Visste du at bakteriene, altså de mikroskopiske organismene som også kalles basiller, er noen av de mest vanlige organismene på jorda? I tillegg til å være til stede i miljø som vann, jord og luft, så finnes de også i menneskekroppen og hos dyr. De er nødvendige for en mengde naturlige prosesser. Kroppen vår er for eksempel vert for omtrent ti tusen milliarder bakterier, hvorav de aller fleste finnes i fordøyelsessystemet vårt. Der hjelper bakteriene til med å bryte ned maten slik at vi kan utnytte næringsstoffene som energi for kroppen vår.

I det akvatiske miljøet er bakteriene de nest vanligste etter virus. Bakterier trengs for å bryte ned organisk materiale og gjøre det tilgjengelig for andre organismer. De hjelper for eksempel aktivt til med å overføre karbon, nitrogen og oksygen, sammen med andre kjemiske elementer, fra dødt materiale over til tilgjengelig mat for mikroskopiske alger og vannlevende planter. Tilsvarende aktivitet finnes også på land, hvor næringsstoffer overføres fra jord til planter.

Hva er det første du tenker på når du hører ordet bakterier?

At de ikke er så bra for oss og at de kan være farlige, kanskje? Men dette er ikke alltid tilfellet, og vi kan dra enda mer nytte av dem i framtiden.

Patogener: når nyttig blir til skadelig

Generelt er bakterier harmløse og forårsaker vanligvis ingen problemer. Derimot er det enkelte bakterier som utvikler ulike «våpen» for å konkurrere om et miljø og påvirke det: disse kalles patogene. Et patogen er en organisme som forårsaker sykdom og de trenger en vert for å overleve. Hos mennesker er flere slike bakterielle sykdommer utbredt. Escherichia coli (E-coli) er sannsynligvis den mest kjente, og forårsaker sykdom i tarmen vår. Antibiotika brukes for å behandle slike bakterielle sykdommer. Et økende problem i dag er at flere patogene bakterier utvikler resistens mot antibiotika. Bakterielle sykdommer rammer ikke bare mennesker, men også dyr.

Flere bakterielle patogener har forårsaket problemer i akvatiske økosystemer de siste tiårene. Påvirkning fra en enkelt patogen kan ha katastrofale følger. I 2017 døde to millioner laksesmolt på Vestlandet på grunn av bakterien Yersinia ruckeri som forårsaker sykdommen yersiniose eller rødmunnsjuke. Takket være desinfeksjon av vann (kjemisk eller fysisk) og kvalitetskontroll av vann skjer heldigvis slike infeksjoner sjelden.

Men er det egentlig bra å fjerne bakteriene når de er så viktige i miljøet?

Probiotika: en hjelp for liv

Å ha en god mikroflora (et bakterielt samfunn, for eksempel tarmflora) er viktig, det hjelper til med å holde et balansert og sunt miljø. Probiotika stammer fra det latinske ordet «pro» som betyr «for» og det greske ordet «biotic» som betyr «bios» eller «liv». Probiotiske bakterier hjelper kroppen vår, for eksempel med å komme seg til hektene etter en antibiotikakur. Probiotika kan også tilsettes i miljøet for å beskytte eller forbedre det. Det er blitt mer vanlig å bruke probiotika i akvakultur. Ettersom probiotiske bakterier har egne våpen og beskyttelsesmekanismer, kan de kjempe mot de patogene bakteriene og beskytte dyrene mot dem. Probiotika forbedrer dyrehelsen ved å redusere stress og øke reproduksjon. Probiotika har alt!

I resirkuleringsanlegg for akvakultur, hvor vannet altså er i et lukket system, kan de probiotiske bakteriene sørge for aktiv nedbrytning av avfall, og på denne måten forbedre vannkvaliteten over tid. De mange fordelene både for miljø og dyr gjør probiotika til en attraktiv løsning innen akvakultur. I dag brukes probiotika innen diverse produksjon slik som oppdrett av reker i Asia og Stillehavet, og regnbueørret og atlantisk laks. Probiotika er derimot ikke en behandling, men heller et middel forforbygging og rekonvalesens. Akvakultur ser en av flere løsninger for å øke den global matproduksjon i en voksende global befolkning, og da kan fordelene ved probiotika motvirke effekten av de patogene bakteriene.

Akvakultur: hvordan balansere mellom bra og dårlig?

Vannbehandling kreves for å fjerne potensielt farlige bakterier, men bakterier er jo også nødvendig for å lage gode vekstbetingelser for dyr. Spørsmålet blir dermed hvordan dette kan kombineres?

Probiotika er nøye utvalgte bakterier. Dersom man kombinerer vanndesinfeksjon med å tilsette probiotika, kan man oppnå en sunn bakterieflora. En god balanse vil være lønnsomt ved at fiskehelsen beskyttes når man tilsette fordelaktige bakterier samtidig som man fjerner patogene bakterier. Både fiskehelse og kvalitet vil forbedres, og man forventer mindre forstyrrelser gjennom produksjonssyklusen.

Det er derimot ofte slik at teori er lettere enn praksis. En rekke andre faktorer må tas med i betraktning. Ett eksempel er kjemisk vannbehandling som kan påvirke utviklingen og tilstedeværelsen av bakterier i et spesifikt miljø.

Som en oppsummering kan vi si at bakterier kan være gode allierte i et miljø siden de kan forhindre patogene bakterier å utvikle seg. Det vil bli spennende å følge med på hvordan bakterier og probiotika kommer til å påvirke utviklingen av akvakultur i fremtiden.

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap