Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Denne sommerens hendelser med pukkellaks og fugleinfluensa har vært utfordrende. Fremmede arter og sykdommer i naturen truer naturmangfoldet og koster samfunnet store summer. God og rask kunnskap om fremmede arter og sykdommer i naturen er avgjørende for beredskapen. Denne må styrkes, slik at vi i større grad enn i dag kan være i forkant av problemene.

Artsdatabanken lanserte nylig «Fremmedartslista 2023», som viser at vi kjenner til over 400 invaderende arter med høy til svært høy risiko for Norge. For veldig mange arter har vi lite kunnskap, og da er det vanskelig å sette inn rett tiltak tidlig nok.

Regjeringen arbeider nå med en stortingsmelding om hvordan Norge skal følge opp Naturavtalen. Ett av tiltakene bør være å etablere et system for faglig beredskap mot fremmede arter og sykdommer i naturen. Utfordringene berører mange sektorer, blant annet klima og miljø, folkehelse, landbruk og fiskeri.

Uklarheter i ansvarsfold fører til sløsing med både tid og penger. Erfaringene med sommerens utbrudd av fugleinfluensa avdekket uklare ansvarsforhold mellom sektorene. Vi anbefaler at Klima- og miljødepartementet tar et sektorovergripende ansvar både for beredskapsarbeidet og kunnskapsgrunnlaget.

Pukkellaks, fugleinfluensa, skrantesjuke og havnespy

Klimaendringer, internasjonal handel og andre menneskeskapte påvirkninger gir økt forekomst av nye og fremmede arter og sykdommer i naturen. Pukkellaks, fugleinfluensa, skrantesjuke og havnespy er eksempler på arter og sykdommer som kan true naturmangfoldet og økosystemene. 

Fremmede arter og sykdommer oppdages gjennom etablerte naturovervåkingsprogrammer eller tilfeldige observasjoner, men det finnes ikke noen avtalt faglig beredskap i miljøforvaltningen for dette. Et fast opplegg for faglig beredskap for fremmede arter og sykdommer i økosystemene må etableres.

God beredskap er å ha nok kunnskap, før det skjer

Folkehelseinstituttets faglige beredskapsrolle overfor Helse- og omsorgsdepartementet har i koronapandemien vist oss hvor viktig det er å ha rask og sikker tilgang den fremste kunnskapen nasjonalt og internasjonalt når viktige beslutninger skal fattes. Folkehelseinstituttet hadde raskt og vedvarende oversikt over tilgjengelig kunnskap internasjonalt om viruset og arbeidet med utvikling av vaksiner.

Landbruks- og matdepartementet sikrer sin faglige beredskap gjennom NIBIO og Veterinærinstituttet på bl.a. plantehelse, mattrygghet, skogskade, sykdom hos landdyr og fisk. Nærings- og fiskeridepartementet sikrer sin faglige beredskap gjennom Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet på fiskeri, sjømat- og fôrtrygghet, fiskehelse, havbruk og marine økosystemer.

Klima- og miljødepartementet har ikke et tilsvarende helhetlig system for kunnskapsberedskap for naturen.

En risiko for naturmangfoldet og naturens helse

Årets hendelser er ikke enestående, og med de pågående klimaendringene venter vi at flere fremmede arter etablere seg i Norge. Artsdatabanken peker på dørstokkarter som en trussel, disse er en risiko både for naturmangfoldet og naturens helse.

Miljøinstituttene er klare til å ta på seg oppgaven, med kompetente forskere og god infrastruktur for prøvetaking og analyse. Den faglige beredskapen vil sikre at all tilgjengelig internasjonal kunnskap om forekomst, utbredelse, økologiske konsekvenser og aktuelle tiltak framskaffes så raskt som mulig dersom en fremmed art eller en sykdomsorganisme påvises eller mistenkes å forekomme i norsk natur. Dette muliggjør rask respons og økte muligheter for å kontrollere situasjonen.

Artsdatabankens ferske oversikt og sommerens erfaringer viser at det er alvor. Vi må vite hvor vi skal lete, hva vi skal lete etter og hva som kan gjøres. Til det trengs kunnskap, og kunnskapen må være der før samfunnet trenger den.

les også

Vi må vite når klærne våre er laget for å bekjempe «fast fashion»