Selvsagt vet vi at merkevarene som viser under Oslo Runway er i en annen ende av skalaen enn det som defineres som fast fashion. Derfor er det så til de grader tragisk at disse merkevarene skal underlegge seg krav som kun gagner akkurat fast fashion, skriver innleggsforfatterne.(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
Svar til Oslo Runway: Dropp de såkalte «bærekraftskriteriene»
DEBATT: Det er selvsagt fint å stille miljøkrav, men da bør de i det minste bidra til å senke, ikke øke, miljøbelastningene.
Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
Oslo Runway har svart på vår kronikk som blant annet
kritiserer at visningsarenaen har valgt å adoptere Copenhagen Fashion Weeks
«bærekraftskriterier». Det er selvsagt fint å stille miljøkrav, men da bør de i
det minste bidra til å senke, ikke øke, miljøbelastningene.
Ved å i det hele tatt inkludere et eget krav til fiber (ved
siden av andre kriterier), vil resultatet bli nettopp økte miljøbelastninger, i
tillegg til andre katastrofale følger for veldig mange norske merkevarer,
fattige naturfiberprodusenter rundt omkring i verden og ikke minst forbrukere i
Norge.
Det er vel og bra at det er andre områder disse kriteriene
ser på, men som de sier så godt på engelsk: Veien til helvete er brolagt med
gode intensjoner. Og de «gode intensjonene» bak å fokusere på at «minst 50 prosent av en merkevares
kolleksjon må være enten sertifisert, laget med «foretrukne» materialer eller
«ny generasjon bærekraftige» materialer, oppsirkulert, resirkulert eller laget
av overskuddsmaterialer (såkalt «deadstock»)» er det som er problemet.
Altså, er vårt råd, dropp dette
kriteriet snarest. Fordi det å fokusere på fiber er så utrolig problematisk.
Fordi: Lokale fibre som ull fra
lokale verdikjeder har ingen plass i kriteriene. Lokale ullfibre møter nemlig
verken kravet til sertifisering, fortrukne eller ny generasjon bærekraftige,
oppsirkulerte, resirkulerte eller laget av overskuddsmaterialer. Joda, norsk
ull (før den spinnes til garn) har Svanemerket, men ikke etter spinning
eller videre strikking eller veving.
Dermed vil kriteriene rent faktisk
stå i veien for at lokal ull kan brukes. Derimot vil resirkulerte plastflasker være fullt mulig å implementere i
kolleksjonen og dermed komme gjennom kriterienes nåløye - noe verken EU eller andre ønsker.
En slags omvendt liknelse av den
bibelske, kan vi nesten si, om kamelen som ble byttet ut med en sau.
Et annet slående eksempel vil være norske
merkevarer som Vera & William og Oleana, som bruker ull og silke, i utsøkte
høykvalitetsprodukter. Om de blir pålagt å inkludere resirkulert ull eller
ingen silke (fordi denne fiberen har fått stempel som miljøverstingen over
alle), vil produktene bli mye svakere, antagelig brukes kortere og dermed bidra
til større utslipp. Er det det Oslo Runway ønsker? Virkelig?
Annonse
Selvsagt vet vi at merkevarene som
viser under Oslo Runway er i en annen ende av skalaen enn det som defineres som
fast fashion. Derfor er det så til de grader tragisk at disse merkevarene skal
underlegge seg krav som kun gagner akkurat fast fashion. Og dermed ikke
resulterer i klær «folk vil ha glede av i lang tid».
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding på dette debattinnlegget. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?