Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Oslo Runway har svart på vår kronikk som blant annet kritiserer at visningsarenaen har valgt å adoptere Copenhagen Fashion Weeks «bærekraftskriterier». Det er selvsagt fint å stille miljøkrav, men da bør de i det minste bidra til å senke, ikke øke, miljøbelastningene.

Ved å i det hele tatt inkludere et eget krav til fiber (ved siden av andre kriterier), vil resultatet bli nettopp økte miljøbelastninger, i tillegg til andre katastrofale følger for veldig mange norske merkevarer, fattige naturfiberprodusenter rundt omkring i verden og ikke minst forbrukere i Norge.

Det er vel og bra at det er andre områder disse kriteriene ser på, men som de sier så godt på engelsk: Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner. Og de «gode intensjonene» bak å fokusere på at «minst 50 prosent av en merkevares kolleksjon må være enten sertifisert, laget med «foretrukne» materialer eller «ny generasjon bærekraftige» materialer, oppsirkulert, resirkulert eller laget av overskuddsmaterialer (såkalt «deadstock»)» er det som er problemet.

les kronikken fra klepp og tobiasson her:

Det produseres for mye klær. Hvem skal ta ansvaret?

Altså, er vårt råd, dropp dette kriteriet snarest. Fordi det å fokusere på fiber er så utrolig problematisk.

Fordi: Lokale fibre som ull fra lokale verdikjeder har ingen plass i kriteriene. Lokale ullfibre møter nemlig verken kravet til sertifisering, fortrukne eller ny generasjon bærekraftige, oppsirkulerte, resirkulerte eller laget av overskuddsmaterialer. Joda, norsk ull (før den spinnes til garn) har Svanemerket, men ikke etter spinning eller videre strikking eller veving.

Dermed vil kriteriene rent faktisk stå i veien for at lokal ull kan brukes. Derimot vil resirkulerte plastflasker være fullt mulig å implementere i kolleksjonen og dermed komme gjennom kriterienes nåløye - noe verken EU eller andre ønsker.

En slags omvendt liknelse av den bibelske, kan vi nesten si, om kamelen som ble byttet ut med en sau.

Et annet slående eksempel vil være norske merkevarer som Vera & William og Oleana, som bruker ull og silke, i utsøkte høykvalitetsprodukter. Om de blir pålagt å inkludere resirkulert ull eller ingen silke (fordi denne fiberen har fått stempel som miljøverstingen over alle), vil produktene bli mye svakere, antagelig brukes kortere og dermed bidra til større utslipp. Er det det Oslo Runway ønsker? Virkelig?

Selvsagt vet vi at merkevarene som viser under Oslo Runway er i en annen ende av skalaen enn det som defineres som fast fashion. Derfor er det så til de grader tragisk at disse merkevarene skal underlegge seg krav som kun gagner akkurat fast fashion. Og dermed ikke resulterer i klær «folk vil ha glede av i lang tid».

• Les tilsvar fra Oslo Runway: Bærekraftkriteriene tar miljø­messige og sosiale hensyn

Les også:

Det må bli slutt på dyremishandling i hundetreningens navn

Ny barnelov vil overbelaste familier og familievern