Å ha jobb gir en følelse av mening i livet og økonomisk uavhengighet. Videre viser forskning at arbeid er bra for både den fysiske og psykiske helsen. Vi bruker millioner på tiltak som den norske avtalen om Inkluderende Arbeidsliv (IA-avtalen) som fokuserer på å forebygge overgang fra arbeid til uføretrygd.

Forebyggende tiltak på arbeidsplassen har imidlertid liten relevans for unge uføretrygdede, da flertallet har liten eller ingen tidligere tilknytning til arbeidsmarkedet. For å forhindre unge å bli uføretrygdet, må politikere prioritere tiltak utenfor arbeidsplassen.

De viktigste risikofaktorer for å bli ung ufør er:

• Ha foreldre som er uføre
• Manglende fullføring av videregående skole
• Svak tilknytning til arbeidsmarkedet
• Psykiske lidelser

Endringer i arbeidsmarkedet

Vi vet at arbeid kan gi helsegevinst for mange unge på uføretrygd, men siden 1990-tallet har strukturelle endringer i norsk økonomi redusert sysselsettingsmulighetene for lavt kvalifiserte unge som mangler videregående skole.

I følge OECD er det bare fem prosent av ledige jobber som ikke krever formell utdanning. Ungdom som mangler videregående skole sliter derfor ofte med å få jobb.

Psykiske helseplager blant ungdom –tidstrender

I tillegg har vi det siste tiåret sett en økning i selvrapporterte psykiske helseplager blant unge samt en økning i unge som oppsøker fastlegen og får behandling på grunn av psykiske helseproblemer.

Ungdom med psykiske helseplager som mangler videregående skole sliter ofte med å få jobb. Parallelt med endringene i arbeidsmarkedet og økningen i psykiske helseproblemer blant unge, ser vi en sterk økning i andelen unge som blir uføretrygdet.

Økonomisk belastende

Dette er et svært dårlig utfall for den enkelte og en betydelig økonomisk belastning for det norske samfunnet. Å havne permanent utenfor arbeidslivet i ung alder krever inntil 45 års utbetaling av trygd. Videre fører det til betydelig tap av potensial, både for de unge selv og samfunnet.

Ved å unnlate å fokusere på å forhindre unge uførepensjoner, ofrer vi potensialet til unge mennesker som aldri får sjansen til å utvikle sine ferdigheter og oppnå sine ambisjoner i arbeidslivet.

Uføretrygd er en permanent tilstand

Mer enn 65 prosent av de unge som mottar uføretrygd, får det på grunn av psykiske lidelser, som er en langt større andel enn for eldre aldersgrupper.

Utstrømming fra uføretrygd tilbake til arbeid er ubetydelig, Norge har en av de laveste avslagsprosentene for uføretrygd og det er ingen systematiske vurderinger når uføretrygd er innvilget. Uføretrygd regnes derfor som en permanent tilstand innenfor det norske velferdssystemet.

Hva kan gjøres?

Flertallet av de unge med uføretrygd slutter tidlig på skolen med liten eller ingen tidligere tilknytning til arbeidsmarkedet. Som sådan vil arbeidsplassforebyggende strategier, som den norske avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA), ha hatt begrenset innvirkning på denne gruppen. Kortfattet, trenger vi mer tiltak utenfor arbeidsplassen.

Med hensyn til videre forskning skal forskningsgruppen vår, primært se på to områder hvor det kan være mulig å sette inn tiltak fordi vi vet det finnes evidensbaserte tiltak.

Majoriteten av unge uførepensjoner skyldes psykiske lidelser, derfor kan mange i denne gruppen dra nytte av Individuell jobbstøtte (IPS), en evidensbasert tilnærming som hjelper jobbsøkere med psykiske lidelser å finne og opprettholde jobb.

Kravet i IPS er at dette skal være ordinære arbeidsplasser, med vanlig lønn og arbeidsvilkår, og ikke arbeidsrehabilitering i skjermet virksomhet. Både i Norge og internasjonalt er IPS-modellen kjent for å være overlegen annen arbeidsrehabilitering for mennesker med spesielt alvorlige psykiske lidelser.

Videre, frafall i videregående opplæring i Norge er en stor utfordring både for samfunnet og det enkelte individ. Ungdom uten gjennomført videregående opplæring er en utsatt gruppe når det gjelder ulike levevilkår.

Manglende gjennomføring er blant annet en betydelig risikofaktor for marginalisering, psykiske og fysiske lidelser, utenforskap og avhengighet av trygdeytelser. Forskning har vist at tiltak mot frafall i videregående skole virker.

I samarbeid med Nordland Fylkeskommune skal Regional kompetansetjeneste for arbeid og psykisk helse i Nordlandssykehuset (KAPH) implementere og utføre følgeforskning på to forebyggende tiltak mot skolefrafall:

1. Målrettet Individuelt Overgangsarbeid (MIO)

Målet med MIO er å gi individuell veiledning til elever i ungdomsskolen som grunnskolen vurderer kan ha utfordringer med gjennomføring av ordinær videregående opplæring. Ansatte på ungdomsskolenivå rapporterer å ha en opplevelse av at de i stor grad kan forutsi hvilke elever som vil få utfordringer med å gjennomføre ordinær videregående opplæring. Med utgangspunkt i dette vil det være hensiktsmessig å etablere en samarbeidspraksis med identifikasjon av disse ungdommene, samt forebyggende tiltak for å forebygge skolefrafall.

2. Gå på skolen (GPS)

GPS er en psykoedukasjon program som opplærer elever om hva som skjer i kroppen når en frykt- eller angstreaksjon utløses, og hvordan man kan jobbe med det samt fortsette å gå på skolen til tross for symptomer.

Gå på skolen (GPS) (copyright Regional kompetansetjeneste for arbeid og psykisk helse i Nordlandssykehuset)

Dersom regjeringen ønsker å redusere andelen unge som mottar uførepensjon og forebygge langvarig utenforskap, anbefaler vi at de støtter oppskalering og bevilger ytterligere midler til både evidensbaserte IPS og forebygge tiltak mot skolefrafall.

(Alle forfatterne er tilknyttet Regional kompetansetjeneste for arbeid og psykisk helse i Nordlandssykehuset)

LES OGSÅ:

Det er farlig å nedprioritere fore­byggende psykisk helse­arbeid

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap