Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Den globale interessen for ressurser i nord er sannsynligvis uten sidestykke i polarhistorien. Spørsmålene er mange og kompliserte knyttet til hvordan klimaendringene vil påvirke polarområdene. 

Usikkerheten er stor om og hvordan krig og geopolitiske spenninger vil spille over i nordområdene. Hvor avhengig vil verden være av ressursene i polhavet i fremtiden og hvem skal sette rammer og styringsmekanismer for ressursutnyttelsen? 

Det eneste vi kan si med en viss grad av sikkerhet er at mange flere nasjoner enn de tradisjonelle «Arktis-statene»; USA, Canada, Danmark/Grønland, Island, Norge, Sverige, Finland og Russland – banker nå på døren og vil ha tilgang på ressurser og plass i beslutningsprosesser. Framtiden i Arktis er global. 

Vi kan også slå fast at den relativt fredelige og gemyttlige samarbeidstonen som har lenge har fungert mellom statene i det sirkumpolare Arktis er under press, og vi må regne med at stabile institusjoner og styringssystemer som Arktisk råd, havretten og diverse andre internasjonale konvensjoner vil utfordres lang utover det vi hadde trodd for noen får år siden.

Verdens største sosiale nettverk

Det internasjonale forskersamfunnet er sannsynligvis verdens største sosiale nettverk. Det flettes sammen på kryss og tvers av nasjoner, kulturer, interesser og fagdisipliner, og svært ulike måter å se verden på – men det knyttes sammen av en felles tro på viktigheten av kunnskap i seg selv. 

Imidlertid preges mye av dagens polarforskning av sterk disiplinorientering og lite utveksling og samhandling på tvers av faggrenser. 

Nå trenger vi en arme av unge, motiverte, kritiske og nysgjerrige forskere som evner å se det globale Arktis som et annet sted enn det vi er vant med. Vi må ta inn over oss at polarområdene kan gå fra å være periferier til å bli sentrale lokaliteter for ressursutnyttelse og bosetting, at nye transportruter vil oppstå, at stormaktbalansen i verden kan endres fra en øst-vest akse til å bli multipolar, forvaltningsinstitusjoner kan oppløses, og at sikkerhetspolitikken i polarområdene kanskje må legges om radikalt. 

Framtidens polarforskning må løse komplekse problemer og forene ulike tenkemåter og faglige tilnærminger.

Polarforskningen må håndtere nye spørsmål

Isbjørner, havstrømmer og urfolk vil fortsatt være temaer som trenger oppmerksomhet. Men framtidas polarforskere må også hanskes med helt andre oppgaver som: 

• Hvordan kan smeltende is i Arktis brukes som ferskvannsforsyning i sørlige områder som rammes av tørke på grunn av klimaendringer? 
• Hvordan vil endringer i Arktisk klima vil påvirke jordbruk på sørlige breddegrader? 
• Hvordan bør fiskeriene i polhavet reguleres når dette blir en tilgjengelig internasjonal allmenning?
• Hvordan skal vi unngå at Arktis blir en militær skueplass og gjenstand for aktiv stormakts rivalisering? 
• Og hvilke land og på hvilket grunnlag skal være legitime aktører i spillet om framtidas Arktis?

Forskning kan produsere «myk makt»

Kanskje er det yngre generasjoner av forskere med sin bakgrunn og syn på framtiden som best evner å tenke nye tanker om Arktis og hvordan tverrfaglig kunnskap kan bidra til en bærekraftig utvikling i nordområdene. 

Geopolitiske spenninger om Arktis og Antarktis vokser. Forskning og vitenskap produserer «myk makt». Til forskjell fra kuler og krutt må resultatene fra forskning studeres, fortolkes og brukes når de er «avfyrt», noe som tar tid og alltid gir et visst spillerom. Geopolitikk i Arktis er et spill om makt, posisjoner og tilgang på relevant informasjon. 

Ny vitenskapelig kunnskap kan avgjøre intrikate spørsmål om rettigheter på havbunnen, hvordan ressurser kan utnyttes for å støtte samfunnskritisk infrastruktur, hvordan man kan unngå irreversible miljøskader, og ikke minst hvordan man kan legge til rette for samhandling i stedet for konflikt mellom stater med interesser i nord.

Unge forskere trengs i framtidas vitenskapsdiplomati

Ingen vet per i dag hvordan klimaet for samarbeid i Arktis vil være når Ukraina-krigen en gang tar slutt. Vi vet ikke hvilke stater som vil ha tillit eller være i stand til å snakke med hverandre. 

Det internasjonale sosiale nettverk av forskere har mange ganger i historien vist seg å være en viktig stemme i viktige tider. Det var norske forskere som for femti år siden tenkte kreativt og utradisjonelt og fikk stormaktene med på å frede isbjørnen i hele Arktis. 

Enten spenningen synker eller stiger i nordområdene, kan det internasjonale nettverket av unge, nytenkende polarforskere fra ulike deler av verden bli en viktig aktør i fremtidens «science-diplomacy». 

Utfordringen for universiteter, forskningsinstitusjoner, vitenskapsakademier og det politiske miljøet er å legge til rette for at framtidas polarforskere kommer i posisjon. Det nye globale Arktis vil trenge nye tanker.

LES OGSÅ:

Mineraler fra havbunnen: Miljøbevegelsen krisemaksimerer

Veien til en grønnere fremtid kan ligge i dyphavet