I Sør-Afrika har en gruppe forskere funnet
spor etter de tidligste begravelsene noen gang. Og det er ikke begravelser av
Homo sapiens, men av vår fjerne slektning Homo naledi.
Ifølge forskerne begravet denne tidlige menneskearten, som hadde en hjerne på størrelse med en appelsin, sine døde for godt og vel 240.000 år siden – 100.000 år før de første begravelsene av Homo sapiens. Det skriver CNN.
Og det er ikke noen ubetydelig detalj. Det kan nemlig endre på de grunnleggende antakelsene vi som sivilisasjon har om den spesielle plassen Homo sapiens har i evolusjonshistorien, mener forskerne som står bak de tre studiene.
Har også funnet inngraveringer
I tillegg til de første begravelsene har forskerne også funnet spor etter symbolske inngraveringer i grottesystemet. Symboler som disse tidlige menneskene fra fortiden har risset inn i grotteveggene og som har hatt betydning.
Dette er noe man tidligere har ment bare har blitt forbeholdt Homo sapiens og våre nære slektninger, neandertalerne. Men nå ser det ut til at Homo naledi har kommet oss i forkjøpet – både med begravelser og symboler.
– Vi er ikke alene om symbolske praksiser og har ikke engang funnet dem opp, sier Lee Berger, som er professor i menneskets evolusjon ved University of the Witwatersrand i Sør-Afrika, til CNN.
Og det er Peter C. Kjærgaard, som er professor i evolusjonshistorie ved Statens Naturhistoriske Museum, enig i. Han sier:
– Hvis det viser seg å være riktig, vil det være med på å bryte ned den siste delen av selvbildet vårt av Homo sapiens som helt unike.
Fotoet (B) viser det forskerne mener er begravelsen av en Homo naledi.(Fotografi og illustrasjoner: Lee Berger et al.)
Ifølge Kjærgaard har forskere i løpet av de siste 15 årene kommet fram til at det enkle bildet, der Homo sapiens representerer det siste utviklingstrinnet, ikke er like enkelt likevel. Det var derimot langt og rotete med ulike menneskearter som levde ulike steder samtidig. Det visste man fra før.
Forskerne vet ikke hva symbolene betyr, men de mener at de har blitt brukt som kommunikasjon.(Foto: forskerne som står bak studien)
– Men hvis det nå viser seg at en helt annen menneskeart har utført symbolsk atferd og begravelser, så betyr det at vi mennesker ikke er spesielle, sier Kjærgaard.
Ingen klokkeklare beviser
Man han påpeker at funnene er uklare.
Flere
forskere har kritisert Berger og kollegene hans for å være raske på
avtrekkeren.
–
Slik er det i forskningens verden. Det som virkelig endrer på grunnantakelsene
våre, krever sterke beviser, sier Kjærgaard.
–
Det ser ut til å være noe helt spesielt. Det vil ikke overraske meg om det er
gjort av Homo naledi. Men vi vet ikke.
Derfor
bør man smøre seg med tålmodighet, mener Kjærgaard.
–
Jeg tror det vil gå omkring fem år før vi finner en konsensus.
Annonse
Men
uansett er materialet fra Homo naledi i grottene i Sør-Afrika helt
eksepsjonelt.
–
Uansett hva konklusjonen blir, er funnene interessante. De vil skrive nye og
veldig spennende kapitler av menneskets historie.
De nye funnene består av tre studier fra
den samme forskningsgruppa.
I
den første studien har forskerne funnet spor etter de eldste begravelsene. De fant ifølge studien sted 100.000 år før de første begravelsene av Homo sapiens som man så langt har funnet.
I
den siste studien har forskerne undersøkt hva de nye funnene kan bety for
forståelsen av menneskets evolusjonshistorie. Forskernes hovedtese er at de nye
funnene utfordrer antakelsen om at tekniske og kognitive utviklinger i den
menneskelige evolusjonen bare henger sammen med evolusjonen av større hjerner.
De
tre studiene er akseptert til publikasjon i det vitenskapelige tidsskriftet
eLife.
