Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

I et debattinnlegg uttrykker Førsteamanuensis Salman Türken ved OsloMet skepsis til forebygging av psykiske vansker gjennom tidlig innsats i barnehage og skole. 

Han er opptatt av at strukturene i samfunnet må innrettes slik at de forebygger psykiske vansker, for eksempel ved at vi bekjemper fattigdom i samfunnet. Jeg er selvsagt enig i at vi må bekjempe barnefattigdom og alle former for utenforskap i samfunnet. Dette er et viktige bidrag til den psykiske folkehelsen. Men vi kan vel jobbe med begge deler samtidig? 

Det å ruste barn til å forstå seg selv og andre og til å inngå i positive samspill og fellesskap med andre kan kombineres med fattigdomsbekjempelse.

I forskningsprosjektet SELMA arbeider vi sammen med barnehagelærere for å fremme tilhørighet, empati, lek, flyt, samarbeid, trivsel, mening, humor, et positivt selvbilde og mestring hos barn. 

Det er de ansatte i barnehagen som har ansvaret for å skape gode lekemiljøer for barna med tanke på å legge til rette for god og sunn utvikling for alle. Prosjektet handler om å konkretisere føringer i Rammeplan for barnehagen knyttet til livsmestring og helse. 

I dette spesifikke forskningsprosjektet har vi ikke mulighet til å bekjempe fattigdom i samfunnet, men det betyr selvsagt ikke at vi er imot slike tiltak. Tenk så mye bra vi kan få til ved å jobbe med ulike gode tiltak som utfyller hverandre.

Jeg oppfordrer Türken til å ta kontakt med meg dersom du ønsker å lære mer om forskningsprosjektet SELMA. Sannsynligvis er vi enige i veldig mye.

les også

Forsker pedagogene i akademia først og fremst for seg selv?

KRONIKK: Eller er det faktisk meningen at pedagogisk forskning skal være uforståelig og unyttig?