Med utviklingen i kommunikasjonsteknologien har det kommet en økt forventning om tilgjengelighet, noe som kan bidra til å viske ut skille mellom jobb og fritid. Dette rammer kvinner i større grad enn menn, fordi de ofte tar på seg større forpliktelser med familie og barn, skriver kronikkforfatteren.
(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
Trengs det en lov om vår rett til å slå av telefonen?
KRONIKK: De fleste bruker smarttelefon, både på jobb og privat. Det kan bety at du i realiteten er konstant pålogget arbeidsplassen. I flere europeiske land er det nå vedtatt at arbeidstakere har behov for en rett til å koble fra jobben.
Den digitale teknologien som gjør det mulig for mange å jobbe hvor som helst og når som helst, har som kjent både fordeler og ulemper. Bedre balanse mellom arbeid og familieliv er noe mange trekker fram som en fordel. Men arbeidet kan bli altoppslukende og få negative konsekvenser for fritid og familie.
Så langt har ikke spørsmålet om retten til å koble fra blitt satt på dagsordenen i Norge.
Eurofound, et treparts EU-organ som samler inn og analyserer kunnskap om arbeidslivs- og velferdspolitikk, har nylig kommet med tre rapporter om utbredelse og konsekvenser av hjemmekontor, og om retten til å koble fra.
Norge er også med i det europeiske samarbeidet, hvor Fafo og Stami rapporterer om norske forhold. Arbeids- og inkluderingsdepartementet står for finansieringen.
Mer utbredt etter koronapandemien
Fjernarbeid og hjemmekontor har, i kjølvannet av koronapandemien, blitt mer aktuelt enn noensinne. Ifølge rapportene fra Eurofound er hjemmekontor og fjernarbeid mest utbredt blant ansatte i bank, finans, forsikring og IT-firmaer.
Her hjemme trådte en revidert forskrift om hjemmekontor i kraft sommeren 2022. Den tydeliggjør blant annet krav til det psykososiale arbeidsmiljøet, og slår fast at de samme reglene for arbeidstid skal gjelde enten du arbeider på jobb eller hjemmefra.
Så langt har ikke spørsmålet om retten til å koble fra blitt satt på dagsordenen i Norge.
EU-parlamentet ber om regler
I flere EU-land foregår det imidlertid et reguleringsarbeid. I 2021 mente også et flertall i EU-parlamentet at det var behov for et regelverk på europeisk nivå om arbeidstakeres rett til å være frakoblet.
Dette har resultert i at arbeidslivets parter på europeisk nivå har startet forhandlinger om en revidert avtale om fjernarbeid. Forhandlingene skal være ferdige til sommeren, og en avtale kan eventuelt gjøres om til et EU-direktiv.
Frankrike først ute
Franske arbeidstakere fikk i 2017, som de første i Europa, en lovfestet rett til å logge av. Definisjonen som brukes på «retten til å koble fra» er mulighet til å frigjøre seg fra arbeidet og avstå fra å lese e-post eller annen jobbkommunikasjon utenfor arbeidstiden.
Siden har Belgia, Italia, Spania, Slovakia og Hellas vedtatt lovgivning som inkluderer retten til å koble fra.
At temaet er satt på den offentlige dagsordenen har dessuten resultert i en rekke tariffavtaler som regulerer forholdet mellom arbeid og fritid, ikke minst i større konserner. Men problemstillingen er ikke ny. Allerede i 2011 ble arbeidsgiver- og arbeidstakersiden i Volkswagen enige om en avtale om bruk av ansattes smarttelefoner.
Hvorfor behov for reguleringer?
Ifølge EU-organet Eurofound er det nå om lag 42 millioner mennesker som har en eller annen form for fjernarbeid eller hjemmekontor i EU-landene. Det er høyt utdannede kvinner i urbane strøk som er mest opptatt av å jobbe hjemme.
Rapportene viser at de som jevnlig jobber hjemme eller et annet sted utenfor arbeidsplassen, har større sannsynlighet for å overstige arbeidstid på 48 timer per uke. Det rapporteres også om større arbeidsintensitet på hjemmekontorene, og en forventning om at man «alltid» er tilgjengelig.
Når kulturen på arbeidsplassen innebærer en forventning om tilgjengelighet, rammer dette kvinner i større grad enn menn, fordi de ofte tar på seg større forpliktelser med familie og barn.
Viktige spørsmål
Uavhengig av eventuelt behov for lovregulering eller avtaler, er det flere spørsmål som både arbeidsgivere og arbeidstakere kan fundere på: Hvor mye av ekstraarbeidet skyldes at man er tilgjengelig? Hvor mye tid går med? Hva er forventningene fra ledelsen og kolleger, hva er «selvforskyldt»?
Så er det også grunn til å spørre om reguleringer er den riktige veien å gå, og eventuelt på hvilken måte. Bedriftskulturer er svært forskjellige, og endringer er avhengig av holdninger, ikke minst fra ledelsen. Dette er en viktig begrunnelse for å inngå avtaler på virksomhetsnivå istedenfor å vedta nasjonale reguleringer som skal omfatte alle.
Det er trolig ikke slik at «one-size fits all». På den andre siden er det svake arbeidslivsorganisasjoner i mange land, og styrken i partsforholdet varierer også mellom sektorer og bransjer. Dette styrker behovet for en eventuell lovregulering.
Økt bevissthet
Målsettingen i mange av de avtalene som er inngått i større konserner er å kombinere fleksibilitet med beskyttelse. Økt bevissthet og påfølgende endring av bedriftskultur har vist seg å være viktig. Ikke minst fordi ledelsen har gått foran med et godt eksempel.
Det dreier seg om enkle tiltak som å la være å sende e-post utenfor normal arbeidstid og å respektere lunsjpauser.
Hva slags skadevirkninger konstant pålogging kan ha for arbeidstakere er en viktig grunn til å diskutere retten til å koble fra, også her hjemme. Foreløpig er det begrenset med forskning på området.
Lenke til rapportene fra Eurofond:
LES OGSÅ:
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?
