjer, hvis mobilen blir en del av måltidet til barna våre? En ettåring kan jo ikke si til mamma eller pappa «vær så snill, kan du ikke legge vekk mobilen og heller være opptatt av meg?»

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap