Hvordan Norge og Danmark håndterer koronasmitten blant unge nå, kan i praksis utgjøre et svært eksperiment i sanntid, skriver Gunhild A. Nyborg.

Hvorfor kommer pandemien ut av kontroll i Norge, og ikke i Danmark?

KRONIKK: Feilaktige antakelser om viruset har ført til at smitten har kommet ut av kontroll i Norge, skriver Gunhild Alvik Nyborg.

Norge og Danmark har nå valgt en relativt lik tilnærming til pandemien, der man har gjenåpnet mye. I Danmark har smitten over noe tid ligget på et vesentlig høyere nivå enn i Norge, men smittenivået har vært relativt stabilt. Men siden skolestart har smitten økt voldsomt blant barn og unge i Norge, i en slik grad at Norge nå har høyest smittenivå blant alle land i Norden.

Så hva er forskjellene mellom Norge og Danmark?

Ny strategi: La alle som ikke er vaksinert bli smittet

Man har tidligere testet mye mer i Danmark enn i Norge, og gjenåpningen startet tidligere. Nå har man trappet ned på testingen.

Hele Norden synes nå å følge en ganske lik politikk, som i noen grad samsvarer med politikken i Storbritannia, og som innebærer å åpne opp og i praksis la alle de som ikke er vaksinert, eller får vaksine i løpet av nær fremtid, bli smittet.

I Norge er vi inne i en fase med det som reelt sett synes å være rask eksponentiell vekst.

Dette er tanker inspirert fra miljøet bak Great Barrington Declaration, et opprop som var sterkt kritisert av WHO og av flere tusen internasjonale fagfolk da den ble lansert i 2020. I Norge har politisk ledelse bekreftet at man nå legger opp til en slik strategi, og at man ikke har vært bekymret over økende smittetall nå som så mange er vaksinert. Da skolene åpnet i Norge etter ferien, var det i praksis uten noen fungerende smitteverntiltak.

Pandemi utenfor kontroll

I Sverige stiger smitten, men langt fra så raskt som i Norge. Men i Danmark ser det per i dag ut til at pandemien kan være under en slags kontroll, til tross for høye smittetall. I Danmark er positivitetsraten, altså andelen positive koronatester, nå på 1,5 prosent.

I Norge er vi inne i en fase med det som reelt sett synes å være rask eksponentiell vekst. Smitten ser ut til å spre seg voldsomt raskt blant de unge. For barn i aldersgruppen 10-19 år var det i uke 34 registrert 510 smittede per 100.000. Den effektive reproduksjonsraten er beregnet til cirka 2,0. Positivitetsraten stiger raskt i Norge de siste dagene og er nå på hele 6,6 prosent. Dette peker altså mot stadig økende mørketall, og at det nå er i Norge testingen er på et for lavt nivå i forhold til smitten, relativt til Danmark.

Det er Norge som har en pandemi utenfor kontroll.

Ulik vaksinasjonsrate

Danmark har nå omtrent 70 prosent fullvaksinerte. I Norge er omtrent 50 prosent fullvaksinert, og 70 prosent har fått en dose. Denne forskjellen i vaksinasjonsrate kan se ut til å ha noe å si for dagens situasjon. Men trolig aller mest fordi noen av de vaksinerte i Danmark er barn ned til 12 år, mens få under 18 år var vaksinert i Norge ved skolestart.

I Danmark har man arbeidet med å vaksinere barn ned til 12 gjennom sommeren, så de skulle ha beskyttelse til skolestart. I Norge har man først begynt å vaksinere 16-17-åringer denne uken, og først denne uken ble det bestemt at barn i alderen 12-15 år skal inkluderes i vaksineprogrammet.

Den virkelig store forskjellen mellom våre to land, er altså at Norge, foruten de med alvorlige underliggende sykdommer, ikke har vaksinert disse barna ennå.

Et svært eksperiment

Norge og Danmark kan dermed i praksis egentlig utgjøre et svært eksperiment i sanntid, med tanke på hvor stor rolle smittespredningen mellom barn i alderen 12-18 år har for utviklingen av pandemien i en delvaksinert befolkning.

De foreløpige resultatene fra det eksperimentet peker mot at ubeskyttede barn i denne aldersgruppen trolig bidrar til at pandemien utvikler seg i en retning av ukontrollert vekst. Dette er i tråd med teoretiske studier fra tidlig i pandemien, som viser at når smittenivået stiger i en uvaksinert befolkning, kan smitte i skolene bidra til det som kan bli en eksplosiv utvikling.

Det er sannsynlig at norske helsemyndighetene har fått problemer på grunn av flere feilaktige antakelser om virusets egenskaper.

Med et så smittsomt virus som delta-varianten, kan dette tyde på at samme forhold fortsatt gjør seg gjeldende ved ganske høy vaksinasjonsgrad i den voksne befolkningen. I hvert fall når man ikke bruker de vanlige, godt innarbeidede smitteverntiltakene – som man jo skal bruke. I tillegg til vaksiner, må man beskytte barn og unge i skoler og barnehager ved effektive smitteverntiltak i skolene, og et fungerende TISK-system (testing, isolering, smittesporing, karantene, red.anm.).

Flere feilaktige antakelser om viruset

Det er sannsynlig at norske helsemyndighetene har fått problemer på grunn av flere feilaktige antakelser om virusets egenskaper. Man har ment at barn i liten grad bidrar til smitten, men det kan nå synes som om barn kan bidra til smittespredningen i like stor grad som voksne. Man har undervurdert hvor smittsom delta-varianten er. Luftsmitte er trolig helt dominerende for så smittsomme virus, men har ikke vært anerkjent som viktig av FHI i Norge. Disse faktorene i sum bidrar til at skolene i Norge nå er blitt rene inkubatorer.

I Norge har man som eneste smitteverntiltak anbefalt at barn som blir syke, skal teste seg, og holde seg hjemme. Men å teste etter symptomstart, under slike forhold, når man vet at symptomene starter i snitt to døgn etter at man blir smitteførende, medfører ingen beskyttelse mot smittespredningen. I praksis er det dermed nå ikke anbefalt noen fungerende smitteverntiltak i norske skoler fra nasjonalt hold.

Vi kunne jobbet godt med smittevern i skolene

Avgjørelsen om denne strategien ble ikke kommunisert ut på forhånd, og kunne derfor ikke bli gjenstand for offentlig debatt. Når man har argumentert med at det vil tjene barna å slippe stadig karantene, synes det dessverre som man har sett bort fra at barn og unge nå opplever en skremmende situasjon der smitten eksploderer rundt dem. Svært mange er allerede havnet i isolasjon eller må ha hjemmeskole på grunn av smitte, og mange opplever sykdom hos dem selv og i familiene.

I Norge har vi lenge jobbet godt med smitteverntiltak, også i skolene. Disse verktøyene kunne fortsatt vært i bruk, om myndighetene tillot. Av den grunn har enkelte stilt spørsmål ved om strategien er i overenstemmelse med Smittevernloven.

Det haster å vaksinere barn og ungdom

Til tross for enkelte ulikheter mellom de to land, kan man ut fra den nåværende situasjonen i Norge og Danmark lese at vaksinasjon av barn og ungdom trolig i stor grad kan bidra til å dempe smittespredningen i samfunnet, når store deler av resten av befolkningen er vaksinert.

Dette er logisk, ut fra det vi vet om delta-virusets egenskaper, og det faktum at man trolig må vaksinere godt over 90 prosent av befolkningen om man skal ha håp om å oppnå reell befolkningsimmunitet mot viruset. Det haster derfor å få startet med vaksinering av denne aldersgruppen i Norge.


LES OGSÅ:

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

Powered by Labrador CMS