Oppdag våre andre nettsteder:

Du leter kanskje etter...

Oppdag våre andre nettsteder:

Nærbilde av en hjerne som ser gammel og våt ut. Den er oransje med mørkere brune og svarte flekker ut.

Denne 1.000 år gamle hjernen ble funnet under en utgravning av en kirkegård i Belgia. Foldene er fortsatt våte og er farget oransje med jernoksider.

(Foto: Alexandra L. Morton-Hayward)

Denne hjernen er 1.000 år gammel. Hvordan kan den være så godt bevart?

En ny studie samler informasjon om 4.400 menneskehjerner som har blitt bevart gjennom alt fra noen tiår til tusenvis av år.

Eldrid Borgan journalist, forskning.no

torsdag 28. mars 2024 - 04:30

Når arkeologer finner levninger av mennesker som levde for hundrevis eller tusenvis av år siden, er det som regel bare skjelettene som har tålt tidens tann.

Og hjernen er til vanlig et av de første organene som brytes ned, ifølge spesialrådgiver i rettsantropologi ved Oslo universitetssykehus Elin Therese Brødholt.

Den er nemlig helt avhengig av oksygen og dør bare noen minutter etter at vi slutter å puste.

– Ettersom hjernen består av cirka 80 prosent vann, skjer det en rask nedbrytning her og i løpet av noen dager i romtemperatur blir hjernen til en slags tyktflytende suppe, skriver Brødholt til forskning.no.

Elin Therese Brødholt har doktorgrad på arkeologiske skjeletter fra Universitetet i Oslo.

Hjernen blir en gråhvit masse

Men nå har forskere ved Oxford University samlet informasjon om 4.400 menneskehjerner som har tålt tidens tann. Noen er helt intakte, mens andre bare er rester av hjernen. De eldste er opptil 12.000 år gamle.

– Dette store arkivet viser tydelig at det er visse forutsetninger hvor hjernen overlever, sier en av forskerne bak den nye studien, Alexandra Morton-Hayward i en pressemelding.

Hvordan hjernene har blitt bevart, varierer. Noen var blitt til en gråhvit masse. De kan være harde og smuldrende eller myke og seige.

Dette er likvoks. En slik forvandling av hjernevev skjer når det er lite oksygen til stede, som i blåleire.

Garvet lik ble funnet i en myr

– At hjernen eller rester av hjernen kan være bevart lang tid etter døden, er ikke et ukjent fenomen, men det er først nå man har sammenstilt disse dataene på verdensbasis, påpeker Brødholt.

I Norge finnes det mye blåleire og arkeologer har funnet flere slike hjerner fra både middelalderen og etter reformasjonen, ifølge Brødholt.

Andre hjerner i den nye studien har blitt garvet. Da skjer noe som ligner på det garvere gjør når de bearbeider dyreskinn.

Et godt eksempel er liket til Tollundmannen, som levde rundt år 220 før vår tidsregning. Han ble funnet i en myr i Danmark i 1950.

Alexandra Morton-Hayward ved Oxford University holder rester av en 200 år gammel menneskehjerne.

Et stoff i mosen virker som garvestoff

Kroppen til Tollundmannen var intakt, men hadde skrumpet inn og blitt mørkebrun og læraktig.

Og inni skallen avslørte et røntgenbilde det utrolige. Nemlig at hjernen var bevart.

Garvingen som skjer når hjerner (og annet vev) blir bevart i en myr, er en kjemisk reaksjon mellom kroppen og et stoff i mose.

Endringene i vevet hindrer bakterier og sopp fra å bryte det ned, ifølge forskerne bak den nye studien.

Tollundmannen som levde for over 2.000 år siden er overraskende godt bevart.

Et mysterium hvordan de eldste hjernene blir bevart

Hvor hjernene er funnet henger tett sammen med hvordan det viktige organet er bevart, viser den nye studien.

I ørkenen har arkeologer funnet hjerner som har blitt bevart fordi de ble uttørket. I arktiske strøk har de funnet hjerner som har vært nedfrosset.

Men hvordan de aller eldste hjernene i den nye databasen har blitt bevart, er fortsatt et mysterium.

Et eksempel forskerne trekker frem er en hodeskalle fra et steinaldermenneske som levde rundt 5.000–6.350 år før vår tidsregning.

Hjernene kan avsløre ny kunnskap

Den mørke skallen ble funnet ved en innsjø i Sverige festet på en påle. Gjennom et hull stikker en lysere substans. Det er hjernen som har blitt til en hardfør og vannavstøtende masse.

Et fellestrekk for disse hjernene er at de ofte er det eneste bløtvevet som har blitt bevart, skriver forskerne i den nye studien.

Nå håper forskerne at arkivet kan gi ny kunnskap om fortiden.

Oversikten over hjernene kan gjøre det lettere å forske på dem. Kanskje vil de kunne avsløre ny kunnskap om genetikk, evolusjon, hjernesykdommer og kosthold fra tidligere tider, mener Brødholt.

Referanse

A.L. Morton-Hayward mfl: Human brains preserve in diverse environments for at least 12 000 years, Proceddings of the Royal Society B, mars 2024.