(Denne artikkelen har blitt endret etter første publisering. For endringslogg, se nederst på siden.)

NevNo er en forkortelse for Nevromangfold Norge. Ifølge nettsiden www.nevromangfold.org er dette en organisasjon med et uttalt mål om å motarbeide anvendt atferdsanalyse.

Et medlem i NevNo, Åsmund Borgen Gjerde, har også gått ganske aggressivt verbalt til verks i diskusjoner om atferdsanalyse, blant annet i en kronikk med tittelen «Tortur som terapi» i Dagsavisen 20. juli og på forskersonen.no 20. september med tittelen «Skadelig autismeforskning: Forskerne bryr seg ikke om autisters egne perspektiver.»

Det kan derfor være nødvendig med noen klargjøringer.

Pynter seg med lånte fjær

NevNo opplyser at nevromangfold er en forkortelse av nevrologisk mangfold. Ifølge nettsiden www.nevromangfold.no refererer nevrologisk mangfold til «mangfoldet av menneskelige hjerner og sinn, og til ideen om at dette er en naturlig, verdifull form for mangfold.» Videre skriver de at «ulike mennesker tenker annerledes – ikke bare på grunn av forskjeller i kultur eller livserfaring, men fordi hjernen deres er ‘koblet’ for å fungere annerledes.»

Det er ingen tvil om at hjernen er viktig, og det kan ikke utelukkes at det en gang kan bli mulig å identifisere egenskaper i nervesystemet som kjennetegner personer som tradisjonelt har fått ulike diagnoser basert på atferd.

Fremdeles er det likevel slik at karakteristikkene «autisme», «ADHD», «Tourettes syndrom» og så videre er basert på atferdsobservasjoner. Merkelappene er ikke basert på undersøkelser av hjernen til de personene det gjelder. Arbeidet for «nevrologisk mangfold» må derfor ikke misforstås som et arbeid for et mangfold av hjernetyper. Målet for arbeidet må forstås som aksept av, og tilrettelegging for, ulike typer atferdsrepertoar. Å bruke begrepet «nevrologisk mangfold» er således å pynte seg med lånte fjær.

Viser kimene til en konspirasjonsteori

Foreningen NevNo gjør oppgaven lett for seg selv ved å snakke om nevromangfold heller enn atferdsmangfold. Når man argumenterer for atferdsmangfold, vil spørsmålet melde seg om hvor grensene skal gå, siden all atferd opplagt ikke er ønskelig eller i det hele tatt akseptabel. Hvordan kan vi da best stoppe eller forhindre atferd som ikke er akseptabel? Hvordan kan vi øke forekomsten av atferd som er ønskelig eller akseptabel?

Ved heller å argumentere for nevromangfold, vil det neppe komme et tilsvarende krav om å spesifisere hvor grensene skal gå for hvilke hjerneegenskaper som kan aksepteres.

Når det gjelder NevNo sitt uttalte mål om å motarbeide anvendt atferdsanalyse, spesielt EIBI («Early and Intensive Behavioral Intervention»), vil neppe noen motargumenter påvirke dette målet. Fremtredende talspersoner har gått i «bekreftelsesfella» og viser kimene til en konspirasjonsteori ved nesten utelukkende å oppsøke og vektlegge informasjon som støtter de negative oppfatninger de startet ut med.

Å finne krutt til kritikk av anvendt atferdsanalyse krever ikke at man har funnet opp kruttet. Ikke alt som har skjedd i, eller i tilknytning til, atferdsanalytiske opplegg har vært etisk forsvarlig. Men det som gjøres innenfor EIBI i dag, ikke minst i Norge, er til avgjørende hjelp for familier med barn med autisme.

Norske atferdsanalytikere støtter ikke bruk av elektriske støt i behandlingen

NevNo forsøker å skape et inntrykk av at norske atferdsanalytikere støtter bruken av elektriske støt i behandlingen av autister. Gjentatte forsikringer om motstand blant atferdsanalytikere mot slik behandling har ingen effekt på NevNo-talspersonen, og argumentasjonen fra NevNo mot «atferdsanalytikernes støtte til tortur i behandling» framstår med et kraftig vikarierende motiv: å skaffe sympati ved å ramme en resultatorientert og positiv tilnærming til opplæring av barn med autisme.

Ifølge Gjerde er anvendt atferdsanalyse uansett «skadelig, all den tid målet er å få autister til å fremstå som ‘normale’.»

Dette er ren brønnpissing.

Argumentasjonen mot straff gjenspeiler seg ikke i NevNo sin egen praksis. Bruken av verbal straff i debatten er i alle fall ikke pålagt strenge restriksjoner når Gjerde beskriver motstanderes atferd som «sykelig», som at de «støtter tortur», atferdsanalyse karakteriseres som «pseudovitenskapelig» og som noe som «bidrar til å legitimere torturen».

Kan straff brukes i behandling?

Det kan åpenbart være fristende å forsvare bruken av straff når den atferd som straffes, eller konsekvensene av den, fortoner seg som verre enn straffen.

I isolerte tilfeller har straffen umiddelbart framstått som mild i forhold til alternativet å la farlig atferd fortsette. Fem støt i løpet av ei uke er kanskje mindre grusomt enn flere tusen daglige slag mot eget hode – med påfølgende blindhet, blodige sår og hjerneskader. Når straffeprosedyrer har vært legitimert som tiltak mot farlig atferd, har det vært en forutsetning at mindre inngripende prosedyrer skal ha vært forsøkt før en opptrapping til mer inngripende tiltak.

Til tross for dette er det et stort problem at hver gang en straffeprosedyre virker, øker sannsynligheten for at vi tyr til samme prosedyre i nye situasjoner. At «alle mindre inngripende tiltak er prøvd» kan ende opp med å kreve gradvis mindre dokumentasjon, og at bruken av straffeprosedyrer utarter.

Denne faren er høyst reell og en avgjørende grunn til at straffeprosedyrer i behandlingstiltak uansett må motarbeides.

Forskjell på å etablere og å fjerne atferd

Å avvise bruk av straffeprosedyrer i behandling av autisme betyr imidlertid ikke at anvendt atferdsanalyse bør gis mindre plass. Tvert imot. Når det fokuseres på etablering heller enn fjerning av atferd, er anvendt atferdsanalyse det beste verktøyet. Atferdsanalyse hjelper oss først og fremst å bygge nyttige atferdsrepertoar på hyggelige måter.

Historisk har atferdsanalytikere dessverre påtatt seg å takle atferdsproblemer som andre har hatt lite eller ingenting å stille opp mot. Dette har påført atferdsanalyse en stor belastning. Belastningen omfatter en sverting av atferdsanalyse på områder hvor vi kunne gjort en atskillig større positiv innsats.

Det gjelder for eksempel generell opplæring i skolen, opplæring i arbeidslivet, trening i å ta vare på egen helse, etablering av alternativ atferd hos rusmisbrukere og andre med ulike diagnoser og etablering av mer miljøvennlig, bærekraftig atferd i hele befolkningen.

Den beste beskyttelsen mot misbruk

På hjemmesiden til NevNo hevdes det at atferdsanalyse «bygger på behavioristiske prinsipper om at atferd kan modifiseres ved ytre stimuli, uten hensyn til de følelser, tanker og behov som ligger bak.» Hva er da deres observasjonsgrunnlag for å uttale seg om andres følelser, tanker og behov? Er det noe annet enn hva disse andre sier eller på andre måter gjør? Hva betyr det da at tankene og behovene «ligger bak» annen atferd? Innen atferdsanalyse er vi interessert i all atferd—også den som utgjør observasjonsgrunnlaget for å snakke om tanker og følelser.

Men interessen stopper ikke der. I tillegg er vi interessert i årsakene til all atferd. Gjerde avskriver muligheten for at menneskelig atferd kan årsaksforklares. Ved en enkel henvisning til «positivismedebatten» for 50 år siden, karakteriserer han atferdsanalyse som «diskreditert vitenskap». Hva slags argumentasjon er det?

Kritikken fra den gangen er for lengst grundig tilbakevist og, for ordens skyld, EIBI-behandling innebærer ikke at terapeuter manipulerer stimuli for å nå sine egne «sykelige» mål om normalitet for autister, som Gjerde påstår. Anvendt atferdsanalyse skal åpenbart følge lovpålagte prinsipper. Personer med evne til å forstå hva de faktisk sier ja eller nei til og deres nærpersoner, skal ha et avgjørende ord med i laget når mål og tiltak utformes.

Som alt annet som virker kan atferdsanalyse brukes og misbrukes. Den beste beskyttelsen mot misbruk er antakelig at flest mulig får innsyn i hva atferdsanalyse dreier seg om. Det innsynet får de ikke fra NevNo.

Endringslogg:

08.10.2021, kl. 10:33 ble følgende endret: «En talsperson for NevNo» ble endret til «Et medlem av NevNo» da redaksjonen fikk opplyst at den opprinnelige formuleringen var feil.

08.10.2021, kl 11:02 ble følgende endret: «NevNo opplyser at nevromangfold er en forkortelse av nevrologisk mangfold og «refererer til mangfoldet av menneskelige hjerner og sinn, og til ideen om at dette er en naturlig, verdifull form for mangfold.»»

Dette ble endret til: «NevNo opplyser at nevromangfold er en forkortelse av nevrologisk mangfold. Ifølge nettsiden nevromangfold.no refererer nevrologisk mangfold til «mangfoldet av menneskelige hjerner og sinn, og til ideen om at dette er en naturlig, verdifull form for mangfold.»»

Årsaken til endringen er at det fremsto som om NevNo og nevromangfold.no er samme organisasjon. Det er ikke riktig. Forskersonen får opplyst at NevNo har nettsiden nevromangfold.org, mens nevromangfold.no er uavhengig NevNo.

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap